Barzani går av som president for irakisk Kurdistan

Et titalls menn stormet det kurdiske parlamentet da de folkevalgte diskuterte Barzanis ønske om å gå av, ifølge nyhetsbyrået AFP. Sesjonen ble avbrutt flere ganger og politiet skjøt i lufta for å spre inntrengerne. Ifølge Reuters var det hundrevis personer som støtter Barzani, som gikk inn i regionalforsamlingen.

– Etter 1. november vil jeg ikke lenger utøve mine funksjoner, og jeg avstår fra å utvide mitt mandat, skriver Barzani i et brev som i dag ble lest opp for regionalforsamlingen i den kurdiske hovedstaden Erbil, også kjent som Arbil.

I brevet skriver Barzani at det ikke er akseptabelt å endre loven om presidentskapet eller forlenge presidentperioden. Hans periode utløp i august 2015 etter å ha blitt forlenget av parlamentet. Barzani ber parlamentet fylle maktvakuumet som oppstår.

70 av 111 parlamentsmedlemmer stemte likevel for å fordele presidentrollens makt mellom det lovgivende, utøvende og dømmende organ.

I en tweet fra partiet hans heter det at Barzani vil fortsette som en peshmerga-soldat, som forsvarer det kurderne har oppnådd.

71 år gamle Barzani har vært under hardt press fra opposisjonen i irakisk Kurdistan om å gå av etter avstemningen, som har utløst en regional krise. Tidligere denne uka besluttet regionsparlamentet å fryse makta til presidenten, visepresidenten og sjefen for presidentskapet.

Mandag 25. september stemte et overveldende flertall for kurdisk uavhengighet i en avstemning som Barzani hadde tatt initiativ til, men som sentralregjeringen i Bagdad sterkt motsatte seg. Også nabolandene Tyrkia og Iran var svært kritiske til den ikke-bindende avstemningen der over 90 prosent av innbyggerne stemte for full løsrivelse fra Irak.

– Ingen støttet oss bortsett fra fjellene våre, sa Barzani i en tale i kveld foran kurdiske og irakiske flagg. Reuters omtaler talen som bitter og skriver at Barzani la vekt på at ingen utenfor den kurdiske regionen støttet kurdernes krav om å få bestemme framtida selv.

Blant annet langet Barzani ut mot USA, som han mener tillot Irak å bruke stridsvogner mot kurderne. De amerikanske stridsvognene var gitt den irakiske hæren som en del av kampen mot IS.

• LES OGSÅ: Generalen som slåss mot sine egne

For to uker siden rykket irakiske regjeringsstyrker inn i den oljerike Kirkuk-provinsen og gjenopptok kontrollen over den og de kurdiskkontrollerte provinsene Nineveh og Diyala.

• LES OGSÅ: – Vi kjempet imot IS. Og dette er takken?

Den raske kurdiske tilbaketrekkingen utløste beskyldninger blant kurdiske politikere og førte til at det regionale parlamentet utsatte valget på ny president som skulle funnet sted 1. november. Valget skal trolig holdes om åtte måneder, men uten Barzani som president i mellomtida.

• LES OGSÅ: Norske «Mikes» kamp mot IS