Slik påvirker batterifabrikkene strømregningen din

Det grønne industrieventyret kommer trolig til å gi meg og deg høyere strømpris. Hvor mye eller lite er det ingen som vet.

Slik blir det seende ut.

De neste årene kan Norge ha fått sine tre første gigafabrikker. Lengst har de kommet i Mo i Rana. Der har selskapet Freyr mål om å sende ut de første produktene allerede neste år.

Illustrasjon: Se Nor AS

Store mengder ren, fornybar og billig norsk strøm skal gi verdens grønneste bilbatterier.

Batterifabrikkene beskrives som Norges neste industrieventyr. Lovnader om flere tusen arbeidsplasser har fått norske kommuner til å våkne.

Det samme har vindkraftmotstandere i hele landet.

Bruker mer strøm enn en norsk storby

De neste årene kan Norge ha fått sine tre første gigafabrikker. Lengst har de kommet i Mo i Rana. Der har selskapet Freyr mål om å sende ut de første produktene allerede neste år.

På et område som tilsvarer 25 Ullevaal-fotballmatter skal selskapet produsere battericeller til et marked som virker umettelig.

Fra 2025 skal hele fabrikken kunne lage så mange battericeller årlig at den kan forsyne 800.000 elbiler.

For å klare det kreves det strøm. Mye strøm.

Freyr anslår selv et årlig forbruk på 1,2-1,3 TWh. Mer enn hele Drammen bruker på et år.

Det vil spise opp det som i dag er et overskudd av kraft på Helgeland og sammen med de andre planlagte batterifabrikkene gjøre et innhogg i det norske kraftoverskuddet.

Hva betyr det for deg og meg?

NRK forklarer

Slik fastsettes strømprisen

Flere ting spiller inn

Kraften som lages i Norge stammer først og fremst fra vannkraft (90%) og vindkraft (8,5%). Mengden nedbør og vind påvirker derfor kraftproduksjonen og dermed også prisen.

Felles kraftmarked

Norge er del av et felles kraftmarked i Norden, som er delt opp i ulike prisområder. Norge har fem slike prisområder.

Forhandler om pris

  • Kraftprodusentene i de ulike prisområdene melder hvor mye kraft de planlegger å produsere og prisen de ønsker.
  • Kraftleverandørene melder hvor mye de er villige til å betale for kraften før de selger den videre til deg og meg.
  • Prisen fastsettes på strømbørsen Nord Pool, som er eid av de nordiske og baltiske stamnettoperatørene.

Tilbud og etterspørsel

  • Høy produksjon og lavt forbruk gir mer tilgjengelig strøm og lavere pris.
  • Mindre tilgjengelig strøm og høyere forbruk gir høyere pris.

Ferskvare

Strøm må brukes i det øyeblikket den lages. Det må derfor være balanse mellom produksjon og forbruk. I Norge, og særlig Nord-Norge, lages det langt mer strøm enn det  brukes.

KWh og TWh

  • Vi forbrukere betaler per kilowattime (kWh) strøm time vi bruker. En støvsuger som trekker 1000 watt bruker én time på å forbruke én kilowattime.
  • Norske boliger bruker i gjennomsnitt 16.000 KWh i året (2016). Mest strøm går til oppvarming.
  • Én terawattime (TWh) tilsvarer en milliard kilowattimer (kWh).

Nettleie

  • Dette punktet på strømregningen betaler man til det lokale nettselskapet for transport av strømmen.
  • Pengene går for eksempel til å vedlikeholde og bygge ut strømnettet.
  • Dersom det blir behov for å frakte mer strøm må strømnettet bygges ut. Det kan påvirke nettleien.
  • Nettselskapene fastsetter nettleien selv, men NVE passer på at den ikke blir høyere enn det er lov til.

Høyere strømpris med lavere kraftoverskudd

Økt etterspørsel etter kraft vil på kort sikt kunne gi høyere strømregning.

– Hvis etterspørselen går opp og ikke tilbudet, så øker prisen noe, sier overingeniør Jarand Hole i NVE.

