Hver dag dør i snitt tre mennesker som følge av skudd løsnet av politiet i USA, viser tall fra Washington Post. De har talt antall personer som er blitt skutt og drept av politiet siden 2015.
På seks år har flere enn 6400 mennesker dødd som følge av skuddskader påført av politi i tjeneste.
Avisen begynte arbeidet året etter at den svarte tenåringen Michael Brown ble skutt og drept av en hvit politimann i Ferguson. Drapet utløste store protester i og rundt den lille forstaden i Missouri.
Mindre effektive tiltak enn i Norge
Førsteamanuensis i amerikansk historie og kultur Deborah Kitchen-Døderlein sier det er viktig å huske på forskjellen på pandemi i USA og i Norge.
– Økonomisk utrygghet var den største forskjellen mellom amerikanere og nordmenn. Resultatet ble en følelse av panikk, kaos og angst i den amerikanske befolkningen, sier Kitchen-Døderlein til NRK.
– President Trump brukte lite tid på å forberede folket på pandemi. Da nedstengingen og sosial distansering til slutt ble innført, var den mye mindre effektiv i USA enn i Norge, fortsetter hun.
Førsteamanuensen mener nordmenn og amerikanere taklet pandemien på svært ulike måter:
I USA hamstret de ikke bare boksmat, desinfeksjonsmiddel og dopapir, men også våpen. 2020 var et rekordår for salg av våpen i landet.
– I Norge tok Erna Solberg seg tid til å forklare situasjonen for både barn og voksne. Eksperter og forskere hadde regelmessige oppdateringer. Folk forholdt seg stort sett rolige og hørte på beskjedene de fikk.
Kitchen-Døderlein mener befolkningen USA delte seg i et paradoks: Enten tok man pandemien seriøst, eller så trodde man pandemien var oppspinn.
Hun mener det gjør arbeidsdagen vanskeligere for politibetjentene i landet.
– Det øker følelsen av å stå i en kaospreget situasjon, sier hun.
Minoriteter mer utsatt
Politiet tar livet av flere hvite enn svarte i USA, men det er likevel den svarte befolkningen drapene går hardest utover. 14 prosent av befolkningen i USA er svarte, men utgjør likevel 28 prosent av de drepte, skriver Washington Post.
Etter hvert som politidrapene har fått tettere oppfølging av media, og videoer har spredt seg på sosiale medier, vokste protestene etterhvert til Black Lives Matter-bevegelsen.
Etter drapet på Michael Brown i 2014, brukte den amerikanske regjeringen titalls millioner dollar på forbedring av politiet.
- I Ferguson skulle politiet begynne å bruke kroppskameraer på jobb.
- I Seattle lovet ordføreren 100 millioner dollar til forbedring av fattige nabolag.
- I Oregon ble det lagt ned forbud mot bruk av kvelertak for politiet. Det ble også nedfelt i loven at politiet må melde fra om kolleger som bryter loven.
- I California ble det innført nye lover som endrer etterforskningspraksisen om en politibetjent skyter en ubevæpnet person.
Likevel var drapsstatistikken den samme i 2020.
Har ikke felles regler
Chuck Wexler, administrerende direktør for Police Executive Research Forum (PERF), sier det er vanskelig å endre ukultur hos politiet i USA.
Det er omtrent 18.000 politistasjoner landet rundt. Over 80 prosent av dem har færre enn 25 politibetjenter.
– Og borgermestere i USA har ikke ønsket noe standardisert overordnet reglement for politiet. De ønsker å bestemme selv, skriver Wexler i en e-post til NRK.
Han mener også at utdanningen er utdatert og dårlig.
– Studentene får for eksempel for lite trening i hvordan man de-eskalere en stresset situasjon. De lærer mer om bruk av våpen, enn om hvordan man unngår å bruke det.
PERF er ifølge Wexler i gang med å skrive en nasjonal veileder som skal sendes ut til alle politistasjonene i landet. Han håper at veilederen skal kunne redusere antall dødelige skudd løsnet av politiet.