Hopp til innhold

Mener dyrevern må vike for pengemakt

Støyende anleggsarbeid forstyrrer flyttingen av to tusen rein. De ansvarlige politikerne nekter å stanse bråket.

Ole-Henrik Kappfjell

NOK Å STRI MED: Reineier Ole-Henrik Kappfjell har fått mange utfordringer denne vinteren og våren. – Verst er det for de drektige reinsimlene og nyfødte reinkalvene, forklarer han.

Foto: Cecilia Persson / Privat

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi ber om arbeidsro. Drektige simler er veldig vare for støy og forstyrrelser i kalvingstiden.

Det forklarer reineier Ole-Henrik Kappfjell i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt til NRK.

Ellinor Marita Jåma

OPPRØRT: Lederen i NRL, Ellionor Marita Jåma, mener OED viser dårlig gangsyn i denne saken.

Foto: Skype

Problemet er byggingen av en 64 kilometer lang anleggsvei opp til et planlagt vindindustriområde på Øyfjellet i Vefsn. Dette virker inn på vårflyttingen av rein.

Lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma mener det er en nasjonal skandale at utbyggingen ikke er stoppet.

– Det mest opprørende er at de får fortsette med OEDs velsignelse. Her viser de en total mangel på kunnskap og vurderingsevne.

Et fryktelig år

For reinbeitedistriktet lengst sør i Nordland fylke har 2020 så langt vært Annus horribilis - et fryktelig år.

Vinteren er preget av vanvittig mye snø og beitekrise. Dette har ført til masse ekstraarbeid med fôring av rein.

Deretter koronakrisen. Så vårflyttingen med slitne rein og kampen mot vindkraftgigant og byråkrater.

Anleggsvei Øyfjellet Wind

Byggingen av en 64 kilometer lang anleggsvei til vindindustriområdet er i full gang.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

NVE vedtok at anleggsarbeidet ikke skulle utføres uten skriftlig samtykke fra reinbeitedistriktet i perioden 10. april til 10. mai 2020.

Olje- og energidepartementet (OED) lyttet ikke til disse rådene og lar anleggsdriften i området fortsette.

Dette i strid med de faglige rådene fra fylkesmannen.

Departementet finner at kostnadene ved anleggsstans i denne saken er så betydelige at det er i samfunnets interesse å begrense disse til det strengt nødvendige forutsatt at hensynet til reindriften ivaretas på forsvarlig vis.

Olje- og energidepartementet (OED)
Statsekretær Tony Christian Tiller (H) i Olje– og energidepartementet

FORSVARER OED: Statssekretær Tony Christian Tiller.

Foto: OED / Scanpix

– Millionbeløp ville gått tapt

Statssekretær Tony Christian Tiller (H) forsvarer OEDs vurderinger.

– Utbyggeren sto klar med rigg, mannskap og alt var klart. Vi snakker om millionbeløp som hadde gått til spille hvis de ikke hadde fått anledning til å gå videre.

Jåma har liten forståelse for denne argumentasjonen.

– Her er utbyggerens progresjon i arbeidet viktigere en dyrevelferd. Det blir helt feil, mener Jåma.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) spør i et brev til statsråden om Tina Bru stiller seg bak departementets handlinger i denne saken.

– Konsesjonsvilkåret er ikke er oppfylt, påpeker Keskitalo.

Aili Keskitalo

REAGERER: Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Statssekretær Tiller sier til NRK at det er opptil partene å bli enige.

Solgt til tysk gigant

Det er det svenskeide selskapet Eolus Vind AB som har fått tillatelse til å bygge 72 vindturbiner på Øyfjellet i Vefsn kommune i Nordland.

Konsesjonen er deretter solgt til det tyske investeringsselskapet Aquila Capital.

Johan Hammarqvist

INGEN AVTALE MED REINEIERNE: Kommunikasjonssjef i Eolus Vind, Johan Hammarqvist.

Foto: Johan Funke / Eolus Vind AB

Det 48,1 km² store området går tvers gjennom flyttleiene mellom vinter- og sommerbeite.

Vindkraftselskapet skal ifølge konsesjonen inngå en avtale med Jillen-Njaarke om reinflytting.

Dette er ikke blitt gjort.

– Vi har i lang tid forsøkt å få til en avtale. Vi har ikke kommet til enighet, forklarer kommunikasjonssjef Johan Hammarqvist i Eolus Vind.

Mistet halvparten av beitelandet

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har de siste 40-50 årene mistet rundt halvparten av beitearealene, viser en rapport fra Protect Sápmi (ekstern lenke).

Det er blant annet snakk om utbygging av veier, vannkraft, kraftlinjer og mineralutvinning.

Med vindparken er arealtapet på 60 prosent.

– Nok en gang taper dyrevern for pengemakta, mener Ole-Henrik Kappfjell.

Øŧfjellet - anleggsarbeid og skuterspor

TAPT BEITELAND: Vindindustriområdet er større enn to tredeler av Rælingen kommune i Sør-Norge.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Dokumentar om Yanomami-urfolket har verdenspremiere

    Denne helgen har urfolksdokumentaren «The Falling Sky» av Eryk Rocha og Gabriela Carneiro da Cunha om Yanomami-urfolket verdenspremiere under Directors’ Fortnight på filmfestivalen i Cannes.

    Dokumentaren handler om Davi Kopenawa, en sjaman og leder av Yanomami-folket i Amazonas.

    Han er også en av verdens mest kjente talsmenn for urfolks rolle i opprettholdelsen av biomangfold og klimatisk balanse globalt.

    Filmen er inspirert av boken av samme navn utgitt i 2010, skrevet av Kopenawa og den franske antropologen Bruce Albert.

    Rocha og da Cunha dokumenterer kampen til 30.000 yanomamier i Brasil.

    Deres territorium i regnskogen har de siste årene blitt invadert av rundt 20 000 gullgravere, noe som har ført til vold, kvikksølvforurensing av vann, avskoging og spredning av en rekke smittsomme sykdommer blant yanomamiene, som i alt truer deres eksistens.

  • Čoaskaseamos miessemánnu Chiles 74 jahkái

    Eahpedábálaš čakčabuolaš lea leavvan osiin Mátta-Amerihkás.

    Chiles lea registrerejuvvon čoaskaseamos miessemánu-temperatuvrrat 74 jahkái.

    Oaivegávpogis Santiagos ja miehtá rittu leat temperatuvrrat njiedjan lahka jiekŋondási.

    Riikka meteorologalaš instituhtta dieđiha, ahte vuollegis temperatuvrra leat dagahan miessemánu čoaskaseapmosin mii lea registrerejuvvon jagi 1950 rájes.

    Doppe leat eahpedábálaš polára áimmut, mat leat leavvan davás Antarktisas máttaamerihkálaš guovlluide. Dát lea dagahan buolašbáru Chiles.

    Les på norsk

    Utsikt over Santiago, hovedstaden i Chile. I forgrunnen er det noen trær. Midt i bildet er det høyhus, og i bakgrunnen er det fjelltopper med snø på.
    Foto: Sverre Lilleeng / NRK
  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK