Sara (26) og Joachim (30) måtte gi opp å bygge nytt: – Har pusset opp for 5 millioner

I en av kommunene der det bygges færrest boliger, fikk Sara og Joachim knapt lån til å kjøpe et gammelt, forfallent hus.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

FIKK IKKE LÅN, MEN GA SEG IKKE: Sara Mathisen og samboeren Joachim Christensen skjønte fort at de ikke ville få låne til å bygge nytt på tomta til det gamle huset. Men å renovere det skrøpelige bygget skulle vise seg å bli kostbart.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

– Vi får aldri igjen pengene. Vi må bo her resten av livet.

Sara Mathisen (26) sier det med en liten latter. Men det er litt sant i det og.

60-tallshuset ligger i «sentrum» av Værøy i Lofoten. Sara er butikksjef for den lokale dagligvarehandelen. Joachim jobber som fisker, slik folk her har gjort før ham i hundrevis av år.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Værøy er en øykommune ytterst i Lofoten i Nordland fylke.

Foto: Ole-Fredrik Lambsertsen/NRK

Egentlig drømte de om å rive alt og bygge nytt, der farens gamle barndomshjem sto.

Men for bankene er et lån til nybygg i distrikter folk flytter fra ofte dårlig butikk.

– Allerede da vi søkte om det første lånet ble det vanskelig. Det var på 1,3 millioner totalt. Begge hadde penger på BSU, fast inntekt og egenkapital. Likevel ble det et problem. Da tenkte vi at å bygge nytt hus her – vi har ikke en sjanse.

Sara Mathisen, Joachim Christensen og barna

Samboerne Joachim Christensen (30) og Sara Mathisen (26) med sine to barn.

Hadde de derimot ønsket å bygge i en by, kunne det trolig latt seg gjøre. Men det var på Værøy de ville bo.

Løsningen ble å legge alt av tid og penger i det gamle huset. Sara innrømmer at de har ofret mye.

– Med penger vi har lånt, betalt selv og med arbeidstid, er vi på 5 millioner kroner. Vi kunne nok egentlig bygget nytt for samme sum.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

– Standarden var stort sett fra 60-tallet. Vi startet på scratch og har gjort vesentlige forandringer på nesten hele huset, sier Sara.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

Får mindre lån på bygda enn i byen

I dag er det syv år siden de kjøpte 60-tallshuset. De fikk raskt et inntrykk av hva de hadde begitt seg ut på.

– Det første vi tok tak i da vi flyttet inn var septiktanken. Som 20-åring brukte jeg altså 70.000 kroner på kloakk. Det var sure penger som jeg gjerne hadde brukt på noe annet, sier Sara.

Det meste er byttet ut. Bare husets skjelett ble beholdt.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Sara var 19 år og Joachim 23 da de skjønte at de ikke fikk bygge nytt, men måtte pusse opp det gamle huset.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK
Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Fra loft til kjeller har de tatt vegger ned, for så å sette opp nye. Bare da tilbygget ble satt opp, flyttet de ut for en periode. Begge har også fulltidsjobber.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK
Sara Mathisen og samboeren Joachim Christensen gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Det eneste som står igjen av det originale kjøkkenet er bærebjelken i midten av rommet.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK
Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

– Jeg har tenkt at hvis jeg skal bo her ute, så er dette en veldig fin plass. Det er en fin tomt, langt fra vegen. Man kan slippe unger rett ut for å leke, sier Sara.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK
Værøy i Lofoten.

Hver tredje bolig på Værøy er i dag en sekundærbolig, og det er ingen hus til salgs eller leie på internett. Et glissent boligmarked gjorde det tilnærmet umulig for Sara og Joachim å å få byggelån her.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

Nå kaller hun det en del av «sjarmen» ved å pusse opp noe gammelt.

Men det er det ikke alle som orker eller har mulighet til. Da kan det være enklere å få lån til å bygge hus i en by, sier Olav Kasland i Forbrukerrådet.

– Den største forskjellen på å bygge i by og på bygda er tomteprisen. Materialer koster det samme. Men hvis huset koster 4 millioner å sette opp, får du mindre igjen på bygda enn i byen. Hvis du ikke kan tape de pengene er du bundet til boligen resten av livet.

Derfor får man kanskje bare låne 3 millioner, selv om huset kan koste en million mer å bygge, forklarer Kasland.

– Det gjør at kravet til egenkapital blir høyt i distriktene, sier han.

På Værøy er det ikke noe salgsmarked å snakke om, dersom man skal selge hus. Siden 60-tallet har antallet innbyggere blitt halvert.

Med dagens 698 innbyggere er det mer tørrfisk enn folk.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Det hører til sjeldenhetene at et hus på Værøy legges ut for salg.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

– Om vi må selge vil vi aldri få igjen alle pengene. Halvparten, hvis vi er heldige. Da er det syv år med sparing og hardt arbeid som går til spille. Å selge huset vil være å selge sjela, sier Sara.

Sara og Joachim har slik sett gått mot strømmen, selv om det er god bruk for både arbeidsfolk og familier på øya.

Saras far er leder for den største bedriften på Værøy. Han mener de stadig går glipp av folk som egentlig kan tenke seg å bli.

Arne Mathisen er daglig leder i Lofoten Viking på Værøy i Lofoten, der de produkserer både tørrfisk, pelagisk og hvit fisk.

Arne Mathisen er daglig leder i Lofoten Viking på Værøy i Lofoten, der de produserer både tørrfisk, pelagisk og hvit fisk.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

– Får beskjed om å flytte til Bodø

I dag er Arne Mathisen avhengig av å hente arbeidskraft til bygda. Mer enn halvparten av hans ansatte i Lofoten Viking kommer ikke herfra, men flere har sagt at de ønsker å bosette seg.

I distriktene er ikke boligene høyt priset. Likevel vet jeg av mange ansatte og andre som har vært i banken og fått blankt avslag. De får beskjed om å flytte til Bodø for å få lån, sier Arne Mathisen.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

– Særlig etter at vi fikk unger, må hjemmet fungere i hverdagen. Da er det viktig at man ikke fryser på føttene fordi det ikke er godt nok isolert. Vi har fått en helt ny hverdag nå, sier Sara.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

Skulle de få grønt lys fra banken, kan det også være vanskelig å finne en tomt. Eldre hus kommer også sjelden for salg. Hvert tredje hus eies som sekundærbolig, og mange av dem brukes som hytte.

For å skaffe tak over hodene har Mathisen kjøpt, restaurert, leid lokalt og hos turistnæringen, men det er likevel ikke nok.

Nå vurderer han å bygge en brakkerigg.

– Boligmarkedet gjør jobben som bedriftsleder komplisert. På Finn ligger det ikke ute noen ting. Vi ønsker jo stabil arbeidskraft og gjerne familier. Men de fleste vil jo ikke bo i en brakkerigg over tid. Det er en stor utfordring.

De siste 20 årene er det registrert tre nye hus på Værøy, ifølge en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge kommunen er ikke tallene oppdaterte, siden det er etterslep på innrapporteringen.

Ordfører Susan Berg Kristiansen i Værøy kommune.
Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

Likevel er det færre nye hus her enn de fleste andre stedene i landet.

Ordfører Susan Berg Kristiansen innrømmer at kommunen ikke har gjort nok.

Hun sier de vil forsøke å skaffe flere tomter til veie, men skal det bli nye hus på Værøy må folk også få byggelån.

– Husbanken kunne ha lempet på kravene til egenkapital for å få boligbygging i distriktene. Nå har det vært motsatt. Har man ønsket å bygge i distriktene, så har kravet til egenkapital vært høyere enn om man vil bygge i by.

Dersom man velger å kjøpe gammelt og pusse opp isteden, som Sara og Joachim, kommer det andre krav i tillegg. Som til vilje og gjennomføringskraft.

