Darrell Cannon i Chicago
Foto: Kristian Aanensen / NRK

Terrorisert til tilståelse

CHICAGO (NRK): Banket, slått, svimerket og utsatt for falske henrettelser. Til slutt orket ikke Darrell Cannon mer av Chicago-politiets sadistiske og rasistiske terror. Det kostet ham 24 år av livet.

2. november 1983:

Darrell Cannon blir vekket av at det hamrer på døra. Den da 29 år gamle svarte kriminelle gjenglederen skjønner med en gang at han er i problemer og løper og gjemmer seg i skapet. Det er tre menn fra politiet i Chicago som vil inn. De raserer leiligheten som Darrell deler med kona og deres 9 år gamle sønn.

Til slutt finner de ham og gir klar og tydelig beskjed om at han er mistenkt i drapet på en lokal doplanger.

Men Darrell nekter.

Banket og slått

– Dette er den mest sadistiske og rasistiske av de tre, Peter Dignan. Det er han som putta hagla i munnen min. Han her, Charles Grunhard er død, mens han tredje, John Byrne, er den dummeste av de tre. Han er nå en alkoholiker.

Darrell Cannon står på kontoret til People Law Office i Chicago og peker på strektegningene han laget noen dager etter den skjebnesvanger novemberdagen for 33 år siden.

24 av de årene har han sittet fengslet. Dømt for et drap han tilstod etter grove overgrep og tortur på et øde industriområdet sør for Chicago.

– Det var bare en liten dam og noen gamle jernbanespor der ute. «Her kan ingen høre deg skrike», fortalte de meg.

De tre politimennene som hadde hentet Darrell denne dagen var beryktet for sin terrorisering av svarte. Darrell var på ingen måte noen engel, og hadde akkurat sluppet ut fra en 13 år lang drapsdom da han fikk livet sitt snudd på hode.

Ladet hagla

Darrell Cannons fire strektegninger

Få dager etter at Darrell Cannon ble banket opp av politiet, tegnet han hva som skjedde.

– De dro meg ut av bilen, og plasserte meg på bakken med håndjern på ryggen. Jeg kunne bare høre at de ladet en hagle før de presset den opp i munnen min så leppa sprakk og flere tenner ble knust. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø, men jeg nektet for alt de påstod jeg hadde gjort.

– Til slutt ropte den ene av de tre: Blås huet av den jævla nigger'n. Jeg lukket øynene og hørte et klikk. De hadde tatt ut patronen.

– Tre ganger gjennomførte de en falsk henrettelse, og hver gang var jeg sikker på at nå skjer det.

Fra klokken 7 om morgenen til klokken 15 holdt de på, men til slutt gikk de tre lei av å banke opp og late som de henrettet ham, og fant noen enda mer sadistiske måter å torturere Darrell på.

Elektriske støt

– De plasserte meg i baksetet på politibilen og dro av meg buksa og underbuksa. Så fant de frem en elektrisk svimerker, en slik de bruker på kuer, og ga meg elektriske støt på testiklene.

– Smertene var helt utholdelige og det føltes som om alle innvollene mine stod i full fyr. Til slutt orket jeg ikke mer, og sa akkurat det de ville at jeg skulle si.

I rettssaken som fulgte ble Darrell dømt til livstid uten at det ble lagt frem noen form for bevis eller at noen vitner kunne knytte ham til drapet. Kun en tilståelse.

For utrolig som det enn høres ut, Darrells opplevelser er ikke enestående.

130 tilfeller

Politiet i Chicago hadde nemlig opprettet en egen spesialgruppe, Midnight Crew, som mishandlet og torturerte svarte til tilståelser. Alt direkte ledet av politisjefen, Jon Burge, mellom 1972 og 1991.

– Vi har dokumentert over 130 svarte menn som har blitt torturert av Burge og hans menn, sier Flint Taylor, som er Darrells advokat. Han har jobbet med rasistisk motiverte saker i Chicago i et halvt århundre.

