«Mikes» kamp mot IS

– Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av krig. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli soldat, og om å oppleve krig selv, sier «Mike».

Han vil være anonym av hensyn til venner og familie. «Mike» ønsker ikke å være «han som kjempet mot IS».

Men det er nettopp det han gjorde. I 2014 dro han til Erbil helt nord i Irak, for å kjempe sammen med de kurdiske peshmerga-styrkene mot IS.

Det var umulig å sitte hjemme og se hva som skjedde i områdene der han ble født, uten å kunne gjøre noe med det.

Nå har den tidligere soldaten i Telemark bataljon skrevet bok om hva han opplevde de to årene i Nord-Irak. Boka heter «Min kamp mot kalifatet».

Bildene fra Sinjar i 2014, hvor flere tusen mennesker ble massakrert og solgt som slaver, de brant seg inn på netthinnen til «Mike».

Samtidig sluttet flere tusen vestlige fremmedkrigere seg til jihadister i Syria og Irak. Et mindre antall tok samme vei til den krigsherjede regionen for å krige på motsatt side.

«Mikes» mål var å være en del av styrkene som skulle frigjøre Mosul fra IS. Til sammen oppholdt han seg to år i Irak – landet han familien hans flyktet fra.

Flyktet fra Irak

Mannen i starten av 30-årene sitter i en sofa i leiligheten han deler med samboeren. Allerede som liten fikk han utløp for fascinasjonen for krig gjennom krigsfilmer. Han brukte også mye tid på dataspill. Krig føltes «normalt», det virket gøy og spennende.

– Jeg kan forstå at det for utenforstående kan virke rart og skremmende. Jeg tror jeg ble litt påvirket av alle disse dataspillene og filmene, og også av oppveksten min og det vi opplevde under flukten, sier han.

«Mike» ble født i Irak under krigen mellom Irak og Iran på midten av 80-tallet. Kurderne i Irak befant seg i en vanskelig situasjon, og familien flyttet da han bare var ett år gammel. De flyktet til Iran, og bodde halvannet år i en flyktningleir, før de dro videre til Syria. «Mike» og familien kom til Norge da han var tre år.

Fra tiden i Irak husker han ingenting. Men eldre brødre har fortalt han at folk ble mishandlet i flyktningleiren i Iran, og at kurdere ble bombet og drept på flukt.

Kort tid etter at familien hadde flyktet, startet Saddam Hussein den såkalte anfal-kampanjen og massakrerte titusenvis av kurdere og turkmener på den kurdiske landsbygda. Minst 100.000 kurdere mistet livet, og mange tusen flyktet til nabolandene Tyrkia og Iran.

Som liten elsket han å leke med storebrødrenes små lekesoldater i plast. Soldatene fulgte flyttelasset til Norge. Han kunne leke med dem i timevis, og hadde actionhelter som forbilder.

I boka skriver han imidlertid at virkeligheten var en ganske annen:

Han hadde blitt alvorlig syk under reisen til Europa, og var undervektig under hele oppveksten. Som liten var han redd og usikker og hadde en generell følelse av at verden var et skummelt og farlig sted, skriver han i boka.

Forsvaret

Allerede før han var ferdig med videregående skole søkte «Mike» om å ta førstegangstjeneste. I Hærens eneste avdeling med utelukkende profesjonelle soldater Telemark bataljon, trente han på å bli en kriger.

For han ble det frustrerende å trene så mye på krig, og ikke få brukt ferdighetene.

– Det ikke er en politisk korrekt ting å si. Men det er også mange som mener det samme som meg, men som ikke sier noe, sier den tidligere peshmerga-krigeren.

Han løy til sjefen sin, sa at han måtte slutte for å ta vare på et familiemedlem som var alvorlig syk.

Peshmerga-soldaten har hele utdanningen sin fra det norske forsvaret, ved å dra følte han at han svek sin tidligere arbeidsplass. Samtidig er det en vanlig jobb med tre måneders oppsigelsestid, forklarer «Mike».

Pressetalsmann for Forsvaret Sven H. Halvorsen, skriver i en mail til NRK at Forsvaret ser at det kan være problematisk at soldater som har fått opplæring i Forsvaret velger å bruke sine ferdigheter i konfliktområder i andre land på egen hånd.

På generelt grunnlag er det ikke et forbud mot å jobbe for en annen stats forsvar, etter at de har avsluttet sitt ansettelsesforhold med Forsvaret, står det videre i mailen.

I 2016 kom det en ny antiterrorlov i Norge. I loven står det: «Den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med fengsel inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke».

PST har også advart nordmenn mot å kjempe mot IS som fremmedkrigere, fordi de fort kan gjøre seg skyldig i straffbare handlinger.

– Deltagelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet kan være straffbart, men lovens ordlyd er klar på at deltagelse på vegne av statlige styrker ikke rammes, sier Beate Gangås, avdelingsdirektør i PST.

Siden peshmerga-militsen støtter det irakiske forsvaret, regnes «Mike» sin tid som peshmerga som innsats på vegne av en statlig styrke.

Gangås i PST opplyser videre om at nordmenn uansett kan straffes dersom de gjør seg skyldig i andre straffbare handlinger som drap, krigsforbrytelser eller brudd på terrorbestemmelsene

Oppsøkte krig

– For meg føltes det som at alt jeg hadde gjort i mitt voksne liv hadde ledet opp til krigen i Nord-Irak. At alle timene jeg brukte på skytebanen og trente på krig ledet opp til den konflikten. Det føles litt som min skjebne, sier «Mike».

Samtidig som han dro til Irak, gjorde det norske forsvaret det samme. Det norske forsvaret sin oppgave i Irak var i all hovedsak å trene opp kurdiske sikkerhetsstyrker. Det lignet oppdraget han selv hadde vært med på i Afghanistan tidligere, og interesserte han ikke.

Peshmerga-avdelingen han var en del av, mener han at bidro til å hindre IS i å ta flere landområder i Nord-Irak.

Etter ett år i Irak havner «Mikes» avdeling i peshmergaen i strid for første gang. I boka skriver han at han flere ganger ble skuffet over ikke å havne i strid.

– De gangene jeg gikk glipp av det ble jeg skuffet og til tider sint, faktisk. Jeg hadde tenkt at det ville bli mye strid og intense opplevelser, sier han.

Peshmerga er en betegnelse på kurdiske væpnede styrker. Det betyr løst oversatt «de som ser døden i ansiktet». Begrepet brukes i dag offisielt om de militære styrkene til den selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak, som teller rundt 200.000 mann, i tillegg brukes det av kurdiske geriljastyrker i Iran og Syria.

Da IS tok kontroll over deler av Irak i 2014, tok Peshmerga-styrkene opp kampen. Kurderne kjempet side om side med irakiske regjeringssoldater. De gikk også i krigen på sammen med og på vegne av vestlige makter som USA, som ville se IS nedkjempet. I områdene der Peshmerga fordrev IS, tok kurderne kontroll over landet.

Som frivillig i peshmergaen fikk han ikke betalt, bare litt mat, og måtte finansiere transport, våpen og medisinsk utstyr selv. Donasjoner fra 173 000 Instagram-følgere, såkalt crowdfunding, har finansiert Irak-oppholdene. Han har lagt ut bilder og videoer fra den brutale hverdagen på innsiden av kampene mot IS

«Mike» har filmet mye mer enn det han har lagt ut i sosiale medier. NRK har fått tilgang til noen av videoene. En av dem viser slagmarken etter kampen om Tel Skuf i mai 2016, hvor troppen han forteller at troppen hans tok livet av et tjuetalls IS-krigere på veldig kloss hold.

Bildene viser blodpøler og menn i forkrøplete stillinger på bakken. Menn liggende med ansiktet ned og med ryggen full av kulehull. Andre med ansiktet mot himmelen og åpne øyne uten tegn til liv.

«Mike» forteller at flere av IS-soldatene sprengte seg selv i lufta, og at likene som bildene viser allerede er plyndret, kort tid etter døden inntraff.

