Sara (26) og Joachim (30) måtte gi opp å bygge nytt: – Har pusset opp for 5 millioner

– Vi får aldri igjen pengene. Vi må bo her resten av livet.

Sara Mathisen (26) sier det med en liten latter. Men det er litt sant i det og.

60-tallshuset ligger i «sentrum» av Værøy i Lofoten. Sara er butikksjef for den lokale dagligvarehandelen. Joachim jobber som fisker, slik folk her har gjort før ham i hundrevis av år.

Egentlig drømte de om å rive alt og bygge nytt, der farens gamle barndomshjem sto.

Men for bankene er et lån til nybygg i distrikter folk flytter fra ofte dårlig butikk.

– Allerede da vi søkte om det første lånet ble det vanskelig. Det var på 1,3 millioner totalt. Begge hadde penger på BSU, fast inntekt og egenkapital. Likevel ble det et problem. Da tenkte vi at å bygge nytt hus her – vi har ikke en sjanse.

Hadde de derimot ønsket å bygge i en by, kunne det trolig latt seg gjøre. Men det var på Værøy de ville bo.

Løsningen ble å legge alt av tid og penger i det gamle huset. Sara innrømmer at de har ofret mye.

– Med penger vi har lånt, betalt selv og med arbeidstid, er vi på 5 millioner kroner. Vi kunne nok egentlig bygget nytt for samme sum.

Får mindre lån på bygda enn i byen

I dag er det syv år siden de kjøpte 60-tallshuset. De fikk raskt et inntrykk av hva de hadde begitt seg ut på.

– Det første vi tok tak i da vi flyttet inn var septiktanken. Som 20-åring brukte jeg altså 70.000 kroner på kloakk. Det var sure penger som jeg gjerne hadde brukt på noe annet, sier Sara.

Det meste er byttet ut. Bare husets skjelett ble beholdt.

Nå kaller hun det en del av «sjarmen» ved å pusse opp noe gammelt.

Men det er det ikke alle som orker eller har mulighet til. Da kan det være enklere å få lån til å bygge hus i en by, sier Olav Kasland i Forbrukerrådet.

– Den største forskjellen på å bygge i by og på bygda er tomteprisen. Materialer koster det samme. Men hvis huset koster 4 millioner å sette opp, får du mindre igjen på bygda enn i byen. Hvis du ikke kan tape de pengene er du bundet til boligen resten av livet.

Derfor får man kanskje bare låne 3 millioner, selv om huset kan koste en million mer å bygge, forklarer Kasland.

– Det gjør at kravet til egenkapital blir høyt i distriktene, sier han.

På Værøy er det ikke noe salgsmarked å snakke om, dersom man skal selge hus. Siden 60-tallet har antallet innbyggere blitt halvert.

Med dagens 698 innbyggere er det mer tørrfisk enn folk.

– Om vi må selge vil vi aldri få igjen alle pengene. Halvparten, hvis vi er heldige. Da er det syv år med sparing og hardt arbeid som går til spille. Å selge huset vil være å selge sjela, sier Sara.

Sara og Joachim har slik sett gått mot strømmen, selv om det er god bruk for både arbeidsfolk og familier på øya.

Saras far er leder for den største bedriften på Værøy. Han mener de stadig går glipp av folk som egentlig kan tenke seg å bli.

– Får beskjed om å flytte til Bodø

I dag er Arne Mathisen avhengig av å hente arbeidskraft til bygda. Mer enn halvparten av hans ansatte i Lofoten Viking kommer ikke herfra, men flere har sagt at de ønsker å bosette seg.

– I distriktene er ikke boligene høyt priset. Likevel vet jeg av mange ansatte og andre som har vært i banken og fått blankt avslag. De får beskjed om å flytte til Bodø for å få lån, sier Arne Mathisen.

Skulle de få grønt lys fra banken, kan det også være vanskelig å finne en tomt. Eldre hus kommer også sjelden for salg. Hvert tredje hus eies som sekundærbolig, og mange av dem brukes som hytte.

For å skaffe tak over hodene har Mathisen kjøpt, restaurert, leid lokalt og hos turistnæringen, men det er likevel ikke nok.

Nå vurderer han å bygge en brakkerigg.

– Boligmarkedet gjør jobben som bedriftsleder komplisert. På Finn ligger det ikke ute noen ting. Vi ønsker jo stabil arbeidskraft og gjerne familier. Men de fleste vil jo ikke bo i en brakkerigg over tid. Det er en stor utfordring.

De siste 20 årene er det registrert tre nye hus på Værøy, ifølge en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge kommunen er ikke tallene oppdaterte, siden det er etterslep på innrapporteringen.

Likevel er det færre nye hus her enn de fleste andre stedene i landet.

Ordfører Susan Berg Kristiansen innrømmer at kommunen ikke har gjort nok.

Hun sier de vil forsøke å skaffe flere tomter til veie, men skal det bli nye hus på Værøy må folk også få byggelån.

– Husbanken kunne ha lempet på kravene til egenkapital for å få boligbygging i distriktene. Nå har det vært motsatt. Har man ønsket å bygge i distriktene, så har kravet til egenkapital vært høyere enn om man vil bygge i by.

Dersom man velger å kjøpe gammelt og pusse opp isteden, som Sara og Joachim, kommer det andre krav i tillegg. Som til vilje og gjennomføringskraft.

All ferie og fritid er bygget inn i huset, forteller Sara.

– Vi har holdt på siden vi flyttet inn, og tatt rom for rom og prosjekt for prosjekt. Betalt litt ned på lånet undervegs. Lånt litt mer, betalt litt ned og så lånt litt igjen. Prioritert bort goder, som ferie, og heller brukt pengene på tapet, gulv, isolasjon og strøm.

– Hva mener du skal til for at flere skal bosette seg i distriktene?

– Slik det er i dag betaler man kanskje litt for dyrt for et hus som har omfattende behov for renovering. Man må veie om det er verdt det eller ikke. For vår del har det vært det, men det har vært en lang vei å gå.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.