– Det er bare trist, sier general Noor al-Din.
Ved Bashiqa like nord for Mosul har en gruppe fra kurdernes forsvarsstyrker, peshmergaene, satt seg fast i et lite pass. De er drevet hit av irakiske styrker.
Like bortenfor er jorden pløyd opp for å gjøre det vanskeligere for peshmergaene å flytte soldater og kjøretøyer sørover igjen.
For 10 år siden var han general i Iraks hær. Nå hilses han velkommen av dem han nå er general for.
– Salam alaikum, hilser den høye mannen idet han kommer inn i teltet hvor en gruppe soldater sitter.
– Salaaam, runger det tilbake fra mennene under teltduken.
Det røykes og drikkes te. Og det ventes og voktes på neste trekk fra motparten.
– Vi prøver å presse dem tilbake, uten å drepe eller utøve vold, sier Noor al-Din.
For ikke mange ukene sidene kjempet de kurdiske og irakiske styrkene sammen i det samme området, mot IS. Nå kjemper de mot hverandre.
En kurdisk soldat skuer ut over Bashiqa-dalen, hvor den irakiske regjeringshæren har pløyd opp jorden for å hindre at de kurdiske styrkene flytter seg sørover igjen.
Foto: Christian KråkenesOljeby i stridens sentrum
Det spisset seg til etter den kurdiske folkeavstemningen om et selvstendig Kurdistan.
Den irakiske statsministeren beordret regjeringshæren til å få kurdiske styrker ut av Kirkuk, oljebyen og området som både irakere og kurdere gjør krav på og får oljeinntekter fra. Samt ta kontroll over grensene mot Tyrkia, Syria og Iran.
- Urix forklarer:
Regjeringshæren rykket også inn i provinsene Nineveh og Diyala, som de kurdiske styrkene har kontrollert siden 2014, da irakiske soldater rømte og overlot kampen mot IS i området til kurderne.
- Les:
En frontlinje deler nå Irak på tvers. Fronten går like sør for Erbil, hovedstaden i det kurdiske selvstyreområdet, og like nord for Mosul, Iraks nest største by som ble hovedbastion for IS i Irak.
Forhandlinger på bakrommet
Samtidig som general Noor al-Din gjør det han kan for å holde på kurdisk land, pågår det politiske forhandlinger på bakrommene.
På torsdag ble det erklært to dagers våpenhvile mellom irakiske og kurdiske styrker, i håp om å få til en enighet om kontrollen over ulike landområder.
Barzani var mannen bak folkeavstemningen om selvstendighet, som sentralregjeringen i Bagdad advarte sterkt mot å gjennomføre. Presidenten har vært under hardt press fra både motstandere og medfeller etter de bitre konsekvensene har blitt en realitet.
Nå er presidentvalget i selvstyreområdet utsatt og selvstyreforsamlingen diskuterer hvem som skal overta presidentfunksjonene midlertidig.
Kurdernes president Masoud Barzani spilte høyt med folkeavstemningen – og ser ut til å tape. Landområder og oljeinntekter er borte, liv er gått tapt og drømmen om et fritt Kurdistan kan synes like fjernt som før.
Foto: Khalid Mohammed / AP– Problemet er at for enhver regjering i Irak de siste 100 årene, så er ikke kurdere irakere. De liker oss ikke og vil gjerne ha landområdene som vi besitter.
– Men disse landområdene er våre. Vi har bodd her i mer enn 6–7000 år, sier Noor al-Din, som NRK treffer før den kurdiske presidenten trakk seg og de siste samtalene mellom kurdiske og irakiske styrker ble holdt.
- Les:
Vil ha kurdere ut av Irak
Da den irakiske hæren ikke klarte å stå opp mot IS-krigerne, var det peshmergastyrkene som holdt stand inntil bistand til den irakiske hæren ble stablet på beina. Peshmergaene fikk internasjonal anerkjennelse. Og våpen og opplæring. Deretter slåss de videre, side om side med den irakiske hæren, en iranskstøttet milits og internasjonale styrker.
Målet var å drive IS ut av Irak – og de lyktes.
- Les:
– Vi kjempet her i tre år, fra august 2014 til nå. Vi mistet mange menn, bare i kampen om en landsby like her borte mistet vi 14 menn samme dag. I det siste slaget om Mosul mistet vi 22, sier general Noor al-Din.
– Problemet er ikke at vi mistet våre. Problemet er at de nå forsøker å presse oss ut. Regjeringen i Bagdad vil ha oss bort – til hvor aner jeg ikke.
Peshmerga-soldatene har laget seg et forsvarsverk med sandsekker, hvor de holder til. De siste ukene er de drevet mange kilometer tilbake av sine tidligere allierte.
Foto: Christian Kråkenes / NRKSviktet av verden
Han ser sliten, skuffet og resignert ut. Han og kurderne føler seg sviktet av det internasjonale samfunnet.
– For kort siden kjempet vi sammen; Irak, Iran, USA, Storbritannia og resten av Europa. I det vi var ferdig med IS, glemte de oss.
- Les også:
– De presset oss til å kjempe. Vi mistet over 2000 mann, over 11.000 av våre ble såret. I tre år har regjeringen vår brukt pengene på krigen mot IS. Og så trekker alle seg ut, sier Noor al-Din stille.
Generalen er en lavmælt, rolig mann, men makter ikke skjule hva han føler.
– Hvem er du mest skuffet over?
– Alle sammen. Alle er like, ingen vil hjelpe oss.
Planlagt fra tidligere
Han mener folkeavstemningen var riktig å avholde. Og han mener dagens situasjon ikke oppstod som en følge av resultatet av folkavstemningen, hvor et stort flertall stemte for et selvstendig Kurdistan.
– Dette ble planlagt lenge før det, sier han.
Generalen peker på sammenhengen med at kurdiske styrker etter kampen mot IS satt på kontrollen over land som ifølge den irakiske konstitusjonen tilhører Irak og ikke de kurdiske selvstyret.
– Vi har kjempet så hardt for et fritt Kurdistan. Hvis de prøver å presse oss tilbake, vil det bli svært vanskelig. Hvis den irakiske regjeringen gir oss en god avtale, er det OK. Men jeg har ingen håp om det. For hva har vi fått av dem i løpet av de siste 100 årene? Ingenting.
