SSB mener Mathildes (20) hjemkommune skal vokse – forsker mener det er en grov bom

SSB spår vekst i folketallet i Hamarøy og mange andre kommuner i distriktene de neste 20 årene. Forsker mener SSB tar systematisk feil og mener de vil få en mye større nedgang.

Mathilde Leivseth, den store folkevandringa, hamarøy, befolkningsfremskriving, telemarksforskning, ssb.

Hamarøy for alltid: Mathilde Leivseth er fast bestemt på å bo hele livet i Hamarøy. Hun skulle ønske at flere av dem som reiser ut, velger å komme tilbake.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Mathilde Leivseth (20) bor i en kommune som Statistisk sentralbyrå mener vil få et høyere folketall i fremtiden.

Hamarøy – en typisk distriktskommune i naturskjønne omgivelser.

Her har 20-åringen bodd fra barnsben av. Hun har allerede tatt valget om at det er akkurat her hun ønsker å bo.

Det året hun ble født, bodde det nesten 2000 mennesker i Hamarøy kommune.

– Det har jo vært livet mitt, det er her jeg har vokst opp. Man blir på en måte noen her, man føler at man har en rolle i det lille samfunnet.

Siden Mathilde ble født har de blitt 200 færre innbyggere i kommunen, men SSB tror på vekst de neste 20 årene.

– Det betyr kjempemasse. Det betyr jo at det er noe å komme hjem til, sier hun.

Mathilde er i dag 20 år gammel. Selv om noen av Mathildes jevnaldrende fortsatt bor i Hamarøy, frykter kommunen at mange av dem som flytter ut ikke flytter tilbake.

Mener SSB bommer systematisk

Annethvert år kommer SSB med nasjonale befolkningsfremskrivninger.

Fra 2020 til 2040 har SSB beregnet en vekst på 3 prosent i Hamarøy. Men hos Telemarksforskning har de anslått at folketallet går ned med 25 prosent.

De siste 25 år har seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning forsket på regional utvikling. Han mener SSB gir et altfor optimistisk bilde både i Hamarøy og andre distriktskommuner.

Knut Vareide, Telemarksforskning, den store folkevandringa

Å spå fremtidens befolkning er ingen enkel oppgave. Telemarksforskning mener utflyttingen fra distriktskommunene vil gå mye fortere enn hva SSB tror.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

– Jeg mener SSB bommer systematisk i de minst sentrale kommunene. Vi har en fasit for 2020 allerede. Det viser seg at det er mye større nedgang i de minst sentrale kommunene enn SSB hadde i sin framskriving, sier han.

Vareide mener det er uheldig om kommunene lener seg på tall som ikke treffer godt nok.

– Hvis kommunene bygger politikken på urealistiske forutsetninger vil de gjøre feil investeringer og feil politikk. Vi mener at tallene fra SSB gir en altfor positiv utvikling for mange distriktskommuner.

Vareide har også tidligere signalisert at folketallet i distriktene stuper fortere enn ventet.

I disse kartene kan du se forskjellene mellom SSB og Telemarksforskning. Kommuner som er markert i blått viser at befolkningen øker. Kommuner markert i rødt vil få nedgang i folketallet.

SSB, Telemarksforskning

Dette kartet viser SSB sine prognoser for befolkningsutvikling i Norge i perioden 2020-2040. Fargene viser grader av befolkningsendring hvor blå er sterk vekst og rød er sterk nedgang.

SSB, Telemarksforskning

Dette kartet viser Telemarksforskning sine prognoser for befolkningsutvikling i Norge i perioden 2020-2040. Fargene viser grader av befolkningsendring hvor blå er sterk vekst og rød er sterk nedgang.

Du kan se flere alternativer på Telemarksforsknings nettsider.

Vareides prognoser treffer i Hamarøy

I 2020 ble nye Hamarøy kommune etablert etter kommunesammenslåing med halve Tysfjord.

Samme år fikk kommunen en rapport som kan ha gitt et blikk inn i fremtidens Hamarøy.

