«Sprengstoffet» i fjordene

Det syder og koker i oppdrettsanlegget Vedvika i Malnesfjorden i Bø i Vesterålen. I flere dager, i anlegg etter anlegg, har selskapet Egil Kristoffersen og sønner gjennomført behandling av oppdrettslaksen med det etsende stoffet hydrogenperoksid.

– Lusa her ikke er resistent mot hydrogenperoksid fordi det ikke er brukt her på 25 år, derfor er det et lurt valg denne gangen, sier daglig leder Eva Kristoffersen til NRK.

Ved anlegget ligger skipet «AQS Odin», spesialkonstruert for denne typen oppdrag. Sikkerhetsforanstaltningene er store når behandlingen gjennomføres, NRKs reporter får ikke være med ut på merdekanten.

– Vi er avhengig av at alle er ansatte er fullt konsentrert om sine arbeidsoppgaver, sier Kristofferen.

VIDEO: Se nettdokumentar

Det er lakselusa som skal til pers i anleggene til selskapet. Denne parasitten, som spiser og skader fisken, gir oppdrettere langs hele kysten store utfordringer. Nå har problemene spredd seg til nord, til områder som tidligere har hatt lite lus og der næringen har vært forespeilet en formidabel vekst.

– Det er sprengstoff

På det lokalt eide Salaks AS sin oppdrettslokalitet Mohamn i Dyrøy i Troms gjøres det klart for en ny lusetelling. Røkter Isabell Grønvold har gjort klart karet med bedøvelsesvæske, nå skal de ta opp ti lakser og telle hvor mange lus de har.

– Vi gjør det for å få vite hvor mye lus vi har, dersom vi har mye lus må vi foreta en avlusning. Er det lite lus, slipper vi det, sier hun.

Luseproblemet koster næringen mye penger, fem milliarder kroner i 2015.

På dette anlegget har de hatt lite lus. Men i fjor høst måtte de behandle laksen med medikamenter for å bli kvitte seg med parasitten og for første gang brukte de hydrogenperoksid, to ganger.

Koordinator Skjalg Nerdal sier at de ikke bruker dette stoffet veldig gjerne.

– Det er et skummelt stoff, det er sprengstoff, og det er farlig å handtere, sier han.

Han sier stoffet ikke har vært brukt i Sør-Troms tidligere.

– Det er tatt inn som et alternativ i år for første gang. Om vi må bruke det fortsatt det vet vi ikke. Vi har ingen ønsker om å bruke det i det hele tatt, det er et skummelt stoff og det er veldig kostbart og det strides om konsekvensene. Og det har vært uheldige konsekvenser med dødelighet, sier han.

Og driftsleder Kent Inge Bekkeli innrømmer at lusa har gitt dem problemer.

– Vi prøver å gjøre de tiltakene vi kan for å bekjempe lusa, med luseskjørt og med medikamentelle behandlinger, men det er ikke tvil om at det har vært utfordrende, sier han.

Fra 50 til 4000 tonn hydrogenperoksid

Den økende medikamentbruken skyldes at lakselusa er i ferd med å bli resistent også i Nord-Norge, slik den er det lenger sør.

Bruken av hydrogenperoksid har økt mest, i Nord-Norge er den fordoblet på et år og i 2016 ble det brukt over 20 000 tonn. Bare i Troms økte bruken fra 50 tonn i 2015 til over 4 000 tonn i fjor.

Det viser tall NRK har regnet seg fram til. Vi har kartlagt Mattilsynets utskrevne resepter på alle typer lusemedikamenter og bedøvelsesmidler og sammenlignet med tall fra lusedata.no og BarentsWatch og tallene bekrefter denne tendensen.

• Se hvilke medikamenter og hvor mye som er brukt på et oppdrettsanlegg nær deg

Mattilsynet bekrefter at resistensproblematikken har spredd seg nordover.

– Det betyr at medikamentene ikke lengre fungerer optimalt slik de har gjort tidligere, sier rådgiver Eirik Jacobsen i Mattilsynet Region nord.

– Bekymrer det Mattilsynet?

– Ja, vi er selvsagt bekymret over dette, sier han.

Rekefiskere frykter for framtida

Mens samtidig som problemene øker, kommer det stadig nye oppdrettsanlegg. Etter at kommunene i Troms vedtok kystsoneplaner for et par år siden, er det kommet 16 nye lokaliteter, og flere er på tur.

Lite problemer med lakselus og god plass har vært kronargumentet for å satse mer på oppdrett her nord, særlig i Troms og Finnmark, slik regjeringen ønsker det.

I Karlsøy kommune etableres i disse dager tre nye lokaliteter. De ligger på rekke og rad i Ullsfjorden, en fjord der det velkjente produktet Lyngenreka fiskes.

Rekefiskerne er bekymret, de mener reka forsvinner der oppdrett kommer.

En av dem er rekefisker Oddgeir Krag. Fra sin hjemplass Nord-Lenangen i Lyngen har han kort vei til det nærmeste rekefeltet, Ullsfjorden. Vi er med han og kompanjongen, ut på fjorden en vakker vårdag.

– Vi fisker ganske mye på dette feltet, det er et veldig viktig felt for oss, alfa og omega for oss hvis vi skal drive rekefiske på fjordene her.