Flint Taylor viser frem torturredskap i Chicago

Darrells advokat, Flint Taylor, viser frem flere av de torturredskapene politiet i Chicago har brukt på fanger. Blant annet en elektrisk svimerker.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Så mye større er sannsynlighet for livstid for en ikke-voldelig forbrytelse hvis du er svart

Delstat

Større sannsynlighet for svarte enn hvite

Illinois

33,25 ganger størrre sannsynlighet

Louisiania

23,1 ganger størrre sannsynlighet

Føderale fengsler

20,38 ganger størrre sannsynlighet

Oklahoma

17,97 ganger størrre sannsynlighet

Florida

7,94 ganger størrre sannsynlighet

Mississippi

6,02 ganger størrre sannsynlighet

Sør-Carolina

5,25 ganger størrre sannsynlighet

KILDE: ACLU

Tall fra 2012

For Chicago-politiet har dype rasistiske røtter.

– Jeg startet for nesten 50 år siden. Da jobbet jeg med politiets henrettelse på den svarte lederen for Black Panther Party, Fred Hampton. Så fortsatte jeg å jobbe med politiets torturofre og jeg jobber fortsatt med svarte som blir drept av politiet her i byen. De videoene vi nå ser av politivold, er noe som har skjedd lenge her i Chicago. Forskjellen er bare at nå finnes det håndfaste bevis.

500 drap i år

Fortsatt preges Chicago av høye drapstall.

Men selv om de nærmer seg 500 så langt i år, og troner på toppen blant USAs 100 største byer, ifølge New York Times, er det mindre sannsynlig å bli drept i dag enn det var da Darrell var ung.

Drapshistorikk Chicago

Det er fortsatt ett stykke igjen til toppårene 1974 og 1992, men Chicago er den byen i USA med flest drap så langt i år.

Foto: Tom Bob Peru Aronsen / Grafikk

Politiet i Chicago har i mange år slitt med manglende tillit i spesielt de fargede delene av befolkningen, og mange har pekt på nettopp dette som en av hovedårsakene til problemene i Chicago.

Etter drapet på den svarte tenåringen Laquan McDonald i 2014 ble det satt i gang flere store evalueringer av politietaten. En av dem konkluderte med at «politiet i Chicago ikke har noen respekt for privatlivene til fargede mennesker i byen», skriver CNN.

Mer enn to tiår etter avsløringene om Midnight Crew.

– Problemet er at ingen politimenn blir straffet, og politiet selv ikke ønsker å bidra med å oppklare disse drapene. Så de mangler all troverdighet når det gjelder å finne frem til sannheten, og dessverre så virker det som om de tror de er hevet over loven, sier Locke Bowman, som leder lovavdelingen ved Northwestern University i Chicago. Og han deler synet knyttet til den manglende tilliten politiet har.

– Chicago er en veldig delt by. Det er mange store milliardinvesteringer og mange som tjener gode penger i dagens system, men i mange av de fattigste områdene og mange av de områdene der fargende mennesker bor, er det mange som ikke opplever å ha noen tillit til hvordan politiet og myndighetene håndterer situasjonen.

Darrell Cannon i Chicago

To av dem som torturerte Darrell lever fortsatt i Chicago, og han har møtte dem på gata.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Splitta USA

The anger [in the black community] is real; it is powerful; and to simply wish it away, to condemn it without understanding its roots, only serves to widen the chasm of misunderstanding that exists between the races. In fact, a similar anger exists within segments of the white community.

Senator Barack Obama i Philadelphia, 18. mars 2008

Alle presidenter har måttet svare på spørsmål knyttet til forskjeller i befolkningen, men få har nok hatt like mye å gjøre med dette som Barack Obama.

Hans åtte år i Det hvite hus har trolig delt USA mer enn noen annen presidentperiode. Forskjellene mellom fattige og rike har økt, og folkebevegelser som Black Lives Matter har fått fotfeste. Samtidig som antallet hvite selvforsvarsgrupper har skutt i været.

En fersk meningsmåling viser dette skillet, der halvparten av den svarte befolkningen mener Obama har bedret forholdene mellom svarte og hvite i USA, mens en tredel av de hvite mener at Obama faktisk har gjort ting verre.

Tydeligst kommer dette kanskje frem i diskusjonene rundt de mange politidrapene de siste årene.