De har regnet på hva elektrifisering av ulike deler av Norge vil gjøre med strømprisen. For eksempel utvalgte elektrifiseringstiltak i olje- og gassnæringen, samferdsel og industri på land.

Svaret da var at prisen vil øke med 7-10 øre per kWh.

For en gjennomsnittlig norsk husholdning (16.000 kWh i året) betyr det alene opp mot 1600 kroner mer i året.

– Man skal være litt forsiktig med å bruke de tallene direkte, men i de beregningene kan du si at én TWh med økt forbruk utgjorde cirka et halvt øre per kWh på strømprisen, sier Hole.

Batterifabrikkene kan alene påvirke prisen

Om man da anslår at de tre batterifabrikkene som er under planlegging kommer til å trenge 5 TWh, må den vanlige forbrukeren ut med 400 kroner mer i året.

En viktig forutsetning for regnestykket er at tilbudet holder seg som i dag.

Altså, at det for eksempel ikke bygges ut mer vindkraft, vannkraft eller solkraft av betydning.

Grafikk som viser batterifabrikker i Mo i Rana, i Arendal og i Skellefteå i Nord-Sverige

GRAFIKK: Egil Ursin/NRK

Ber regjeringen ta grep

Men mitt og ditt strømforbruk er småtterier sammenlignet med kraften de nye batterifabrikkene trenger.

Da er det bra for industrien i Norge at at norske strømpriser er lave.

Tom Einar Jensen ved Freyr.

Tom Jensen er konsernsjef i Freyr. Selskapet bak planene om en gigafabrikk for battericelleproduksjon i Mo i Rana.

Foto: Freyr

– Det å produsere battericeller er relativt energiintensivt. Det er en av grunnene til at vi mener Norge er et veldig konkurransedyktig sted for denne type virksomhet, sier konsernsjef Tom Jensen i Freyr.

I Mo Industripark i Rana blir Freyr nabo med bedrifter som allerede har et stort strømforbruk.

Før jul sendte Mo Industripark, Freyr og Rana Utviklingsselskap et brev til Olje- og energidepartementet der de ba norske myndigheter ta kraftgrep.

Freyrs investeringer alene vil kunne kreve omtrent 40 prosent av kraftoverskuddet i Nord-Norge (NO4). Kraftunderskudd vil påvirke strømprisene. De store strømkundene i området til Mo Industripark hadde i 2019 et forbruk på om lag 1,8 TWh. En økning i strømprisen på bare ett øre per KWh vil dermed gi 18 mill. kroner i økte utgifter.

Ikke bekymret for pris

Jensen i Freyr er likevel ikke bekymret for strømprisen. Grunnene til det er flere.

Selskapet kommer til å inngå lange avtaler med selskapene de kjøper kraft fra. Samtidig kommer de til å bruke langt mer penger på råstoff til batteriene enn på strøm.

Så var det dette med kraftproduksjon.

– Norge har vært velsignet med lave kraftpriser både for industri og folk flest lenge. For fortsette med det og fortsette industriell utvikling, må vi også utvikle ny fornybar energi.

Produserer aluminium til biler og brusbokser verden over.

Hos Alcoa i Mosjøen på Sør-Helgeland bruker de enda mer strøm enn batterifabrikken i nabokommunen i nord kommer til å gjøre.

Vindkraft-kritikk

Og det er der vindkraft kommer inn i bildet.

Freyr har selv blitt møtt med kritikk fra vindkraftmotstandere. De mener selskapet hele veien har hatt et mål om å få bygge ut vindkraft på Sjonfjellet på Helgeland.

Jensen mener det er logisk og lurt med ny kraft når ny industri har behov for det.

– Har dere et samfunnsansvar når dere drar nytte av den goden lav strømpris er?

– Vi har som selskap vært veldig tydelig på at når man utvikler mer kraftintensiv industri, og man har anledning til å utvikle mer fornybar energi, så er det både god industrilogikk og god industripolitikk.

Det samme gjelder synet på Sjonfjellet.

