Her trosser de motstanden – vil bygge flere av disse

Motstanden og protestene mot vindturbinene i norsk natur er fortsatt stor. Det var også årsaken til at regjeringa i 2019 stansa all ny utbygging. Men i vår åpna de igjen for nye konsesjoner.

I Nærøysund i Trøndelag trenger næringslivet strøm. Her trosser de nå motstanden og vil utvide et vindkraftanlegg med over 20 nye vindturbiner.

– Vi er en stor vekstkommune som ser inn i framtida. Jeg sier det samme som enkelte miljøvernere har sagt. Vi må nok ofre litt natur for å bli grønnere på andre siden, sier Amund Hellesø.

Han er ordfører i en kommune som trenger mye strøm, til blant annet en ny stor industripark – en park de hevder skal bli verdens grønneste. Derfor vil kommunestyret si ja til å starte en konsekvensutredning av en utvidelse av Ytre Vikna vindpark, der det i dag står 17 vindturbiner.

Bare søkere fra Finnmark

Det økende kraftbehovet var en viktig årsak til at myndighetene igjen åpna for bygging av vindkraft på land. En fersk rapport viser at Norge innen 2030 trenger 50 prosent mer kraft enn i dag.

Men så langt er det bare to kommuner i Norge som har sagt ja til behandling av vindkraftkonsesjoner. Det er Gamvik og Lebesby og det gjelder fire vindkraftprosjekter

Begge disse kommunene ligger i Finnark. NVE tror en årsak til det lavet tallet er at mange fortsatt er skeptiske på grunn av konfliktnivået.

– En del politikere ble også valgt inn i dagens kommunestyrer med lovnad om at de ikke skulle si ja til vindkraftutbygging på land, sier seksjonssjef Svein Grotli Skogen i NVE til NRK.

– Som et fly som aldri lander

Motstand mot planene er det også i Nærøysund. Organisasjonene Folkeaksjon mot vindkraft i Namdalen, Motvind Trøndelag og Naturvernforbundet har arrangert folkemøte.

I den lille grenda Austafjord møter vi småbarnsmor og medlem Sara-Marie Ulsund Stiksrud.

Hun bor bare noen hundre meter unna dagens vindturbiner, som ble bygd nesten uten protester fra befolkninga. Men Stiksrud er klar på at hun ikke vil ha flere turbiner i nabolaget.

NRK forklarer

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Norge trenger mer fornybar energi i fremtiden. Vindkraft kan bidra til det. Men det tar plass.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

29.000 km2 av landet er egnet, har norske myndigheter hevdet. Det er et område på størrelse med Belgia.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Vindturbinene kan strekke seg mer enn 200 meter oppover og lager en svisjende lyd.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

De kan ta livet av planter og dyr og endre friluftslivet. Mange mener de er stygge.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Men de kan også redusere landets klimautslipp, gi inntekter og arbeidsplasser.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Nå skal mange anlegg snart stå ferdige. Når vindturbinene reises og blir synlige, vekker det reaksjoner. 

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Det har ført til økt motstand og en nasjonal aksjonsgruppe. De vil ha et oppgjør i retten.

– Vi vil beskytte dyr, fugleliv og helsa til folk

Forrige kort

Neste kort

– Vi hører dem hele tiden. Det er som et fly som aldri lander. Vi som bor her opplever også skyggekast fra møllene, sier Stiksrud.

Dette mener hun påvirker både dyr og mennesker negativt. Stiksrud forstår behovet for kraft, men mener mange ikke ser helheten.

Hun viser til at produksjonen av møllene påvirker naturen også globalt. Det skjer blant annet gjennom gruvearbeid andre steder i verden som må til for å skaffe mineralene og resten som kreves for å produsere vindturbinene.

Les også Advarer småkommuner mot å takke ja til mer vindkraft på land

Forberedt på motstand

Inngrepene i naturen lokalt er også en viktig årsak til at hun sier nei til mer utbygging. Til tross for at det ulmer blant motstanderne, er hun er likevel skeptisk til om de klarer å stoppe prosjektet.

– Jeg er dessverre litt pessimist. Det er tøft å stå opp mot et enstemmig formannskap og store økonomiske krefter. Jeg håper vi kan stanse det, men tviler på det, sier Stiksrud.

Både ordfører Hellesø og kraftprodusent Nord-Trøndelag E-verk (NTE) er forberedt på motstand. Men de mener nye og strengere krav til konsesjonsbehandlinga vil bidra til mer støtte for utbyggingsprosjektet.

Les også Sterk uenighet om utbygging er pågående menneskerettighetsbrudd

– Vi erkjenner at prosesser som har gått tidligere ikke har vært bra, så nå er målet å få til en bedre prosess i forkant bygd på de nye retningslinjene for vindkraft på land.

– Det skal være en tettere involvering, vi skal ha aksept fra kommunen, reindrifta skal tas hensyn til. Prosessen skal også gå over kortere tid, sier direktør Inge Forseth som er direktør for energi i NTE.

De har også gjennomført meningsmålinger i kommunen over flere år om vindkraft. De viser at et flertall er positive til en utvidelse av vindkraftanlegget i Ytre Vikna.

NVE har god kapasitet

Så langt har et enstemmig formannskap sagt ja og både motstandere og tilhengere er sikre på at det også blir et ja i kommunestyret i desember.

Dette er også etter dagens regler en forutsetning for at NVE skal konsesjonsbehandle saken. Uten et slikt vedtak blir ei utbygging verken konsekvensutreda eller realitetsbehandla.

I NVE har de for tiden god kapasitet til å behandle nye konsesjonssøknader om vindkraft. Men hvor mye de får å gjøre i året som kommer er seksjonssjef Svein Grotli Skogen svært usikker på.

– Hvordan det blir neste år er umulig å si. Vi har sakene i Finnmark og nå muligens saken i Trøndelag. Men vi ser også at kommuner sier nei, som nå sist i Siljan i Telemark, sier Skogen.

Her sa politikerne 15. november nei tå gå videre med planene om en vind- og solpark i bygda.