Hopp til innhold

Regjeringen åpner for mer vindkraft på land

NVE skal nå starte opp igjen behandlingen av konsesjonssøknader om å bygge ut vindkraft på land. Det kommer fram i regjeringens energimelding, som får det glatte lag av de andre politiske partiene.

Haram vindkraftverk

GJENOPPTAR: Vindkraftverket på Haramsøya på Sunnmøre. Regjeringen vil starte opp igjen behandlingen av konsesjonssøknader om å bygge ut vindkraft.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK Luftfoto

CO₂ i atmosfæren
417.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Jeg er rett og slett veldig skuffet, sier Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Nikolai Astrup.

Regjeringen valgte å legge fram et tillegg til energimeldingen, fremfor å trekke hele meldingen som ble lagt fram av Solberg-regjeringen.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) presenterte deler av tilleggsmeldingen fredag.

– Vindkraft på land er omdiskutert, men det har vært stillestand i tre år nå. Vi sender nå et brev til NVE og ber de gjenoppta konsesjonsbehandlinga på vindkraft på land, men vi sier tydelig fra om at kommunene må ville det, sa Aaland.

– Vi gjør det ikke mot kommunenes vilje, men med kommunenes vilje.

Omdiskutert tema

Vindkraft på land ble satt på pause for tre år siden. Det skjedde etter harde konflikter omkring flere prosjekter.

Men siden den gang har kommunene fått mer innflytelse over beslutningene, og tidligere i vår har regjeringen antydet at konsesjonsbehandlingen vil bli gjenopptatt.

Vinterens høye strømpriser og behovet for mer fornybar energi har aktualisert saken. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler konsesjonssøknadene.

Terje Aasland foran regjeringens blå vegg

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Dermed er det duket for en ny debatt om dette omstridte spørsmålet. Blant annet har vindmølleutbyggingen på Haramsøya skapt sterk splid.

– NVE kan starte behandling av konsesjoner om vindkraft på land selv om regelverket i plan- og bygningsloven fortsatt ikke er helt klart, sa Aasland under sin orientering.

Aasland lovet likevel at man ikke skal overkjøre kommunene i dette spørsmålet.

– I nye vindkraftprosjekter må kommunene bli involvert mye tidligere.

– Jeg tror vi får med oss mange kommuner på dette. Vi er beredt på å starte behandlinga på vindkraft på land.

Kjappere behandling av havvind

I tillegg vil regjeringen også satse ytterligere på havvind. Aasland fortalte at målet er at de første prosjektene kan være i drift før 2030.

– Planen vår nå når det gjelder havvind er punkt en å få ned konsesjonstiden, fortalte olje- og energiministeren.

Regjeringen kommer til å foreslå nye tiltak som kan bidra til at prosessen med å bygge ut havvind kommer raskere i gang. Et konkret grep er å forberede oppstart av forundersøkelser på havvinden tidligere.

Vindmøller eid av Equinor. Utenfor kysten av Skottland.

Regjeringen ønsker sterkere satsing på havvind.

Foto: Øyvind Gravås

Allerede i februar la regjeringen fram sin plan for utbygging av havvind. Første fase av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 megawatt, noe som svarer til forbruket til 460.000 husstander. Kraften fra feltet skal føres til det norske fastlandet.

Aasland fortalte at klimamålene i Hurdalsplattformen fortsatt ligger fast.

Forventninger fra næring og fagbevegelse

På forhånd var både olje- og energinæringen og fagbevegelsen svært spent på innholdet i energimeldingen. Det var spesielt forventninger til at meldingen inneholdt en plan for utbygging av havvind, elektrifisering av sokkelen og økt eksport av norsk kraft.

– Det viktigste tiltaket for å kutte utslipp fra norsk sokkel er elektrifisering, sa Aasland videre under sin presentasjon.

– Vi må gjøre det på en måte som ikke skyver kraftforeldende industri ut av landet, og vi må gjøre det på en trygg måte med tanke på hva kraftsystemet på land tåler.

Les også: Slik vil regjeringen gjøre strømmen billigere for folk flest

Oslo sentrum opplyst om kvelden, sett fra Ekebergutsikten
Oslo sentrum opplyst om kvelden, sett fra Ekebergutsikten

Aasland presenterte også tiltak rettet direkte mot de private husholdningene, og viste til at regjeringa forlenget strømstøtten fram til mars 2023. De vil også presentere enkelte tiltak for husholdninger, som bedre fastprisavtaler.

Regjeringen vil fra 2023 gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

Pressekonferanse i vandrehallen i Stortinget

Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Nikolai Astrup.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Skuffet

Regjeringens energimelding får imidlertid liten støtte hos de andre politiske partiene. Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Nikolai Astrup sier han er svært skuffet over regjeringen.

Høyre har i dag fremmet sin egen energiplan for Stortinget, og vi håper å få tilslutning til en langt mer offensiv satsing på fornybar energi og grønn industri, sier han.

Det er bra at regjeringen får opp farten med vindkraft på land, som Høyre har etterlyst lenge. Men det var et av særdeles få lyspunkter i denne meldingen, kommenterer Astrup.

Vi trenger høyere ambisjoner og konkrete planer for storskala havvind. Regjeringen har allerede halvert Solberg-regjeringens satsing på havvind, og skjøvet den ut i tid. I tillegg, så har de gjort en lønnsom næring til en ulønnsom næring, ved å gjøre havvind avhengig av subsidier. Da hadde jeg forventet at de kom med noe mer konkret i dag. Jeg er rett og slett veldig skuffet.

SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Klimapolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken.

Foto: Kristian Skårdalsmo / NRK

– Må skje på en annen måte

Klimapolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, mener regjeringens energimelding ikke er ambisiøs nok:

Om vi skal ha vindkraftutbygging på land må det skje på en helt annen måte. Vi kan ikke tillate nye store inngrep i vår sårbare natur, og det må på plass uavhengige miljø- og naturvurderinger.

Rasmus Hansson er stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson i MDG. Han mener Aasland har sovet i timen.

Denne energimeldingen burde svart på hvordan vi skal omstille oss til bærekraftig energi og den burde hatt nye visjoner om hvordan vi skal være med å løse energikrisen i europa. Men vi fikk ingen tydelige svar, bare «mer av alt» og stø kurs mot å fortsatt koke kloden, sier Hansson.

Partiet Rødt samler sin nye stortingsgruppe

Sofie Marhaug (Rødt) er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Partiet Rødt er også svært kritisk til regjeringens energimelding. Det sier Sofie Marhaug, som er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen.

Aasland går til krig mot folk og naturen når han nå ber NVE ta opp konsesjonsbehandlinga av vindkraft. Kommunene skal være med på laget sier han, men med en produksjonsavgift på vindkraft som går til kommunene, presser han fattige kommuner til å akseptere natur-rasering.

Heller ikke Fremskrittspartiet har noe positivt å si om energiplanen.

Det er tydelig at statsråden trenger flere dager på jobb for å sette seg bedre inn i norsk energipolitikk, for her er det veldig lite som er nytt. Med rekordhøye strømpriser, usikker kraftsituasjon, utfordringer i kø for næringsliv og industri, så svarer ikke regjeringen på en eneste av disse utfordringene, sier energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Terje Halleland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