– Vi har hele tiden sagt at utviklingen av Sjonfjellet er avhengig av at vi bygger batteripark, men batteriparken er ikke avhengig av at vi bygger vindparken. Men det er fornuftig å gjøre det fordi vi tar ut store mengder fornybar energi.

Vindturbiner på Storheia, Åfjord, Fosen

Storheia vindpark i Trøndelag med 80 turbiner sto klar i februar i fjor.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Naturvernforbundet: Vil ha bedre styring

Naturvernforbundet er blant dem som har møtt det norske batterieventyret med skepsis.

Maren Esmark

Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

Foto: Naturvernforbundet

De etterlyser sterkere nasjonal styring når energikrevende virksomheter skal etablere seg. Og under valg av tomter.

– Her må nærings-, energi-, plan- og miljømyndighetene på banen. Og det haster, sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

– Vi må ha miljøkrav på plass for å sikre at batterifabrikker, datasentre og annen type energikrevende virksomheter ikke fører til ny utbygging av naturødeleggende vind- og vannkraft og ikke bygges på matjord eller i viktige natur- og friluftsområder.

De er også svært bekymret over manglende fokus på energisparing og har nylig sendt brev til fire statsråder.

– Regjeringen må sørge for tiltak som reduserer energibruken og frigjør strøm som kan brukes til å fase ut fossilt, sier Esmark.

Rekordproduksjon i 2020

Norske kraftverk lagde rekordmye strøm i fjor, som bidro til et solid kraftoverskudd på rundt 20 TWh.

Det ble samtidig satt i drift 7,1 TWh ny vann- og vindkraft. Tallet for 2019 var 2,3 TWh.

Og tall fra NVE viser at det er ny kraft på vei. Ved årsskiftet var det registrert 104 vind- og vannkraftprosjekter under bygging.

Disse vil bidra med til sammen 4 TWh ny vindkraftproduksjon og 2,3 TWh vannkraftproduksjon. Mesteparten av dette ventes å være på plass i løpet av året.

Det kan imidlertid ta tid før det kommer nye vindkraftprosjekter her i landet.

– Motstanden har vært stor og man legger om konsesjonssystemet, så det kommer lite ny kraft i form av vindkraft på land over de neste 8-9 årene. Det gjør at kraftbalansen, balansen mellom tilbud og etterspørsel av kraft blir strammere, sier kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group.

De ser for seg at overskuddet er spist opp i 2027.

Analytiker og partner Marius Holm Rennesund holder foredrag for journalister om kraftmarkedet.

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund Thema Consulting Group mener det kommer lite ny vindkraft på land de nærmeste årene.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Væravhengig

Kan vi ende i en situasjon der vi bruker mer strøm enn vi lager? Ja, svarer Jarand Hole i NVE.

– Hvis vi skal ta store deler av utslippskuttene våre med elektrifisering, samtidig som vi skal etablere store nye næringer som bruker mye strøm, kan det bli tilfellet dersom man ikke bygger ut tilsvarende mer produksjon.

– Når vi snakker om fremtidig kraftoverskudd og kraftunderskudd, så snakker vi dessuten om normalår. I dag har vi et overskudd av kraft, men i ganske mange av scenarioene med mer forbruk, så kan man ha år hvor for eksempel vannkrafttilsiget er en del lavere enn normalt. Da vil vi kunne bruke mer strøm enn vi produserer i et sånt år.

Man kan altså ikke være helt sikre på hvor mye strøm som lages. Det samme gjelder hvor mye strøm vi kommer til å bruke.

– Vi jobber daglig med å prøve å forstå utviklingen og se trendene, men det er mye som skjer nå på veldig mange områder. Den felles driveren er at vi skal gå mot et bærekraftig samfunn med lavere utslipp, sier Hole.

Kraftspot, digispot, social innkjøpspris, vintertrygghet, garantispot eller spot on? Velkommen til det norske strømmarkedet.

Kraftspot, digispot, social innkjøpspris, vintertrygghet, garantispot eller spot on? Velkommen til det norske strømmarkedet.