Hopp til innhold

Rekene forsvinner – oppdrettere og myndighetene på anklagebenken

Rekefisket er falt til en fjerdedel siden år 2000. Rekefiskerne langs hele kysten mener myndighetene ikke har tatt deres varsel om miljøproblemene med oppdrett alvorlig nok.

Nordreker er truet på grunn av dårlige rekefangster.

Arbeidsplassene på Nordreker er truet på grunn av dårlige rekefangster

Foto: Bodil Holmen, Nordreker

– Hadde det vært for hardt beskattet, så hadde det kommet nye generasjoner. Men det skjer ikke. Det er skremmende, uttalte rekefiskeren Hans Finnanger etter at han hadde trålet Gyltefjorden i fem timer etter reker i 2011.

Resultatet var ynkelige fire liter reker.

Finnanger mente den gang, og i dag at han mistet dette og ni andre rekefelt etter hvert som oppdretterne la ut nye anlegg. Han forteller at han i mer enn 15 år har bedt myndighetene utrede sammenhengen.

En rekefisker igjen

I Sør-Trøndelag konstaterer rekefisker Egil Berge fra Mausund, at han er eneste rekefiskeren igjen i fylket.

– Nå er det ingen rekefelt igjen i Trøndelags-området. Det har de tatt knekken på for lenge siden. Du må helt opp til Helgeland, eller til Skagerak, sier Berge.

Klare tall

Fangsttall fra råfisklaget og SSB viser at rekene forsvinner. I 2000 ble det landet 65 000 tonn. I fjor var det bare 15 000 tonn. Årets tall er ikke klare, men de er ikke ventet å bli bedre.

Bodil Holmen som driver rekefabrikken Nordreker på Helgelandskysten hvor 15 kvinner håndpiller ferske reker, er i ferd med å gi opp. Selv om de kjøper fra mulige rekefelt over hele øyrike Helgeland, får de ikke nok råstoff til å holde disse 15 kvinner i pillingen.

– Tilgangen har vært dårlig i snart tre år nå.

Hun frykter dette er noe ganske annet en naturlige svingninger.

Avføring

Råfisklagets fangsttall viser fangsten i kystnære farvann fra Møre og nordover har falt med 25 prosent siden 2007.

I flere fangstsoner nær fabrikken i Lurøy er rekefangstene mer enn halvert. Årsaken er etter deres mening den store økningen i oppdrettsnæringen med avføring deretter, og økningen i lusemiddelbruken.

– Det er to rekefelt igjen i kommunen og nå skal de flytte inn i de siste to feltene med lakseoppdrett. Den ene fiskeren vår har prøvd å klage på det, men han når ikke fram, sier Holmen.

Miljødirektoratet svarer

Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnsen i Miljødirektoratet kan ikke love at de vil være føre var, men noe vil de gjøre.

– Vi er vel ikke helt enige i at det ikke er forskning på dette, men kunnskapen om konsekvensene av disse ulike lusemidlene er litt ulik for de ulike midlene. Nå har Havforskningsinstituttet fått i oppdrag å se på dette med spredning av lusemidler og hvordan dette virker i sjøen, sier Bjørnsen.