Hopp til innhold

MDG krever at 150 vindturbiner rives

Partiet vil ta saken opp i Stortinget og ber de ansvarlige statsrådene gi en offentlig beklagelse til reineierne på Fosen.

Rein Storheia

MÅ RIVES: MDG krever at Fosen Vind river alle turbinene som er reist på Storheia og i Roan etter at Høyesterett slo fast at konsesjonen som ble gitt er ugyldig.

Foto: Rita Kleven / nrk

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi mener konsekvensen av dommen i Høyesterett er at de demonterer og river infrastrukturen som er satt opp ulovlig, og tilbakefører naturen i så stor grad som det er mulig.

Det sier Kriss Rokkan Iversen, fungerende partileder i MDG.

Kriss Rokkan Iversen

TAR SAKEN TIL STORTINGET: Fungerende partileder i MDG, Kriss Rokkan Iversen, sier de har bestemt seg for å bringe Fosen Vind-saken inn for Stortinget, og utelukker ikke at de vil be om en åpen høring.

Foto: Marius Fiskum / MDG

Bringer saken inn for Stortinget

Partiet vil bringe saken inn for Stortinget, og holder alle alternativer åpne.

– Om vi legger frem dette som egen sak, stiller spørsmål eller ber om en høring er noe vi nå ser på, sier Rokkan Iversen.

– Jo mer vi dykker ned i denne saken jo klarere er det at staten gjennom Olje- og energidepartementet har gjort en slett jobb. De burde ha forutsett at dette var et brudd på FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter.

Historisk dom

Høyesterett i storkammer slo fast i dom 11. oktober at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig da utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Det betyr at 150 vindturbiner i Roan og på Storheia er reist på grunnlag av et vedtak som nå er kjent ugyldig.

MDG mener dette rammer Norges renommé i måten vi håndterer saker som omhandler grunnleggende menneskerettigheter.

s_-XD7Iw

MÅ BEKLAGE: MDG mener tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe må gi en offentlig beklagelse overfor reinbeitedistriktene på Fosen.

Foto: Torstein Bøe

Offentlig beklagelse

– Derfor mener vi en må gå ut med en offentlig beklagelse overfor de berørte parter, som reinbeitedistriktene på Fosen. Det bør komme fra de ansvarlige statsrådene i perioden. Blant dem Ola Borten Moe og Tina Bru.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Borten Moe.

– Det er Olje- og energidepartementet som må svare ut dette på vegne av regjeringen, skriver han i en e-post.

Rokkan Iversen synes det er spesielt at staten er på begge sider av bordet.

Det var staten ved Olje- og energidepartementet som ga klarsignal for bygging, samtidig som Statkraft er majoritetseier i Fosen Vind.

Hun mener også det er svært kritikkverdig at staten åpnet for drift mens saken ennå var i rettssystemet.

Staten kan ikke betale seg ut av det

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, mener det juridisk er riktig å rive turbinene.

– Når et anlegg er oppført ulovlig er utgangspunktet at det skal fjernes, sier Ravna.

– Her har vi et enormt kostnadskrevende anlegg som en ikke kan underslå har en nytteverdi for samfunnet. Selv om det i utgangspunktet skal fjernes, blir det et politisk spørsmål hva som skal skje her.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

LOVEN ER KLAR: Vindkraftanlegget på Fosen krenker urfolks rettigheter, ifølge loven og dette kan en ikke betale seg ut av, sier professor Øyvind Ravna.

Foto: UiT

Og han presiserer:

– Politisk kan en ikke forhandle seg bort fra menneskerettighetsstridige inngrep.

Høyesterett har slått fast at vindkraftutbyggingen på Fosen i vesentlig grad er til hinder for at urfolk kan utføre sin kultur, og dermed er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

– Hvis man klarer å redusere anlegget slik at det kommer under terskelen for at det utgjør en vesentlig krenkelse, så kan det tenkes at det vil være lovlig.

Ravna sier videre at dette i så fall vil innebære at der hvor man fjerner anlegget må beiteområdene og vidda tilbakeføres til naturtilstand, slik at det er mulig å bruke områdene til reinbeite.

– Inngrep som krenker menneskerettigheter kan man ikke betale seg ut av som ved alminnelige ekspropriasjonsinngrep. Likevel må de som rammes uansett erstattes for tapet de er påført. Det må de få uavhengig av om inngrepet er lovlig eller lovstridig, sier Ravna.