Statsminister Stefan Löfven (61) lettet på sløret under valgkampen i 2014, for å understreke at det ikke bare var hans fortid som sveiser og fagforeningsmann som gjorde ham til rett mann for Sverige.
Privatlivet hadde tidligere blitt holdt utenfor politikken, men med et rettferdig samfunn og gode oppvekstvilkår som fanesaker, ble adoptivbarnet Löfven kjent for alle.
Nå ville barnehjemsgutten reparere det «svenske folkhemmet».
Socialdemokraterna og Miljöpartiet
Siden 3. oktober 2014 har Stefan Löfven ledet en mindretallsregjering med statsråder fra Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Det var ikke et selvsagt samarbeid.
Stefan Löfven er ikke kjent som noen stor miljøverner, men snarere fagforeningenes og industriens mann. En sosialdemokrat som står midt i partiet, men som har vært opptatt av å bryte ned blokkgrensene i svensk politikk og invitere noen av sentrumspartiene til samarbeid.
Regjeringen har likevel holdt sammen. Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet har utgjort den rødgrønne kjernen med klar front mot den borgerlige Alliansen.
Adoptert bort
Født i Stockholm i 1957 av en enslig mor, ble Stefan Löfven bare ti måneder gammel adoptert bort. Den lille gutten vokste opp i tettstedet Ådalen, som er et symbolsk sted for svensk arbeiderbevegelse. Her satte storstreiken og volden mot de streikende i 1931 preg på generasjoner, også på Löfven.
- Les:
- Les:
Kjemper for rettferdighet
Löfven ble tidlig politisk interessert og medlem av Socialdemokraternas ungdomsforbund under en tid da «Sossarna» sto sterkt ikke bare i Sverige, men var et fyrtårn for arbeiderpartiene Europa rundt.
Han ble sett på som lyttende, ydmyk og med et sterkt engasjement for rettferdighet, og skal han ha vært sterkt ønsket som partileder, men ikke lett å overtale.
Først i januar 2012 sto en stolt Löfven på scenen etter å ha takket ja til å lede partiet. I 2014 kunne han og kona Ulla flytte inn i den svenske statsministerboligen Sagerska i Stockholm. Løftet var et mer rettferdig Sverige.
Bak enhver fremragende mann ...
På arbeidsplassen Hägglund og Söner ble Stefan Löfven kjent med sin øyesten, den seks år eldre Ulla. Problemet var at hun allerede var gift og hadde to barn. Men i 2003 ga de hverandre sitt ja.
Nå omtales Ulla som den sterke kvinnen bak statsministeren som er blitt en maktfaktor.
- Les:
- Les:
Statsministerens allierte
Isabella Lövin (55) og Gustav Fridolin (35) fra Miljöpartiet de Gröna er Stefan Löfvens nærmeste allierte. Lövin fungerer som bistands- og klimaminister, Fridolin er utdanningsminister i regjeringen.
- Les:
De har vist stort engasjement i miljøpolitikken hvor de også har stor troverdighet. Sommerens ekstremvær, skogbranner og tørke har bidratt til at miljøspørsmål igjen har kommet på dagsordenen. Det kan hjelpe Lövin og Fridolin til å fortsette i regjering.
Jonas Sjöstedt (53) fra SVs svenske søsterparti Vänsterpartiet, har i motsetning til statsministeren og lederne for Miljöpartiet, opplevd medvind gjennom valgkampen. Partiet har vunnet tilliten til mange av de frusterte venstreorienterte, tidligere socialdemokratiske velgerne.
Sjöstedt har vært en taktisk støttespiller for regjeringen og kan nå hente ut noe av gevinsten. Han har vært dyktig til å ta æren for reformer han mener støtter opp om partiets politikk, samtidig som han har kritisert regjeringen der det har passet. Dette har gitt en større og mer stabil velgergruppe. Mange velgere har kommet over til Vänsterpartiet fra Socialdemokraterna.
Det er likevel bekymring i Vänsterpartiet. Jonas Sjöstedt er klar over at en borgerlig regjering med støtte fra Sverigedemokraterna vil sende ham ut i et politisk mørke frem til neste valg eller et regjeringsskifte.
Utfordreren
Svenske Moderaterna styrer mot et dårligere resultat enn ved forrige valg. Likevel kan Ulf Kristersson (54) bli Sveriges neste statsminister og innta regjeringskontorene på Rosenbad i Stockholm etter valget 9. september.
- Les:
Veien dit er riktignok brolagt med vanskelige forhandlinger og tøffe kompromisser. Hovedproblemet er at den borgelige Alliansen er splittet internt i innvandringspolitikken, og i synet på hvor nært samarbeidet med Sverigedemokraterna kan bli.
Et parti i krise
Ulf Kristersson har hatt dårlig tid. Han ble valgt til leder i partiet i oktober 2017. På under ett år skulle han gjøre alt det en statsministerkandidat vanligvis gjør på fire år; forme partiets politikk, reise rundt i Sverige, debattere og knytte bånd til andre lands ledere.
54-åringen ble leder midt i en partikrise. Egentlig var det Anna Kinberg Batra som skulle lede Moderaterna til riksdagsvalg, men partiets første kvinnelige leder trakk seg i august 2017 etter måneder med elendige meningsmålinger og en flørt med Sverigedemokraterna som splittet partiet.
- Les:
Ulf Kristersson trakk en tydeligere strek i sanden; Moderaterna skulle ikke sitte i noen regjering med Sverigedemokraterna. Noe formelt samarbeid mellom partiene var heller ikke aktuelt. Moderaternas politikk ble spisset. Den nye partilederen snakket om innvandring og integrering, lovet tiggerforbud og strengere asylregler.