For drapene på Michael Brown i Ferguson, Eric Garner i New York, 12 år gamle Tamir Rice i Cleveland og Keith Lamont Scott i Nord-Carolina er langt fra unike.

Det er nemlig 21 ganger mer sannsynlig at du blir skutt av politiet hvis du er en svart tenåring, enn hvis du er hvit, viser tall fra FBI.

I en sjuårsperiode frem til 2012 var det nesten to tilfeller i uken hvor en hvit politimann tok livet av en svart person. Det går frem av statistikk over «justifiable homicides», altså det som karakteriseres som forsvarlige drap.

Tilfellene handler i stor grad om personer der politiet skyter etter selv å ha blitt truet.

«Tillit finnes ikke engang i ordlista»

Kofi Ademola i Black Lifes Mater Chicago

Kofi Ademola er skuffet over Barack Obama og det han har gjort for Chicago.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Og få steder er det så tydelig som sør i Chicago.

– Tillit er ikke engang i ordlista, sier Kofi Ademola, han er en del av Black Lifes Matter i Chicago, og har lenge kjempet for svartes rettigheter i byen.

– Så lenge politimennene som gjør dette ikke blir straffet, finnes det ingen grunn til å begynne å snakke om tillit. Politiet i Chicago er en okkupasjonsstyrke som bare passer på sine egne og sine egne interesser. De er ikke her for skape rettferdighet eller for å ta vare på vanlige folk, sier mannen som tidligere jobbet aktivt for Obama, men som så mange andre har blitt skuffet over hva han har fått til.

– Dessverre har ikke Obama brydd seg noe om hvordan tingene har utviklet seg i hjembyen.

For fortsatt er det tydelige forskjeller mellom det hvite Amerika og det svarte Amerika.

Siden 1950-årene har tallet på arbeidsledige blant svarte menn over tjue år vært dobbelt så høyt som blant hvite i samme aldersgruppe.

Gjennomsnittlig årslønn i en heltidsstilling er 52.000 dollar for hvite menn mot 35.000 dollar for svarte, og 40 prosent av svarte barn vokser opp i fattigdom.

Chicago

Chicago er en veldig delt by, der mange nyter godt av milliardinvesteringene som gjøres i byen, mens enkelte deler av befolkningen lever i stor fattigdom.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Aldri straffet

Jon Burge

Jon Burge hever fortsatt sin politipensjon og lever et tilbaketrukket liv i Florida.

Foto: Steve Nesius / Ap

Tidligere politisjef Jon Burge fikk sparken i 1993, og måtte ikke selv stå til ansvar for ugjerningene hans Midnight Crew stod for, men han ble i 2010 arrestert og dømt for å hindret politiet i deres arbeid i forbindelse med en av sakene til de mange ofrene. Han sonet til slutt fire og ett halvt år og slapp ut i 2014.

Peter Dignan og John Byrne har verken svart på NRKs eller andres mediehenvendelser, og de har aldri måttet stå til rette for de ugjerningene de gjorde. De har hele tiden benyttet seg av det femte grunnlovstillegget som fritar et vitne i å uttale seg om ting som kan kriminalisere en selv.

Dignan og Byrne bor fortsatt i Chicago, og Darrell har møtt på de to etter at han slapp ut av fengsel i 2007. Sjefen selv, John Burge, hever fortsatt sin politipensjon i Florida.

– Jeg hater politimennene, og jeg hater luften de puster. Jeg vil alltid hate dem, og ønsker dem ikke noe annet enn ondt. Det verste av det verste. Det er det eneste jeg ønsker for dem, sier den nå 66 år gamle mannen, som til slutt fikk sin unnskyldning fra myndighetene i byen.

I dag er hans opplevelser en del av pensum for 8.- og 9.-klassinger på skolene i Chicago, og selv fikk han 100.000 dollar i oppreisning og en beklagelse fra ordføreren i byen.

Men like etter ble det kjent at myndighetene i Chicago trolig hadde holdt tilbake informasjon knyttet til drapet på Laquan McDonald til etter ordførervalget. Nylig avslørte den engelske avisen The Guardian at politiet fortsatt banker opp svarte mennesker og holder dem fengslet uten tilgang til advokat.

Tillit er en skjør ting i Chicago.