Hopp til innhold
Analyse

Svenske tilstander

Samholdet i den borgerlige alliansen i Sverige sprekker to måneder før Riksdagsvalget 9. september. Årsak: Sverigedemokraterna.

Ulf Kristersson

PRESSET STATSMINISTERFAVORITT: Forsøket med å love Sverigedemokraterna maktposisjoner i Riksdagen, førte til sprekker i den borgerlige alliansen. Denne episoden ødela innledningen på Almedalsveckan for statsministerkandidat Ulf Kristersson.

Foto: JANERIK HENRIKSSON / AFP

Sverigedemokraternas (SD) framgang i de siste tre riksdagsvalgene, og utsiktene til at partiet i høstens valg konkurrerer med de to store styringspartiene i Sverige om å bli det største, har snudd opp ned på den svenske politiske arkitekturen.

I stedet for en skarp todeling mellom en høyre- og venstreside er blokkpolitikken i oppløsning. I dag tør ingen å spå hva slags regjeringskonstellasjon som kan styre landet etter valget. Det er bare to sikre spådommer:

  • Jimmi Åkesson og hans sverigedemokrater blir ikke med i regjering.
  • Sveriges neste regjering blir en mindretallsregjering.

Innvandring splitter

Årsaken til den sterke framgangen for Åkessons parti er enkel å forklare: Innvandring.

Da Moderaternas nye leder og statsministerkandidat Ulf Kristersson åpnet Almedalsveckan søndag, bekreftet han denne analysen: SD var i mange år det eneste partiet som snakket om utfordringene ved innvandring.

De store partiene ble grepet av panikk og la om kursen. Dette skjedde i en kombinasjon av nødvendighet for å takle flyktningbølgen i 2015 og for å demme opp for Sverigedemokraternas framgang. Så langt har det siste ikke lykkes. Tvert imot.

Observatører kommenterer syrlig at SD vokste da INGEN snakket om innvandring, og framgangen økte da ALLE snakket om innvandring.

Jimmie Åkesson på partiets landsmøte i Norrköping i november 2017

STØRRE: Jimmie Åkesson på Sverigedemokraternas landsmøte i Norrköping i november 2017

Foto: Vilhelm Stokstad/TT / NTB scanpix

Tilliten svikter

En annen vesentlig forklaring på SDs framgang er at mange av partiets velgere ikke nødvendigvis er enig med Åkesson i hans politiske løsninger, men at de protesterer mot de andre partiene og «systemet».

Ferske holdningsundersøkelser i Sverige viser samme mønster som i mange land, at de innvandringskritiske partiene og bevegelsene mobiliserer velgere med lav tillit til de politiske institusjonene.

Det som kjennetegner dem er at de er «hjemløse» når de blir bedt om å plassere seg på den politiske skalaen, men ofte har et kritisk syn på innvandring og miljøpolitikk og er «venstreorienterte» om temaer som fordeling og ulikhet.

Utfrysingslinjen mislykket

Så langt har de etablerte partienes forsøk på å fryse ut og isolere Sverigedemokraterna hatt motsatt effekt og bare forsterket deres framgang.

Åkesson mobiliserer på å komme i offerposisjon, og mistilliten mot de andre partiene hos SDs kjernevelgere øker når partiet nektes den innflytelse valgoppslutningen tilsier.

Stadig flere, også i den borgerlige alliansen, mener denne strategien nå er overmoden for endring. Det var bakgrunnen for den siste ukas politiske kaos i den borgerlige leiren. De fire samarbeidspartiene var enige om å gi Sverigedemokraterna de maktposisjonene som deres mandater i Riksdagen gir dem «rett på» etter valget.

Til nå har de andre partiene blokkert SD fra å få komitelederverv som de ville fått etter vanlig praksis. Få timer etter at nyheten ble kjent, snudde Centerpartiet og Liberalerna og angret på utspillet.

Det som ble framstilt som en rent teknisk/matematisk endring uten politiske føringer, ble oppfattet som en åpning for et politisk samarbeid med SD og alliansen sprakk.

Regjeringskaos

Denne episoden ødela innledningen på Almedalsveckan for statsministerkandidat Ulf Kristersson. All oppmerksomhet ble rettet mot den interne borgerlige splittelsen, og kan være en forsmak på det kaos som kan oppstå etter valget når en regjering skal etableres.

Det er fremdeles slik at Moderaternas partileder Ulf Kristersson betraktes som den mest sannsynlige statsministeren etter valget.

Det han ikke vil eller kan svare på, er hvordan han skal få makten, og hvem han skal regjere sammen med. En nøkkelfaktor er hvilken av de to blokkene utenom SD som blir størst.

Dersom det borgerlige KD, det kristendemokratiske partiet, ryker ut av Riksdagen, slik meningsmålingene tyder på, blir det krevende for de tre øvrige borgerlige alliansepartiene å bli større enn sosialdemokratene og deres samarbeidspartier.

Mindretallsregjering av Moderaterna

Reglene for å få vedtatt et statsbudsjett i Riksdagen er slik at en ikke trenger absolutt flertall bak budsjettet, men den største gruppering som samler seg om et budsjettforslag, får sitt forslag vedtatt.

Blir de tre alliansepartiene mindre enn Socialdemokraterna og deres støttepartier, må Ulf Kristersson dermed få vedtatt sitt budsjett med støtte også fra Sverigedemokraterna.

I en slik situasjon har Centern og Liberalerna sagt at det er uaktuelt for dem å sitte i regjering. Det meste tyder likevel på at de i valget mellom fortsatt sosialdemokratisk-ledet regjering og et regjeringsskifte vil støtte Kristersson. Da kan den eneste mulige løsningen bli en mindretallsregjering av Moderaterna.

Storkoalisjon

Det blir i så fall en meget svak regjering som må forhandle fra sak til sak i Riksdagen, og slike dystre utsikter har fått ledende borgerlige politikere, som tidligere finansminister Anders Borg, til å støtte tanken om å danne en storkoalisjon mellom sosialdemokrater og moderater for å gi landet stabil styring. Et slags ansvarlighetens og fornuftens kompromiss.

En lite sannsynlig løsning, mener likevel de fleste observatører. Etter alle solemerker vil dette føre til polarisering og økt oppslutning om ytterpartier som SD., og da er man kommet like langt .

AKTUELT NÅ