En viktig erkjennelse
Når han nå leder Moderaterna til valg har Ulf Kristersson erkjent at partiet gjorde én stor feil ved valget i 2014. Alle de svenske partiene, bortsett fra ett, unngikk spørsmålet som veldig mange svensker var opptatt av.
– I 2014 prøvde vi gjennom en hel valgkamp å snakke om alt annet enn det velgerne ville snakke om – migrasjonsspørsmål. Alle partier, bortsett fra SD sa takk, men nei takk, det prater vi ikke om, sa Ulf Kristersson til magasinet Café i vinter.
Bånd til Kina
Får Moderaterna regjeringsmakt etter valget er det en stor familie som flytter inn i Sagerska huset i Stockholm, den svenske statsministerenboligen.
Ulf Kristersson feiret nylig 25-års bryllupsdag med kona Birgitta Ed. Sammen har de tre døtre som alle er adoptert fra Kina. Familien har også bodd en periode i landet, og er nøye med å reise tilbake og holde kontakt med døtrenes røtter.
Utfordrerens allierte
Norsk-svenske Jan Björklund (56) har hatt en tung valgkamp. Lederen for Folkpartiet Liberalerna har lovet fornyelse, men partiet har vært preget av intern uro og uenighet om viktige veivalg. Den tidligere yrkesoffiseren var utdanningsminister i Sverige fra 2006 til 2014.
Sammen med Centerpartiet er Liberalerne blant dem som står for en mer liberal innvandringspolitikk i Alliansen, og Björklund har gått hardt ut mot Sverigedemokraterna under valgkampen.
Ebba Busch Thor (31) og Kristdemokraterna har hatt en tung valgkamp, men nå har de økt oppslutningen, og partiet ligger trygt over sperregrensen.
Ebba Busch Thor har tatt Kristdemokraterna mer over mot den politiske høyresiden og har blant annet vært åpen om at en borgerlig mindretallsregjering er avhengig av støtte fra Sverigedemokraterna. Hun har også gått inn for en kraftig reduksjon av innvandring til Sverige.
Annie Lööf (35) fra Centerpartiet er en av Sveriges mest populære politikere og nyter stor tillit hos velgerne. Til tross for varierende oppslutning på målingene så er det ventet at Centerpartiet vil oppnå et sterkt valgresultat. Det vil gjøre Annie Lööf til en viktig frontfigur innenfor Alliansen.
I det siste har Lööf fått mye ros fra sine egne og fremstår som selvsikker inn mot sluttspurten. Lööf vil få en nøkkelrolle i eventuelle regjeringsforhandlinger, men har holdt kortene tett til brystet og ingen vet hvordan hun vil forholde seg til det endelige valgresultatet.
Inn fra mørket?
Jimmie Åkesson (39) har vært hatet, utskjelt og latterliggjort. De øvrige partiene har forsøkt å holde ham og Sverigedemokraterna utenfor med et håp om at de skulle forsvinne. Taktikken har feilet.
Meningsmålingene har talt sitt tydelige språk gjennom hele valgkampen. Jimmie Åkesson ser ut til å bli en av valgets vinnere. Internt snakkes det om at de kan bli det største på landsbasis.
- Les:
- Les: – Sverige skal være slik det alltid har vært
- Les:
I mai 2005 ble Åkesson valgt til partileder. 24-åringen tok over et parti med lav oppslutning, men greide i 2010 å få Sverigedemokraterna valgt inn i Riksdagen med 5,7 prosent av stemmene. Ved valget i 2014 ble oppslutningen mer enn doblet.
I sommer har partiet ligget langt opp på 20-tallet på meningsmålingene. De har oppslutning i alle velgergrupper, også i innvandrermiljøer.
Intern opprydding
Jimmie Åkessons oppskrift har vært enkel, men brutal. Partiet har gjennomført en markant opprydding. Radikale aktører og bånd til høyreekstremistiske grupperinger skal være fjernet, men det kommer stadig eksempler på at enkeltpersoner med bånd til høyreekstreme grupper står på deres lister over kandidater til valget.
- Les:
Retorikken har også blitt endret. Fortsatt er partiet svært kritisk til innvandringspolitikken, men ordbruken finslipt. Den er mindre aggressiv og dermed akseptabel for langt flere enn den harde kjernen.
Samtidig har de andre partienes håndtering av Jimmie Åkesson bidratt til at han nå kan bli valgvinner. De feilberegnet ikke bare Åkessons egenskaper, men også hvilken støtte partiet har fått i den svenske befolkningen.
- Les:
Taktikken gikk ut på skyve Sverigedemokraterna ut i kulden, gjøre dem uinteressante og verdiløse. Partiets fanesaker skulle ikke gis oppmerksomhet. I debatter skulle Åkesson omtales som rasist, en person som var farlig for Sverige og derfor aldri måtte få makt.
Partilederen skulle gjøres usynlig og deretter forsvinne.
Strategien slo feil. Jimmie Åkesson fikk sympati, også blant dem som sto langt fra ham politisk. De øvrige partiene ble oppfattet som arrogante, en slags elite.
- Les:
Den 39-årige partilederen kommer fra Blekinge i det sørlige Sverige. Han er samboer med ti år yngre Louise Erixon. Hun er aktiv for Sverigedemokraterna i lokalpolitikken i Sölvesborg. Sammen har paret en fireårig sønn.
Valget i Sverige er søndag 9. september. Da velges representanter til den svenske Riksdagen, Landstinget og Sveriges kommuner.