Tallene var nedslående.

– Dessverre må vi si at prognosene for det første året slo jo til. Det er kanskje et riktig bilde Telemarksforskning beskriver, det må man forholde seg til, sier ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

Den positive befolkningsveksten SSB mente de skulle få de 20 årene, var brått snudd til en dramatisk nedgang i folketallet.

Hamarøy, ordfører, sp, britt kristoffersen

Ordfører Britt Kristoffersen sier det var en vanskelig overgang å ta inn over seg at de kanskje ikke ville få den veksten som SSB har spådd.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Det ble en grell kontrast for ordføreren. SSB sa jo at de skulle bli flere – ikke færre?!

Hvor store er utfordringene?

– Færre betyr også en mer krevende økonomi. Vi må planlegge ut fra et bilde der vi ikke får mer, men mindre inntekter og et mer krevende utgiftsbehov, sier Kristoffersen.

Ordføreren mener det er viktig at de vet nok til å gjøre et riktig valg om hvilke tall de skal planlegge ut fra. Hun skulle gjerne sett at årsaken til de svært ulike prognosene kom bedre frem.

– Det handler om å ikke overdrive inntektene og å ikke underdrive utgiftene. Det er mest ansvarlig å planlegge ut fra det verste alternativet.

Det er spesielt distriktskommuner i Nord-Norge, på Vestlandet og i Innlandet Vareide mener variasjonene er størst. For flere andre kommuner i Nordland er historien den samme.

Totalt gir det også en lavere befolkningsvekst for fylket som helhet, enn hva SSB har beregnet.

SSB: – Treffer relativt godt

Selv om kartet viser at SSB er mer optimistiske enn Telemarksforskning, mener de selv at de treffer godt.

Forsker Stefan Leknes i SSB er blant de i Norge med best kunnskap innenfor befolkningsfremskriving og har hovedansvar for SSBs befolkningsfremskrivninger.

Stefan Leknes, forsker, regionale framskrivinger

Stefan Leknes, forsker, regionale framskrivinger

Foto: SSB

Mens SSB bruker historiske flyttetall for å si noe om fremtiden, bruker Telemarksforskning arbeidsplassvekst og sentralitet for å spå utviklingen i årene fremover.

– Vi bruker historien som læremester for å si noe om hvordan vi tror det vil bli fremover. Da har man egentlig fått med alle drivere som har påvirket flytting i den perioden, til å bestemme flyttingen fremover, sier Leknes.

Forskjellene mellom SSB og Telemarksforskning vises først og fremst i de minst sentrale kommunene, men også i fylkesoversikten for Nordland kommer forskjellene frem.

– Må suppleres med lokal kunnskap

Verken Telemarksforskning eller SSB sitter med en fasit for fremtiden.

For Stefan Leknes i SSB er det viktig å poengtere at tallene er usikre og at fremskrivinger er et redskap hvor man også må ta med lokal kunnskap i vurderingene.

– Vi prøver å være tydelige på at beregningene er usikre. De må tolkes som brede tendenser. Ofte sitter kommunene på overlegen kunnskap om lokale forhold. Det gjelder særlig planer fremover som kan ha innvirkning på befolkningsutviklingen.

Han oppfordrer kommunene til å bruke tallene som et utgangspunkt. Det er også Vareide enig i:

– Kommunene burde ta fremskrivingene med ei klype salt. Jeg tror at folk undervurderer usikkerheten i dem.

Regjeringen ser også at tallene spriker

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier at SSB er en av flere viktige kilder for regjeringen når de skal stake ut politikken.

Linda Helleland

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier at de også ser at det er sprikende tall i fremskrivingene fra ulike aktører.

Helleland er tydelig på at fremskrivingene er nettopp fremskrivinger, og at de ikke representerer faktakunnskap om hvordan ting vil bli.

– Vi bruker mange undersøkelser, mange rapporter, så ser vi at de spriker. Vi kan ikke si at noe av det er et faktum, men de gir oss en idé om hvordan utviklingen i Norge kommer til å være videre.

