Hopp til innhold

Sterk uenighet om utbygging er pågående menneskerettighetsbrudd

Det juridiske fagmiljøet er splittet, og regjeringen klør seg i hodet. Hvordan skal de løse dilemmaet med vindkrafta på Fosen?

Storheia, Fosen

PÅGÅENDE LOVBRUDD ELLER IKKE?: Høyesterett i storkammer har slått fast at utbygging på Fosen er i strid med folkeretten og at landet har brutt internasjonale konvensjoner. Men er det et pågående menneskerettighetsbrudd her nå?

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Det store spørsmålet er om vindturbinene utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd.

Staten mener nei.

– Det er en noe kreativ tolkning som ikke har støtte i det rettsvitenskapelige fagmiljø, sier professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna.

Om det er et pågående menneskerettighetsbrudd nå, eller om det kommer først senere, har veldig mye å si for hvordan staten skal håndtere saken.

Utvikling av energiproduksjon vil i de aller fleste tilfeller innebære arealkonflikter med lokale og regionale interesser, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED), Elisabeth Sæther (Ap).

Elisabeth Sæther, statssekretær olje og energidepartementet

Olje- og energidepartementet (OED) tolker dommen fra Høyesterett som at det ikke er noe pågående menneskerettighetsbrudd. Statssekretær Elisabet Sæther sier det ikke er uvanlig at utbygginger kommer i konflikt med andre interesser.

Foto: Naina Helen Jåma/NTB

Ved et pågående menneskerettighetsbrudd har staten en reparasjonsplikt.

Det innebærer også at staten så raskt som mulig skal stanse det pågående menneskerettighetsbruddet.

Nå er det gått ett år siden Høyesteretts storkammer enstemmig slo fast at konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen er kjent ugyldig. Grunnen er at den bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Staten mener likevel den har tid på seg til å gjøre flere utredninger om vindkrafta i anleggene Storheia og Roan og reindrifta der.

OED tolker dommen som at menneskerettighetsbruddet kommer først senere.

Dette får Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til å reagere.

Les også Vil at vindkraft skal bli mer bærekraftig

Kvenndalsfjellet, Åfjord

Må følge internasjonale forpliktelser

– Dommen kan etter vår oppfatning ikke tolkes på annen måte enn at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 er krenket, sier jurist og regionkontorleder i NIM, Johan Strömgren.

NIM er et uavhengig menneskerettighetsorgan underlagt Stortinget.

Norge vedtok i 1999 menneskerettighetsloven. Det er en internasjonal forpliktelse som går foran nasjonale lover.

NIM er tydelig på at bruddet på menneskerettigheter på Fosen er pågående, og at Norge har en menneskerettslig reparasjonsplikt.

– I og med at det ikke er gjort endringer på Fosen etter domsavsigelsen, mener vi det er et pågående brudd i dag, sier Strömgren.

Befaring på Storheia med Sametinget, august 2022

151 turbiner er satt opp i de to fjellområdene Storheia og Roan på Fosen. Anleggene produserer årlig totalt 2 milliarder kilowattimer med strøm. Her er blant annet komité i Sametinget på befaring.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

NIM viser til at ettersom SP er inkorporert i menneskerettsloven, er også menneskerettslig reparasjonsplikt en del av norsk rett.

– Når bruddet er pågående, slik tilfellet er her, er et av elementene i denne reparasjonsplikten å avslutte det pågående bruddet. Andre elementer kan være kompensasjon, andre former for reparasjon og offentlige beklagelser, sier Strømgren.

Les også Ett år siden dommen i Høyesterett – ingenting har skjedd på Fosen

Leif Arne Jåma, Storheia.

De 151 turbinene produserer årlig strøm tilsvarende årsforbruket til 100 000 husstander.

En svært ønsket utbygging

OED viser til at de har tid på seg til å gjøre utredninger.

Høyesterett fant at konsesjonsvedtakene var ugyldige fordi gjennomføringen av vedtakene på sikt vil få konsekvenser som utgjør en alvorlig trussel mot kulturutøvelsen, sier Sæther.

Altså, det er ikke en krenkelse her og nå, slik OED tolker dommen.

Olje- og energidepartementet (OED) gav endelig konsesjon og tillatelse til ekspropriasjon og utbygging i 2013.

Året etter ble Statkraft sin egenkapital styrket med 10 milliarder kroner i statsbudsjettet.

Regjeringen ønsket å legge til rette for utbygging av vindkraft på Fosen.

Da hadde allerede reineierne gjort gjeldende i flere år at utbyggingen ville krenke retten deres til å drive fjellene.

