Imens det selges elbiler som aldri før, bruker bare under én prosent av alle fartøy i norsk farvann elektrisitet som energikilde.
Fortsatt går det meste av båtene i Norge på fossilt brennstoff.
Regjeringen har satt som mål å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030 sammenlignet med 2005.
Det er langt igjen til målet.
– Elektrifiseringen av ferjer er stoltheten, og der er Norge helt i en særklasse. Men i alle andre deler av skipsfarten skjer det altfor lite, sier direktør i grønt skipsfartsprogram, DNVGL, Narve Mjøs.
Utgjør liten brøkdel
Tre store batterifabrikker er planlagt på norsk jord.
Teknologien som skal forsyne bilbatterier, og som også kan inngå i andre typer batterier, skyter fart.
Det fins nær seks tusen fiskebåter i Norge. Nesten fem hundre passasjerskip. Totalt 21 228 fartøy over 15 meter er registrert hos Sjøfartsdirektoratet.
Men kun en veldig liten andel av disse er elektriske.
Men det går sakte framover.
– Om et fartøy kan gå elektrisk har mye å gjøre med størrelsen, sier forskningsleder ved Sintef Ocean AS, Anders Valland.
Hvor langt det skal gå og om det har skrogplass nok til å installere energisystemene spiller også inn.
Valland mener utviklingen går i riktig retning, men at det tar tid å utvikle teknologien.
Fordi utslippsvennlige løsninger som er aktuelle for fartøy, er dyrere løsninger enn de man opererer med i dag.
Men to gode eksempler på elektrifisering i sjøfarten er på gang.
1. Offshoreskip med batteripakke
Et av de større rederiene som har gjort en omstilling som monner i reduksjon av CO₂-utslipp er North-Sea Shipping i Austevoll i Vestland.
Da båten North Sea Giant sto ferdig ombygget i 2019, var skipet det aller første store offshorefartøyet i verden som ble bygget med batteripakker. Det er 160 meter og på størrelse med en danskebåt.
I tida etter 2019 har fartøyet operert i Nordsjøen, på oljefelt som Troll, Johan Sverdrup og Goliat.
På to år har båten spart rundt 1.000 tonn med drivstoff. Det tilsvarer rundt 30 tonn med NOx og 3.220 tonn med CO₂. Dette kan sammenlignes med utslipp fra 2.300 fossildrevne biler, ifølge rederiet.
Store båter som North Sea Giant kan ikke gå bare på batteri. Det må kombineres med annen energikilde.
Men ifølge North-Sea Shipping vil det være uaktuelt nå å bygge nye båter som ikke også har batteri.
2: Elektriske ferjer og hurtigbåter
Da den elektriske ferja Ampere ble satt i drift i Lavik i 2015 var den landets første. Den ble starten på en utvikling av batteriløsninger for ferjer, hvor Norge er blitt i verdensledelsen.
I år vil det være over 60 elektriske ferjer i drift på norske ferjesamband. Løsningene kommer fra Siemens sin batterifabrikk i Trondheim og Corvus i Bergen.
Fordelen med ferjer at de går relativt korte strekninger, og at de kan lade ofte når de legger til kai.
I Trøndelag er flere ferjesamband blitt elektriske. Nå følger hurtigbåtene etter.
I Vestland er det planlagt at elektriske hurtigbåter skal ha en toppfart på bare rundt 22 knop. Det er en fart som er så lav at den kan bli til irritasjon for passasjerer.
Nå bruker fylkeskommunen i Trøndelag anbud som metode for å stimulere til ny teknologi.
– Innen 2025 skal landets raskeste elektriske hurtigbåter være på plass. De skal kunne holde opptil 35 knop over en lang distanse. Ambisjonen er sette opp en helelektrisk pilotrute på Trondheimsfjorden, sier prosjektleder hos Trøndelag fylkeskommune, Lars Fabricius.
Regjeringen varsler klimakrav til ferger og hurtigbåter
Klima- og miljødepartementet varsler klimakrav i alle offentlige innkjøp av ferger og hurtigbåter. De vil også stille krav om lav- og nullutslippsløsninger i havbruk og offshorefartøy i løpet av de neste årene.
– I tillegg har vi en rekke støtteordninger for å få fart på omstillingen i andre segmenter. Denne kombinasjonen av kravstilling og offentlig støtte dytter utviklingen i riktig retning, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Mathias Fischer (V).
Kun 179 batteriskip i ordrebøkene
Både Siemens i Trondheim og Corvus i Bergen er verdensledende på å produsere batteriløsninger til maritime fartøy.
Batterifabrikken til Corvus Energy er den største leverandøren av batterier til skip. Halvparten av kundene er i Norge.
Men ifølge The Alternative Fuels Insight portal, AFI-portalen, er det kun 328 seilende batteriskip i verden i dag, og 179 i ordrebøkene.
I en verden hvor lite går på strøm til sjøs, er Norge allikevel i ledelsen.
– Norge er langt fremme på den maritime teknologien. Verden kommer etter. Vi kan være et utstillingsvindu hvis vi gjør dette riktig, sier direktør i grønt skipsfartsprogram, DNVGL, Narve Mjøs.
Regjeringen er klar over utfordringen med å nå sine egne klimamål.
– Utviklingen går i riktig retning. Men det blir nødvendig med et taktskifte for å nå målet. Heldigvis er det maritime næringslivet i Norge offensive og ønsker å bidra til å komme i mål, sier statssekretær Fischer.
Frykter det er for sent
I det nasjonale utslippsregnskapet er utslippene fra innenriks sjøfart og fiske estimert til 2,95 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017. Det er betydelig usikkerhet knyttet til tallene.
I tillegg kommer utslipp fra nær én million fritidsbåter. De står for forurensning tilsvarende det dobbelte av ferjene.
Av over fem tusen fiskebåter, er de fleste konvensjonelle.
– De er i sterk konkurranse med utlandet. En ombygging av fiskebåter fører til økte driftsutgifter som kan ramme mange bedrifter. Plassen i skroget er også knapp, sier Valland.
NCE Maritime CleanTech, som er landets største klynge for maritime kommersielle aktører, er ikke sikker på at endringene med elektrifiseringen av fartøy skjer hurtig nok.
– Alle rapporter viser at omstillingen som skipsfarten må ha, går altfor sent til at vi skal klare å nå målene som er satt for utslippskutt, sier kommunikasjonssjef Marie Engelsen Launes i NCE Maritime CleanTech.
- Les også: CNN-kommentator: Noreg er klimahyklarar
- Les også: Dette elflyet fra Rolls Royce kan være i lufta i Norge om fem år