Eric Garner ble kvalt til døde av en politimann etter å ha solgt sigaretter på gata i
Foto: ApI august ble 18 år gamle Michael Brown skutt og drept av politiet i Ferguson.
Foto: Anonymous / Ap12 år gamle Tamir Rice ble skutt og drept av politiet i Cleveland.
Foto: Ap17 år gamle Trayvon Martin ble drept i 2012 av en frivillig vakt i nabolaget.
Foto: ApI høst har rasemotsetningene i USA blitt veldig tydelige. Når folk har tatt til gatene og ropt «Can’t Breathe» i New York og vist håndflatene sine i Ferguson, så er det et resultat av mange år med frustrasjon og sinne.
Drapene på Michael Brown i Ferguson, Eric Garner i New York, 12 år gamle Tamir Rice i Cleveland og nå sist Rumain Brisbon i Arizona er langt fra er unike.
Det er nemlig 21 ganger mer sannsynlig at du blir skutt av politiet hvis du er en svart tenåring, enn hvis du er hvit, viser tall fra FBI.
I en sjuårsperiode frem til 2012 var det nesten to tilfeller i uken av at en hvit politimann tok livet av en svart person. Det går frem av statistikk over «justifiable homicides», altså det som karakteriseres som forsvarlige drap.
Tilfellene handler i stor grad om personer der politiet skyter etter selv å ha blitt truet.
- LES OGSÅ:
– Politikorpset i hovedsak hvitt
Årsaken er blant annet rasisme hos politiet i USA, ifølge tidligere professor i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo, Ole O. Moen.
– Det er mye kulturell og institusjonell rasisme i USA. Det er også for nær kontakt mellom påtalemyndighet og politiet. I hovedsak er politikorpset hvitt, og de som utsettes for vold fra politiet, er svarte. Fordommene og forskjellsbehandlingen sitter i ryggmargen på det amerikanske politiet, sier han og kommer med et eksempel:
– En undersøkelse fra justisministeren i Missouri viser at politiet stoppet nesten dobbelt så mange svarte som hvite, da de var ute etter å beslaglegge narkotika. Men nesten dobbelt så mange av de hvite som ble stoppet hadde narkotika i bilen, forteller Moen.
- LES OGSÅ:
I gjennomsnitt var det 96 saker hvor en hvit politimann tok livet av en svart person hvert år, ut ifra de 400 politidrapene som årlig ble rapportert inn til FBI.
Men mørketallene kan være store, for tallene til FBI er bare fra 750 av totalt 17.000 politistyrker i USA sender inn rapporter til det føderale politiet.
«Hendene i været»
I helgen har flere tusen demonstranter mot politiet sør på Manhattan i New York.
De har ropt «hendene i været» og «ikke skyt». De har båret plakater med slagord som «Rasisme dreper» og «Svarte liv teller også». Akkurat som de har gjort i Los Angeles, i Seattle, i Cleveland og ikke minst i Ferguson.
– Folk er ekstra provosert ettersom skytingen i Arizona skjer kort tid etter drapet i Ferguson. Man ser at politiet ikke har lært noe, og de viser en arroganse ved å ikke ta dette alvorlig. Det provoserer, ikke bare svarte, men også liberale hvite, sier Moen.
Protestene skjer bare ett år etter at USAs president Barack Obama la frem sin skisse til løsning på de liberale våpenlovene i landet etter Trayvon Martin-saken, der en ubevæpnet svart mann ble skutt og drept av den lokale, frivillige vakten George Zimmerman.
- LES OGSÅ:
Ifølge Moen står National Rifle Association (NRA) altfor sterkt i USA til at Obama vil komme noen vei ned nye våpenregler. Det som imidlertid kan hjelpe noe er kameraer montert fast i politiuniformen. Det er imidlertid opp til de ulike delstatene om de ønsker å innføre kameraer som kan fange opp hendelsesforløpet ved politidrap.
Over hele USA har folk demonstrert i gatene med plakater som referer til Eric Garners siste ord. Som her i Atlanta i går kveld.
Foto: David Goldman / ApHøy arbeidsledighet hos svarte
Siden 1950-årene har tallet på arbeidsledige blant svarte menn over tjue år vært dobbelt så høyt som blant hvite i samme aldersgruppe. Hos hvite ligger arbeidsledigheten på 6 prosent mot 13 prosent blant svarte.
Gjennomsnittlig årslønn i en heltidsstilling er 52.000 dollar for hvite menn mot 35.000 dollar for svarte. Hele 73 prosent av svarte barn blir født utenfor ekteskap, og 40 prosent vokser opp i fattigdom.
Dette henger klart sammen med den dystre politivoldsstatistikken, mener Moen.
– Sosioøkonomisk sett er svakere grupper i samfunnet mindre konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Dette i tillegg til rasismen, minker sjansen for at denne gruppen får seg jobb. Frekvensen for kriminalitet er høyere for ressurssvake. Viljen til å gjøre noe med problemet er lite i dagens USA, bare se på Obama-Care, sier han.
– Skjevfordeling av ressurser
Han mener en skjevfordeling av ressurser i det amerikanske samfunnet som er et underliggende problem for politivolden.
– Mer og mer av landets ressurser skyves til toppen. Dette er et økonomisk problem i tillegg til holdningen som for eksempel Tea Party-bevegelsen har med en understrøm av rasisme.
Han betegner kløyvingen av befolkningen som urovekkende.
– Det er en god del rasisme i det amerikanske samfunnet. De som tror noe
annet, er ikke informert, sier Moen.