Kina har strenge regler for vlogging, og modererer hva som blir lagt ut på nettet. Mange har blitt arrestert for å ha filmet eller rapportert uten tillatelse, skriver BBC.
I fjor ble blant annet amatørjournalisten Zhang Zhan arrestert og dømt til fire års fengsel for å rapportere fra Wuhan under virusutbruddet.
Men på YouTube har flere utenlandske videobloggere, eller vloggere, begynt å dele «kommunistparti-ideer» til sine engelsktalende følgere, hevder BBC.
Og for denne håndfullen vloggere er saken annerledes – de ser ut til å få spesielle tilganger, noen ganger lagt til rette for av myndighetene eller statlig media.
- Les også:
- Les også:
Dokumenterte livet i Xinjiang
Flere journalister som har dekket anklager om Kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter overfor Uighurene i Xinjiang-regionen, sier de måtte rømme fra landet etter å ha blitt trakassert av politiet.
BBC hevder også at journalister som ønsker å rapportere og bevege seg fritt i Xinjiang blir møtt med motvilje, hindringer og overvåking.
Men i april postet blant annet den israelske vloggeren Raz Gal-Or flere videoer fra regionen, der han tilsynelatende fikk snakke fritt med lokalbefolkningen, både om hverdagslige ting, men også om hva de tenker om vestlige mediers fremstilling av Xinjiang.
Svarene han fikk var at det er historier som er totalt fabrikkert.
I en av videoene forsøkte Gal-Or å jobbe som en bomullsbonde. På åkeren var også et filmmannskap fra den statlig eide TV-kanalen CGTN til stede, som senere delte klippene på sin egen konto.
Anklaget for tvangsarbeid
Valget om å dra til en bomullsåker i Xinjiang var ikke tilfeldig.
Regionen er kjent for sin store produksjon av bomull, og rundt 20 prosent av verdens bomullsproduksjon finner sted der.
Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at store deler av produksjonen foregår ved hjelp av tvangsarbeid, utført av personer satt i såkalte omskoleringsleirer.
Men i sin video gjør Gal-Or poenger ut av hvor mye bøndene tjener, og hvor moderne utstyret de bruker er. På et tidspunkt spøker han om at dronen de bruker på gården blir utsatt for tvangsarbeid.
NRK har ikke lykkes i å komme i kontakt med Gal-Or, men i et intervju i South China Morning Post sier han at intensjonen bak videoene er å spre positiv energi, og å vise hvor vakkert Kina er.
- Les også:
- Les også:
Politiske videoer
BBC nevner også Jason Lightfoot, og far og sønn Lee og Oli Barrett, som vloggere som deler positivt innhold om Kina – og som ser ut til å ha en tilknytning til de statlig eide mediene.
Alle tre vloggerne, som til sammen har over 650.000 følgere, har vanligvis postet om hverdagen sin som tilflyttere i Kina. Men mange av de nyere videoene er mer politiske.
Også Lightfoot og Barrett-duoen har lagt ut flere videoer som motstrider anklager om tvangsarbeid i Xinjiang og kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter. Kritikk mot vestlige medier og USA er også en gjenganger.
Knyttet til statskanal
Både Lee Barret og Jason Lightfoot er oppført som globale «stringere» av TV-kanalen CGTN. En «stringer» er noen som rapporterer på vegne av kanalen som en frilansjournalist, uten å være formelt ansatt.
Også de dukker ofte opp på intervjuer og i videoklipp på TV-kanalen.
Men både Barret-duoen og Lightfoot benekter at de får økonomisk støtte av myndighetene eller CGTN. Begge sier også de heller ikke blir presset eller påvirket til å lage videoene de gjør.
Rekrutterer «internett-kjendiser»
Dette er ikke det eneste tilfellet der kinesiske myndigheter samarbeider med innholdsskapere fra utlandet.
I fjor kom en rapport som meldte at kinesiske styremakter aktivt prøver å få kontakt med utenlandske journalister. De ønsket påvirke omtalen om landet utenfor grensene.
Og tidligere i år begynte CGTN å rekruttere «internett-kjendiser» til et program som heter «Media Challengers».
Målet er å finne engelsktalende influensere, DJ-er og reportere som kan lage innhold fra hele verden.
- Les også:
Vil styre eget narrativ
Lars Gjesvik er stipendiat tilknyttet Nupis forskningssenter for digitalisering og cybersikkerhet. Han sier at dette er et tydelig eksempel på hvor mye mer fokus det har blitt på påvirkning av informasjonsbildet de siste årene.
– Dette gjelder ikke bare Kina – vi har fått mange advarsler om påvirkning av valget til høsten i Norge også, sier han til NRK
Men det å styre eget narrativ og fortelle «sin» historie er blitt noe mange stater nå har blitt mer opptatt av. Og kanskje særlig Kina.
– Den økte spenningen mellom Kina og særlig USA kan nok skape et større behov for å dempe kritikk, forteller Gjesvik.
Lettere å overtale influensere
Gjesvik forteller at det er gode grunner til at land velger å legge frem sin side av saken gjennom medier, journalister og influensere fra landene de ønsker å overbevise.
– Studier av det amerikanske valget i 2016 viste at utenlandsk påvirkning hadde liten effekt, med mindre det ble plukket opp av etablerte medier, sier han.
Om Kina vil ha gjennomslag for sitt syn utenfor sine egne landegrenser, vil de altså trolig lykkes bedre om det skjer gjennom «vestlige» budbringere.
Når det kommer til hvorfor statlige medier ønsker å samarbeide spesifikt med influensere, vloggere og internett-kjendiser, kan Gjesvik bare spekulere.
– Man kan nok se for seg at vloggere og influensere er mindre bevisste om påvirkning enn etablerte journalister. Flere land, også her i Norge, har jobbet med å øke bevisstheten blant journalister, men det er ikke sikkert influensere har vært en del av det arbeidet, sier han.