Sara Mathisen har pusset opp for å bo på Værøy i Lofoten.

Til sommeren skal Sara og Joachim male huset, men først må de bli enige om fargen.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

All ferie og fritid er bygget inn i huset, forteller Sara.

– Vi har holdt på siden vi flyttet inn, og tatt rom for rom og prosjekt for prosjekt. Betalt litt ned på lånet undervegs. Lånt litt mer, betalt litt ned og så lånt litt igjen. Prioritert bort goder, som ferie, og heller brukt pengene på tapet, gulv, isolasjon og strøm.

– Hva mener du skal til for at flere skal bosette seg i distriktene?

– Slik det er i dag betaler man kanskje litt for dyrt for et hus som har omfattende behov for renovering. Man må veie om det er verdt det eller ikke. For vår del har det vært det, men det har vært en lang vei å gå.

Sjekk din kommune - andel nye boliger de siste 20 årene

Her er kommunene med høyest andel boliger bygd de siste 20 årene

Tabell en av en
KommuneArbeidsledighet i prosent
Ullensaker49 %
Svalbard og Jan Mayen47 %
Time41 %
Sola39 %
Klepp38 %

Hei!

Har du noe på hjertet etter å ha lest om Sara og Joachim?

Ta gjerne kontakt med meg eller en av mine kolleger.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

Skoleklasse med bare seks elever igjen

Tanja er den einaste jenta i klassa som har flytta heim

Nær ein av tre norske kommunar hadde 20 eller færre fødslar i fjor. Barnekull som ikkje er store nok til å fylle eit enkelt klasserom, i ei heil kommune.

Familien Selvaag flyttet fra Oslo til Lillehammer.

Forskning viser at koronalivet er bedre i distriktet: – Det ble kvelende å være i Oslo

De drømte om mer luft og natur, og mindre nedstengt by. En ny studie slår fast at folk i storbyen har slitt mest.

Truls Bernhardsen vil helst bli buande i Kariel i Finnmark

Dei fleste bygdeungdom er som Truls. Dei vil bu, leve og døy på bygda.

Det er ikkje slik at alle bygdeungdommar vil flytte til byen. Fleirtalet vil helst bli buande på bygda, viser ei fersk undersøking. Men dei stiller nokre krav.

Marja-Elina Ballovara Varsi

Legestudenten Marja er like viktig for helsen som for et truet språk

Marja-Elina Varsi har gjort som tusenvis av andre samer: Flyttet fra bygda til byen. Nå håper ordføreren i hjemkommunen at hun kommer tilbake.

Sunniva Antonsen Remmen (26) er finansanalytiker og jobber fra Træna, hvor hun er fra.

Sunniva jobber med finans for San Francisco-selskap fra øy med 400 innbyggere

Hun begynte med hjemmekontor hos foreldrene da pandemien brøt ut. Nå har Sunniva Antonsen Remmen (26) kjøpt seg hus på Træna.

Mathilde Leivseth, den store folkevandringa, hamarøy, befolkningsfremskriving, telemarksforskning, ssb.

SSB mener Mathildes (20) hjemkommune skal vokse – forsker mener det er en grov bom

SSB spår vekst i folketallet i Hamarøy og mange andre kommuner i distriktene de neste 20 årene. Forsker mener SSB tar systematisk feil og mener de vil få en mye større nedgang.

innvandring-vang-040321

Anna og Piotr har vore med på å berge folketalet på bygda, men no snur det

No stansar innvandringa opp, og det kan få alvorlege følgjer for distriktskommunar.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Sara og Joachim måtte gi opp å bygge nytt: – Har pusset opp for 5 millioner

I en av kommunene der det bygges færrest boliger, fikk Sara og Joachim knapt lån til å kjøpe et gammelt, forfallent hus.

Iselin Nybø

Berre ti søkte på departementsjobbar som var meint for folk frå distrikta

Det kom færre søkarar enn normalt då Næringsdepartementet gjorde det mogleg å søka på departementsjobb,