USAs angrep: – Bikker mot strategiske feilvurderinger

Minst 85 mål i Syria og Irak ble angrepet fra lufta natt til fredag.

Sent lørdag kveld ble et 30-tall mål i Jemen truffet i en ny angrepsbølge.

Luftangrepene i Syria og Irak er et svar på det dødelige droneangrepet mot en amerikansk militærleir i Jordan forrige uke. Nettverket Islamsk motstand i Irak har sagt at de sto bak angrepet som tok livet av tre amerikanske soldater. Nettverket består av ulike militser som er knyttet til Iran, skriver BBC.

Mens USA får støtte av sine allierte, har det lørdag kommet sterke reaksjoner fra de involverte partene.

I Irak er en amerikansk diplomat kalt inn på teppet, mens det syriske forsvarsdepartementet mener at USA har kastet bensin på bålet.

En talsmann for forsvarsdepartement i Iran har kalt angrepene en strategisk feil, som kan destabilisere regionen. Så langt har ikke iranerne truet med å slå tilbake, ifølge avisa New York Times.

Nå spør mange seg hva som blir konsekvensene av de betydelige amerikanske luftangrepene.

NRK har vært i kontakt med tre eksperter som deler sine vurderinger.

Er det fare for eskalering på kort sikt?

Cecilie Hellestveit – Midtøsten-kjenner og folkerettsekspert:

– Det er alltid fare for eskalering i et krigsteater med så mange aktører og hvor så mange militære mål blir angrepet, sier Cecilie Hellestveit til NRK.

– Men det store bildet er mer beroligende, fordi både amerikanerne og iranerne har vært helt klokkeklare på at de ikke ønsker at dette skal eskalere til en direkte konfrontasjon.

– Og jeg holder en knapp på at iranerne kommer til å holde seg i ro.

Hellestveit forklarer dette med at USA er i en fase der de ønsker å trekke ut amerikanske styrker fra Syria og Irak. Dette er noe også Iran og sjiamilitsene vil.

Jon Hanssen-Bauer – tidligere diplomat og ambassadør i Israel og Libanon:

Jon Hanssen-Bauer tror heller ikke det er fare for en videre opptrapping nå.

– Jeg oppfatter at Iran er redd for at en storkrig med USA nå vil begrense deres muligheter til å få fordeler av de krigshandlingene som foregår i regionen. Så jeg tror de vil tenke seg veldig godt om før de svarer på det amerikanske angrepet i større omfang, sier Hanssen-Bauer til NRK.

Henrik Thune – tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og Statsministeren kontor:

Henrik Thune tror Iran vil forsøke å stagge militsene.

– Jeg tror både USA og Iran ønsker sterkt å unngå noen direkte eskalering seg imellom på kort sikt. Iran vil derfor antakelig forsøke å holde militsene tilbake. Men på lengre sikt er det fare for større uro, særlig knyttet til USAs baser i Irak, skriver Thune til NRK.

Det er rundt 2500 amerikanske soldater til stede i Irak og 900 i Syria.

Hva vil skje på lengre sikt?

Henrik Thune:

I en oppdatering på Facebook skriver Thune at han frykter både angrepene mot houthi-militsen i Jemen og helgens angrep i Syria og Irak er feilgrep fra amerikansk side.

– Jeg tror begge de to pågående operasjonene fra amerikansk side dessverre bikker mot å være strategiske feilvurderinger, som undergraver USAs posisjon i Midtøsten og globalt, skriver Thune.

Han lister opp fire feilvurderinger ved USAs militære operasjoner, her oppsummert av NRK:

• USA får Midtøsten mot seg: Mange i Midtøsten ser på angrepene fra houthiene og sjiamilitsene som en protest mot Israel. Derfor blir USAs angrep ansett som en støtte til Israels krig, noe som igjen øker støtten til houthiene, sjiamilitsene og Iran.
• Fare for mer krig i Irak: Angrepene er svært upopulære i Irak og det kan føre til at politisk ledelse må be om at amerikanske styrker forlater landet. Det vil føre til mer kaos og at militsene og IS styrker seg.
• Fare for mer utrygghet i Rødehavet: Houthienes angrep mot skip i Rødehavet lar seg ikke stoppe med å angripe basene deres i Jemen. Til det er houthiene for dyktige til å beskytte kapasitetene sine og bygge seg opp igjen. Det er en risiko for at angrepene vil føre til at bevegelsen vil se på flere skip som legitime mål, noe som vil skade vestlig skipsfart.
• Mangel på diplomati: De to militære operasjonen viser fravær av effektivt diplomati.

– Når det gjelder militsene i Irak og Syria ønsker disse i utgangspunktet neppe en betydelig eskalering. Et ytterst begrenset amerikansk angrep kunne derfor stabilisert situasjonen. Etter nattens betydelige angrep er faren at militsene politisk sett etter hvert ser det som politisk opportunt å svare kraftigere tilbake, og da oppstår den type spiraler som skaper eskalering, skriver Thune på Facebook.

Jon Hanssen-Bauer:

– Vi ser en veldig polarisering mellom iranske interesser og Vesten, inkludert USA og de arabiske landene rundt Israel. Det er veldig mange «småkriger» som utkjempes på ulike områder, som gjør det uoversiktlig og lettantennelig.

– USA gjør fremskritt, så vidt jeg kan forstå, i diskusjonene med Saudi Arabia og deres venner på den ene siden, og Israel på den andre, om å prøve å gjenoppta samtalene om en normalisering av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia og de andre landene i regionen før Biden for alvor går inn i valgkampen. Det er et positivt trekk.

Cecilie Hellestveit:

– Jeg tror amerikanerne har kalkulert med at det kan bli en form for eskalering med de mer ustyrlige militsene støttet av Iran, men at de er rimelig sikre på at iranerne vil holde seg unna.

At krigen mellom Israel og Hamas ser ut til å gå inn i en mindre intens fase, gjør også at faren blir mindre for at Iran involverer seg, tror Hellestveit.

Hun sier at en ny orden er i ferd sette seg i Midtøsten.

– Jeg anser at den nye ordenen som i mange år har ført til ustabilitet i Midtøsten – som handler om hvem som skal være sjefer i regionen etter at amerikanerne trekker seg mer og mer ut – er i ferd å sette seg.

– Da er spørsmålet selvfølgelig, klarer de regionale maktene selv å holde ordenen i Midtøsten? Det er ting som tyder på at vi er på vei et sted hvor det kan la seg gjøre. Og det er en god nyhet, avslutter Hellestveit.