Helleland mener eksempelet fra Hamarøy er en god illustrasjon på usikkerheten som ligger i fremskrivingene.

– Derfor tror jeg det er viktig for lokalpolitikere å bruke lokalkunnskapen og bruke flere kilder for å planlegge fremtiden.

– En ekstra boost for å ta tak i ting

Det er vanskelig å finne ut hva som er god og riktig politikk, i all den tid innbyggertallet går ned, mener Hamarøy-ordføreren.

Nå er hun usikker på om de får regnestykket til å gå opp i fremtiden.

– Vi har en krevende økonomi fra før. Nå skal vi planlegge i et bilde der det blir færre innbyggere og mindre inntekter til kommunen. Vi må ha realistiske bilder på verden, så blir det kanskje en ekstra boost for å ta tak i ting.

Hei!

Har du noe på hjertet etter å ha lest denne saken? Send meg gjerne dine innspill!

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK

Sammen lager vi saker om hvordan folk i Norge flytter på seg, hva det gjør med samfunnet vårt og hva fremtiden vil bringe.

Vi blir glade for å høre fra andre som synes dette er spennende og meningsfulle tema.

Skoleklasse med bare seks elever igjen

Tanja er den einaste jenta i klassa som har flytta heim

Nær ein av tre norske kommunar hadde 20 eller færre fødslar i fjor. Barnekull som ikkje er store nok til å fylle eit enkelt klasserom, i ei heil kommune.

Familien Selvaag flyttet fra Oslo til Lillehammer.

Forskning viser at koronalivet er bedre i distriktet: – Det ble kvelende å være i Oslo

De drømte om mer luft og natur, og mindre nedstengt by. En ny studie slår fast at folk i storbyen har slitt mest.

Truls Bernhardsen vil helst bli buande i Kariel i Finnmark

Dei fleste bygdeungdom er som Truls. Dei vil bu, leve og døy på bygda.

Det er ikkje slik at alle bygdeungdommar vil flytte til byen. Fleirtalet vil helst bli buande på bygda, viser ei fersk undersøking. Men dei stiller nokre krav.

Marja-Elina Ballovara Varsi

Legestudenten Marja er like viktig for helsen som for et truet språk

Marja-Elina Varsi har gjort som tusenvis av andre samer: Flyttet fra bygda til byen. Nå håper ordføreren i hjemkommunen at hun kommer tilbake.

Sunniva Antonsen Remmen (26) er finansanalytiker og jobber fra Træna, hvor hun er fra.

Sunniva jobber med finans for San Francisco-selskap fra øy med 400 innbyggere

Hun begynte med hjemmekontor hos foreldrene da pandemien brøt ut. Nå har Sunniva Antonsen Remmen (26) kjøpt seg hus på Træna.

Mathilde Leivseth, den store folkevandringa, hamarøy, befolkningsfremskriving, telemarksforskning, ssb.

SSB mener Mathildes (20) hjemkommune skal vokse – forsker mener det er en grov bom

SSB spår vekst i folketallet i Hamarøy og mange andre kommuner i distriktene de neste 20 årene. Forsker mener SSB tar systematisk feil og mener de vil få en mye større nedgang.

innvandring-vang-040321

Anna og Piotr har vore med på å berge folketalet på bygda, men no snur det

No stansar innvandringa opp, og det kan få alvorlege følgjer for distriktskommunar.

Sara Mathisen og samboeren Joachim gikk mot strømmen da de satset all tid og penger på å pusse opp et gammelt hus på Værøy i Lofoten.

Sara og Joachim måtte gi opp å bygge nytt: – Har pusset opp for 5 millioner

I en av kommunene der det bygges færrest boliger, fikk Sara og Joachim knapt lån til å kjøpe et gammelt, forfallent hus.

Iselin Nybø

Berre ti søkte på departementsjobbar som var meint for folk frå distrikta

Det kom færre søkarar enn normalt då Næringsdepartementet gjorde det mogleg å søka på departementsjobb,