Jublende medsoldater poserer foran livløse kropper. Våpen, og et ensomt bein med sko på foten ligger forlatt ute på slagmarken.

– Det er sånn det er der nede. Det er lite ressurser, og ammunisjon må man veldig ofte skaffe selv. Kommer man over en død fiende med vesten full av ammunisjon er det naturlig at man tar det, før noen andre kommer en i forkjøpet, forklarer han.

Vitnet krigsforbrytelser

Nå bor han et sted på Østlandet og forteller at han har sett ting blant de han kjempet sammen med, som han ikke er stolt av. Ting som nordmenn trolig vil se på som krigsforbrytelser.

– En ren henrettelse – det tror jeg alle vil være enige om at er en krigsforbrytelse. Det er sånne ting jeg har vært vitne til, sier «Mike».

Hendelsene setter ikke kurderne i et godt lys, men det er for enkelt å sitte i Norge å si at det er feil, mener han. Mannen i 30-årene forklarer at mange etter å ha opplevd at IS har tatt hjemmet deres, byen deres og drept flere slektninger, opplever hevn som et naturlig ønske.

I boka skriver han at det var vanlig å ta bilde sammen med lik, å ta vare på minner og å dokumentere det man har opplevd.

For han er det er vanskelig å fordømme handlingene – det er sånn det er der nede. De fleste som kjemper har antageligvis aldri hørt om Genèvekonvensjonen eller Folkerett. Da blir det sånn, forklarer han.

Peshmerga-soldaten har også selv skutt flere mennesker.

– Der og da tenkte jeg ikke så mye over det. Det var som å skyte på blinker, rett og slett. Det høres kaldt ut, men jeg tror at tanken om hvem vi kriget mot, gjorde det lettere.

I ettertid har han ikke har hatt veldig store følelser rundt det som skjedde i Irak. Han gjorde jobben sin, gjorde det han reiste ned til Irak for å gjøre.

Før han dro til Nord-Irak hadde han et bilde av at kurderne var samlet i kampen mot IS. Men det skulle vise seg at det var mye interne problemer mellom kurderne også. På ett tidspunkt ble nordmannen involvert.

– Jeg har ren samvittighet for alt jeg har vært med på. Det eneste er at jeg kanskje ikke skulle ha sagt ja til å bli med til Sinjar, sier «Mike» og refererer til da avdelingen hans havnet i en konflikt med en kurdisk milits i Sinjar.

Det hele var i ferd med å ende opp i en konfrontasjon, da den kurdiske presidenten fikk stoppet det hele.

Flere frivillige

Ifølge en FN-rapport har anslagsvis 40.000 fremmedkrigere fra minst 120 land sluttet seg til terrororganisasjonen IS i Irak og Syria.

De vestlige som ville slutte seg til Peshmergaen hadde forskjellig bakgrunn. Noen var tidligere yrkesmilitære og veteraner, andre uten noen som helst militær bakgrunn eller trening.

Mange hadde et ønske om å bidra i kampen mot IS, andre hadde kanskje større ønske om å oppnå berømmelse. Noen hadde problemer de ønsket å flykte fra, som stor gjeld eller at de var ettersøkt av sine myndigheter, forklarer «Mike».

Han tror at de færreste faktisk hjalp peshmergaen, fordi kurderne ikke ønsket at noen vestlige skulle dø for dem. De fleste ble plassert steder der det ikke var strid.

– Det var ikke lett for meg heller i starten. Det tok litt tid før jeg klarte å overbevise dem om at jeg var der for å slåss, ikke bare ute etter å skaffe noen stilige bilder til Facebook-siden min. Selv for meg med kurdisk bakgrunn var det ikke så lett å få innpass, forklarer han.

I begynnelsen fikk han ikke være ved fronten når det oppsto skyting, men over tid fikk den tidligere soldaten i Telemark bataljon vist hva han var god for.

– I det store har jeg antakelig ikke utrettet så veldig mye. Jeg er jo bare én mann. Men jeg gjorde det jeg kunne. Og så er det veldig mange på sosiale medier som har sagt at jeg har gitt dem et bedre bilde av det som foregår, sier han.