Storheia og Roan kom i produksjon i 2019, og står årlig for totalt 2 milliarder kilowattimer med strøm.

Turbiner på Storheia, Fosen

Etter at Statkraft i juni 2015 ville skrinlegge planene på grunn av for dårlig lønnsomhet, endte det med at Statkraft i februar 2016 kunngjorde at de bygger ut på Fosen, sammen med utenlandske investorer.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

OED henviser til domsutredningen når de legger til grunn at krenkelsen av den samiske befolkningen sine rettigheter vil skje først på sikt.

– (...) dette er altså ikke det samme som at vindkraftverkene allerede i dag hindrer reineiernes rett til kulturutøvelse i strid med folkeretten, sier Sæther.

– Ikke dette vi lærer studentene våre

– Vi lærer studentene våre ved juridisk fakultet at de skal lese og tolke dommer lojalt og objektivt. Det departementet gjør er å legge stor vekt på fragmenter av dommen uten å se på den i sin helhet, det er ikke slik vi lærer domstolkning til studentene, sier professor Ravna.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

Professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna, mener det er feil av staten å holde fast på at det ikke er et pågående brudd på menneskerettighetene i fjellene på Fosen nå.

Foto: UiT

Ravna antar avsnitt 136 og 137 i dommen, hvor det reflekteres blant annet rundt vinterbeite, er blant dem som brukes av OED.

OED bekrefter at dette er to viktige avsnitt for deres tolking av dommen.

Dette er blant annet omtalt i høyesterettsdommen avsnitt 136–137. Departementet mener derfor fortsatt at det er tid til å gjennomføre en grundig forvaltningsmessig oppfølging av dommen, sier Sæther.

– OED ser bort fra vedtaket nettopp fordi det har krenket en menneskerettighetsbestemmelse, sier Ravna.

Dommen sa ingen ting om turbinene

Da dommen ble gitt, tok ikke Høyesterett stilling til hva som skal skje med turbinene.

Høyesterett avgjorde om konsesjonen og ekspropriasjonen av landområder bryter med internasjonale menneskerettighetsbestemmelser.

– Hvilken konsekvens dette vil få for vindkraftanleggene, lå utenfor rammen av sakene for Høyesterett, og Høyesterett kan følgelig ikke uttale seg om dette, sa justitiarius Toril Marie Øie til NRK rett etter dommen.

Markeringer foran Stortinget ved ettårsdagen for Fosen-dommen

Markeringer foran stortinget ett år etter dommen i høyesteretts storkammer.

Foto: Terje Pedersen / NTB

De to samiske gruppene på Fosen, Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida, har sammen med blant annet Sametinget holdt fast på at turbinene og anleggsveiene må fjernes og naturen tilbakeføres til slik den var.

De viser til at Storheia og Roan aldri skulle vært utbygd, og at fjellene allerede var opptatt, da OED sa ja.

12. september 2022 la departementet fram et forslag til nytt utredningsprogram for Storheia og Roan vindkraftverk.

Forrige uke var representanter fra Sør-Fosen sijte invitert til møter i OED.

Også Nord-Fosen siida skal i møter snart.

Det søkes å oppnå enighet om hva skal utredes for å fatte nye vedtak som står seg for ettertiden, sier Sæther.

Les også Reindriftsleder: – Vi opplevde Staten som partisk, og da på utbyggerens side.

Leif Arne Jåma på Storheia, Åfjord

Må være under terskelen for krenkelse

SP 27 er en terskelbestemmelse. Det vil si at enten er man over nivået for krenkelse, eller så er man under.

Man kan ikke veie interesser opp mot hverandre.

Hva tenker du om at OED setter i gang en prosess med å komme seg under nivået for krenkelse på Fosen, samtidig som OED mener krenkelsen kommer først på sikt?

Det fremstår jo enten som selvmotsigende, eller som om OED selv mener å ta grep for å være ute i god tid, sier Ravna.

Strömgren understreker at ytterligere utredninger om reindriften på Fosen ikke må komme i motsetning til plikten til å avslutte den pågående krenkelsen av SP artikkel 27.

Regionkontorleder i NIM, Johan Strömgren.

Regionkontorleder i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Johan Strömgren, mener departementet snarest bør komme med en løsning som ivaretar menneskerettighetene til de berørte reineierne.

Foto: Hanna Johre/NIM.

NIM mener regjeringa bør foreta en gjennomgang av regelverk og praksis, for å sikre at lignende menneskerettsbrudd ikke skjer igjen.