Irak på bristepunktet

I natt skjøt irakiske soldater og kurdiske styrker mot hverandre utenfor Kirkuk. En militær maktkamp er i gang om byen som ligger i grenselandet mellom landets kurdiske og arabiske områder. Peshmerga-soldatene hatt fått følgende ordre fra Kurdernes regionale regjering KRG:

«Forsvar oljebyen for enhver pris.»

For tre år siden tok kurderne kontrollen over byen. Skiftet skjedde da de irakiske regjeringssoldatene flyktet fra terrorgruppen IS i 2014. Peshmerga-styrkene rykket inn.

Nå mener kurderne at byen er deres, både som krigsbytte, og ikke minst fordi Kirkuk har en stor kurdisk befolkning.

• Tjenestemann: Irak med frist til kurdiske styrker ved Kirkuk

Hva gjør Kirkuk så spesiell?

Kirkuk er søkkrik på olje, og siden byen ligger i grenselandet mellom det arabiskdominerte og det kurdiskdominerte Irak, mener begge parter at de har rett til byen.

Men Kirkuks endelige status er ennå ikke avgjort. Ifølge den irakiske grunnlovens paragraf 140 skal den avgjøres i en folkeavstemning. Byens innbyggere skal stemme over om de vil tilhøre den kurdiske selvstyrte regionen, slik den i praksis er nå, eller styres fra Bagdad.

Avstemningen skulle vært holdt innen 2007, men det skjedde ikke. Fordi kontrollen over Kirkuk er så politisk og økonomisk betent, er avstemningen utsatt flere ganger.

For også innad i Kirkuk er innbyggerne uenige om hvem de vil tilhøre.

Hvem bor i Kirkuk?

Kirkuk er en av verdens eldste byer, der det alltid har bodd folk fra flere kulturer. Jøder, kristne og muslimer har levd sammen i over 1000 år. Kurdere, arabere, assyrere og turkmenere var naboer.

Men Saddam Hussein endret byens demografi med makt på 1980–90 tallet. Baath-regimet fordrev kurdere og erstattet dem med arabere fra Sentral- og Sør-Irak. Også turkmenere, som tilhører et tyrkisk folkeslag, ble tvangsflyttet. Slik skulle Saddam sikre grepet om oljerikdommen for et arabisk flertall.

Etter USAs invasjon i 2003 har Kirkuk gått gjennom nok en demografisk endring. Kurdere kom tilbake, mens de tidligere innflyttede arabere ble bedt om å dra. Den etniske fordelingen mellom arabere, kurdere og turkmenere er sensitive opplysninger i dragkampen om oljebyen.

Kurderne er imidlertid den største befolkningsgruppen, etterfulgt av araberne, ifølge SNL.

Turkmenerne i byen lever i spenningsfeltet mellom araberne og kurderne.

Folkeavstemningen kostet kurderne dyrt

Mandag 25. september var en høytidsdag for kurderne i Irak. Da stemte over 90 prosent ja til et uavhengig Kurdistan i en folkeavstemning. Men president Barzani må nå betale dyrt for å la folket si sin mening om den mangeårige drømmen om en egen stat.

• Hvorfor vil kurderne i Irak ha skilsmisse?

Sentralregjeringen i Bagdad, Tyrkia og Iran og flere andre truet og tryglet Barzani om å avlyse avstemningen. Men Barzani bøyde seg ikke for det enorme presset.

Nå nekter myndighetene i Bagdad internasjonale flyselskap å lande på flyplassen i kurdernes hovedstad Erbil. Tyrkia vil gradvis stenge grensene sine til Nord-Irak. Og nå krever Bagdad å få Kirkuk.

Bagdads røde linje

Mens kurderne drev kampanjen for en selvstendig stat, satte sentralregjeringen i Bagdad en klar rød linje: Kirkuk. Under ingen omstendighet skulle oljebyen havne permanent hos kurderne.

Både kurdernes regionale regjering KRG og Iraks regjering i Bagdad har dårlig råd. Begge parter trenger inntektene fra oljen i Kirkuk.

Irak er en av verdens ti største oljeprodusenter. Ifølge Hegnar.no har landet verdens 5. største oljereserver. Kirkuk har 13 prosent av Iraks olje, kanskje mer, skriver BBC.

Statsminister Haider al-Abadi sier tydelig at all diskusjon om kurdernes gjentatte krav om å innlemme Kirkuk og andre omdiskuterte landområder i deres selvstyrte region, er over.

Bagdad krever at resultatet etter folkeavstemningen skal annulleres, siden den etter deres syn er ulovlig og grunnlovsstridig.

Den irakiske regjeringen vil tvinge Barzani til å gi opp ideen om å rive seg løs fra resten av Irak, og gjøre det utenkelige: Ta Kirkuk med seg.

Bagdad har sagt nei til Barzanis gjentatte tilbud om å forhandle.

Nå er det makta som rår

Derfor står kurdiske og irakiske soldater på hver sin side av oljebyen Kirkuk nå.

Går Irak mot nok en blodig krig? Kirkuk med sine etniske grupper er et Irak i miniatyr.

Iraks statsminister Haider al-Abadi benektet i helgen at hæren har fått ordre om å gå til krig mot Iraks kurdiske innbyggere, ifølge Al Jazeera.

Alle irakere – kurder som araber som turkmener – holder likevel pusten. Alle vet at en gnist er nok til å antenne en langvarig væpnet konflikt i kruttønna Kirkuk.

Oljen i Midtøsten er som kjent svært brennbar.

• USA prøver å roe ned situasjonen i Kirkuk