– Er fremmedkrigere som kommer tilbake noe å frykte?

– Det kommer litt an på hva de har vært med på å oppleve. Jeg kjenner til vestlige frivillige som har vært i Nord-Irak som har opplevd å få problemer når de kommer hjem. Jeg tror ikke at de kan komme til å skade andre, men kanskje seg selv.

Vanskelig for familien

Turene til Irak har ikke vært enkle for familien og for kjæresten å forholde seg til. «Mike» mener at det er dårlig samvittighet overfor dem som tynger han aller mest.

Foreldrene visste ikke at «Mike» hadde deltatt i kamper før han hadde vært over ett år i Irak. De ble fortalt at han reiste ned for å trene opp lokale styrker. Sannheten fant de ut gjennom norske medier.

– Det var nok tungt for dem at jeg skulle tilbake til Irak. Om jeg hadde fortalt dem at jeg skulle delta i strid, er jeg ikke sikker på om de hadde taklet det, sier han.

Han og kjæresten hadde vært sammen ett år da han dro. Hun fikk først servert den samme historien som foreldrene, men etter hvert fant hun ut at han ikke trente opp kurdiske styrker, men i stedet kjempet sammen med Peshmergaene.

– Jeg ble litt sint da jeg skjønte at han ikke var helt ærlig, forteller kjæresten, som han nå er samboeren hans.

Samtidig var kjæresten stolt over at «Mike» ikke bare pratet, men faktisk tok det helt ut og gjorde noe. De to hadde kontakt nesten daglig da han var i Irak, men de pratet ikke mye om kampene han deltok i. I stedet snakket de om katten om skolen hennes, og den type ting.

– Han ville ikke fortelle, og jeg ville ikke mase på han. Men jeg fulgte med på Instagram, sier hun.

– Folk har spurt meg: «Er han frisk?» og «Har han noen plager?» Jeg tenker ikke så mye på det. Han er akkurat som før.

Heller ikke «Mike» selv, mener han er forandret etter de sterke inntrykkene i områdene utenfor Mosul.

– Jeg så mye video på internett av hva som foregikk der nede. Da jeg fikk se det med mine egne øyne, så føltes det ikke virkelig. Sånn føler jeg også når jeg tenker tilbake på det. Det virker ikke som om jeg har vært, der på en måte. Det er vanskelig å forklare, sier han.

Mosul-offensiv

Han dro til Irak med en drøm om å være med på frigjøringen av Mosul.

Både i 2015 og 2016 ble det gjennomført offensiver for å ta Mosul tilbake fra IS. Helt siden IS fikk kontroll over byen i 2014, planla Irak sammen med USA å ta tilbake byen.

Samtidig fikk avdelingen hans i peshmergaen beskjed av irakiske styrker om å stoppe fremrykkingen. En politisk avgjørelse som trolig skyldtes at irakerne var usikre på om Peshmerga ville trekke seg ut igjen av Mosul, dersom de først slapp inn.

I områder hvor Peshmerga har fordrevet IS, har kurderne tatt kontroll over landet. Og i vakuumet etter IS ser kurderne en ny sjanse til å få kontroll over områder mellom kurdisk og arabisk Irak.

Dette er omstridte områder sentralregjeringen i Bagdad og regionregjeringen i kurdiske Erbil har kranglet om tidligere. Fordelingen av land skulle vært løst i 2007, men slik gikk det ikke.

I september holdt kurderne en folkeavstemning om et uavhengig Kurdistan. Et stort flertall ville ha et uavhengig Kurdistan, noe verken Irak, Tyrkia eller Iran ønsker.

Irak planlegger nå å ta kontroll over grensene til det kurdiske området i landet i samarbeid med Iran og Tyrkia, ifølge landets myndigheter.

Den siste tidens hendelser har gjort at «Mike» likevel ikke er helt kvitt tanken om å dra tilbake.

– Hvis jeg føler at det er rett for meg å reise ned, vil jeg gjøre det til tross for at noen her hjemme vil være imot det. Men dersom lovverket er endret, så blir jeg nok hjemme, sier han.