Hvorfor vil kurderne i Irak ha skilsmisse?

Mandag går kurderne i Nord-Irak til folkeavstemning for å stemme «ja» eller «nei» til selvstendighet. Men fra nabolandene får de liten støtte. Heller ikke alle kurdere er overbevist om at tidspunktet er det rette.

Så hvorfor vil president Masoud Barzani gå inn for en selvstendig stat nå?

Selvstyre i Nord Irak

Siden 1992 har kurderne i Nord-Irak styrt seg selv. De lever stort sett i fred, men også med interne maktkamper og splittelse.

I 2005 ble kurdernes selvstyre KRG, Kurdistan Regional Government, offisielt anerkjent og skrevet inn i den irakiske grunnloven. Den tidligere geriljabevegelsen Peshmerga er blitt til kurdernes offisielle hær og KRG fører sin egen handels- og utenrikspolitikk fra hovedstaden Erbil. Dette selvstyret til tross: Nå skal de etter planen stemme for eller imot full skilsmisse fra resten av Irak.

Hvorfor har ikke kurderne sin egen stat?

Da det osmanske riket kollapset etter første verdenskrig delte seierherrene Storbritannia, Russland og Frankrike det tyrkiske imperiet mellom seg. En brite, Mark Sykes og en franskmann, François Georges-Picot, tegnet i hemmelighet de nye grensene i Midtøsten. Kurderne kom for sent på banen og fikk ingen egen stat. De ble oversett og glemt og ble spredt på tvers av grensene i 4 forskjellige land.

Etter 6 år med borgerkrig i Syria og IS herjinger er de 100 år gamle Sykes-Picots grensene i ferd med å viskes ut og tegnes på nytt. Denne gangen vil ikke kurderne være for sent ute.

Hvor bor kurderne i dag?

I alt teller kurderne et sted mellom 25 og 30 millioner.

• I Tyrkia bor 12–15 millioner kurdere.
• I Irak teller kurderne 5–6 millioner.
• I Iran bor 6 millioner-
• I Syria bor 1 million kurdere.

Mange kurdere har også flyktet fra krig og usikkerhet til et nytt liv i Vesten.

Strid om land

Da IS tok kontroll over deler av Irak i 2014, tok Peshmerga-styrkene opp kampen. Kurderne kjempet side om side med irakiske regjeringssoldater. De gikk også i krigen på vegne av vestlige makter som ville se IS nedkjempet. I områdene der Peshmerga fordrev IS, tok kurderne kontroll over landet.

Ifølge The Guardian har kurderne økt territoriet sitt med opp mot 40 % de siste tre årene.

Dette er omstridte områder sentralregjeringen i Bagdad og regionregjeringen i Erbil allerede kranglet om fra før. Fordelingen av land skulle vært løst i 2007, men slik gikk det ikke.

I vakuumet etter IS ser kurderne en ny sjanse til å få kontroll over områder mellom kurdisk og arabisk Irak.

Slik ønsker kurderne å få betalt for sin krigsinnsats mot IS.

Liten støtte

Men kurderne får ingen støtte fra nabolandene. Tyrkia svarer med å holde militærøvelser langs grensen og president Erdogan truer med at kurderne må betale en pris dersom folkeavstemningen gjennomføres.

Tyrkias rolle er imidlertid svært sammensatt, siden tyrkerne lenge har hatt et tett handels – og energisamarbeid med kurderne i Irak, slik avisen Hurriyet beskriver.

Iran er imot folkeavstemningen av frykt for at deres kurdere skal få lignende ideer og fordi Iran ikke ønsker å miste sin innflytelse i Irak.

Både høyesterett og regjeringen i Bagdad har slått fast at folkeavstemningen er grunnlovsstridig og ulovlig, siden de ikke ønsker at Irak skal falle fra hverandre.

Videre mener USA, Saudi-Arabia og Frankrike at folkeavstemningen 25. september bør avlyses eller utsettes.

Er Israel eneste venn?

I flere tiår har Israel samarbeidet nært med kurderne i Irak om etterretning, militært utstyr og handel. Tanken på at et fremtidig Kurdistan kan bli en bufferstat mellom Iran og et svekket Irak, er i Israels interesse. Men ikke alle kurdere er glade for denne omfavnelsen, skriver Al-Monitor.

Forhandlingskort?

På spørsmålet om kurderne vil ha selvstendighet er svaret Ja for de aller fleste. Men en del er usikre på tidspunktet. For med alle naboene imot seg, hvordan skal ett nytt Kurdistan greie seg?

Kurderne eksporterer olje, men deres eneste oljerørledning går gjennom Tyrkia. Det gjør eksporten svært sårbar.

Likevel, om president Barzani innkasserer 80–90 prosent Ja-stemmer, vil han kunne bruke resultatet som et forhandlingskort for å fastsette kurdernes nye grenser.

Kanskje Barzani vil få utvide sitt territorium mot å ikke kreve full skilsmisse nå?

Kanskje vil han til og med utsette folkeavstemningen mot løfter om en egen stat i løpet av de neste årene?

Kirkuk

Den rike oljebyen Kirkuk er den største premien i spillet om nye grenser innad i Irak. Da IS kom, trakk den irakiske hæren seg tilbake fra byen. Peshmerga styrkene tok raskt kontroll over byen sommeren 2014. Befolkningen i Kirkuk er sammensatt, her bor både kurdere, arabere og turkmenere. Alle vil gjerne ha tilgang til oljerikdommene.

Regjeringen i Bagdad mener at Kirkuk tilhører arabisk Irak og vil ikke under noen omstendighet la president Barzani innlemme byen i et fremtidig Kurdistan.

Kurderne på sin side mener oljebyen er deres by. Og som vi så ofte har sett: Kamp om oljerikdom kan lett utvikle seg til militær konflikt.

Og mens dagen for folkeavstemning nærmer seg, øker spenningen i Kirkuk.