Fra rorhuset har Krag fin utsikt mot Lyngsalpene som reiser seg hvit over fjorden denne vårdagen og vitner om en sein vår. Og han ser over til Reinøya der det kommer to nye oppdrettslokaliteter. Litt lenger ut i fjorden, ved rekefeltet Fakken, kommer også et nytt anlegg. Oddgeir Krag frykter for framtida for rekefiskerne.

– Det er vanskelig å si noe om virkningene, vi kan ikke påstå at det ødelegger for rekefisket, men jeg har ingen tro på at det er positivt for oss, sier han.

Forskerne trenger mer kunnskap

Det er Statens legemiddelverk som godkjenner bruken av legemidlene.

– Legemidler har en viktig plass i bekjempelsen av lakselus, men det er viktig at de brukes riktig slik at vi kan opprettholde effekten av dem så lenge som mulig, sier fagdirektør Tonje Høy legemiddelverket.

Om lusemidlene sier hun:

– Alle lakselusmidlene har sine utfordringer, ethvert middel som skader eller dreper lakselus vil også ha potensial for å skade andre organismer i miljøet.

Hydrogenperoksid skal være en miljøvennlig alternativ for lusebehandling. Men selv om stoffet løser seg opp i vann og luft og forsvinner fort, er det delte meninger om hvor farlig det er. Forskning viser blant annet at den dreper rødåta. Annen forskning viser at den har minimal effekt på omgivelsene.

Forskerne har ikke konkludert hvordan lusemidlene påvirker omgivelsene. En fersk rapport fra Havforskningsinstituttet slår fast følgende:

«Vi trenger mer kunnskap om spredning og fortynning av lusemidler som brukes i badebehandlinger, og det er derfor vanskelig å fastslå hvor stor reell risiko et utslipp utgjør for ulike krepsdyr rundt oppdrettsanleggene.»

Tonje Høy i Statens legemiddeltilsyn vil heller ikke friskmelde stoffet helt.

– Vi er mer redd for den akutte giftighetseffekten så det er viktig hvor man slipper det ut etter bruk. I og med at det virker på lakselus vil det kunne virke på andre dyr som ligner på lakselus og det vil være andre krepsdyr. Det har vært reist bekymring for effekt på reker for eksempel, derfor er det bestemt at man ikke må slippe det ut nær rekefelt, sier hun.

Mattilsynets tiltak

Det er hektisk aktivitet på alle oppdrettsanleggene for tida. Våren er den viktigste tida for avlusing fordi villakssmolten nå er på tur ut i havet.

Derfor gjennomfører Mattilsynet nå flere tiltak. For å unngå smitte til villaksen er grensen for antall lus pr. fisk senket fra 0,5 hunnlus til 0,2 i en periode på seks uker i vår. Dessuten blir det gjennomført brakklegging av større områder samtidig.

Men direktør for miljø og helse Henrik Stenwig i Sjømat Norge mener det ikke er påvist at lusemidlene påvirker omgivelsene i skadelig grad. Han mener de har kontroll over problemet, og viser til at flere og flere anlegg tar i bruk andre metoder for å bekjempe lakselus, som mekanisk rensing og rensefisk.

– Jeg tror vi må skille mellom å kunne påvirke og å påvirke i stor grad, vi vil alltid kunne få andre organismer i nærheten hvor man behandler som vil påvirkes, men det vil ikke være i den grad at det påvirker for eksempel bestandenes størrelse, sier han.

Men han forstår at det kan bli vanskelig å få rekefiskere til å tro på det.

– Men jeg håper jo at man over tid klarer å overbevise dem om at risikoen i forhold til dette er akseptabel, antagelig ikke for dem, men da er det andre forhold som at mengden lusemidler som brukes i fremtiden vil bli helt minimal, sier han.

Må løse problemene

Daglig leder Eva Kristoffersen i Egil Kristoffersen og sønner sier oppdretterne må ta tak i luseproblemene og løse de på best mulig måte.

Hun sier effekten med å bruke hydrogenperoksid denne gangen er veldig bra,

– Avlusningen har gått veldig bra og resultatene er gode, lusa er borte og fisken har fremdeles god velferd, vi har ikke hatt noen uhell verken for folk eller utstyr. Vi kan stå med rak rygg også etter operasjonen, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun er betenkt over å bruke hydrogenperoksid og andre stoffer fordi man ikke vet helt hva virkningene blir, men mener at forskning viser hydrogenperoksid ikke påvirker reker.

Statssekretær Roy Angelvik i Fiskeridepartementet er ikke bekymret over økt medikamentbruk.

Han har stor tro på at Mattilsynet følger dette opp til enhver tid og at forvaltningen gjør den faglige vurderinger som politikerne er avhengig av.

– Stortinget har sagt at lakselus er målebarometeret for om vi skal ha vekst i næringen, det er næringen selv og vårt fiskehelsepersonell opptatt av, sier han.

Men han innrømmer at de ikke har kontroll med lakselusproblematikken:

– Nei, det har vi ikke, vi styrer ikke moder jord og så lenge vi har vår fantastiske sjømatnæring i havet og vi jobber med biologiske miljøer må vi være forberedt på at vi møter nye utfordringer.

• Les også: Lusemedisin dumpes i norske fjorder