Hopp til innhold

Martin gjør livet for villaksen bedre å leve

Ved hjelp av GPS-koordinater plasserer maskinføreren hver ny sten i elva på en bestemt plass. Entreprenører er satt inn i kampen for å redde den norske villaksen.

Martin Dyrendahl, Pallin Entreprenør.

PLASSERER HVER STEN PRESIST: Det er ingen tilfeldigheter når Martin By Dyrendahl plasserer steiner i elva. Steinene blir lagt så småfisk av laks skal kunne gjemme seg og ha større sjans til å vokse og overleve.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det vanskeligste er å få steinen ned i enkelte partier i elva, fordi det er ganske dypt i bunnen her, men det går greit, sier maskinfører hos Pallin AS, Martin By Dyrendahl.

Villaksen er på rødlisten over dyrearter som kan dø ut.

I fjor kom det bare halvparten så mange laks tilbake i elvene, som for noen tiår siden.

Laksen lever i havet mye av livet sitt, men når den skal legge egg, trekker den opp i elva der den selv ble født.

– Det er veldig viktig at de nyklekte fiskeynglene finner nok gjemmeplasser i elva, sier forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Jo Vegar Arnekleiv.

Lakseyngel blir sett ut i elv

Dette er lakseyngel i elva Vikeelva i Sykkylven. De små fiskene trenger steder å gjemme seg, skal de overleve.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

I snart ti år har han fulgt livet i elva Skauga i Rissa i Trøndelag nøye.

Han mener det som skjer i Skauga, er et godt bilde på det som skjer i elver over hele landet.

Vil ikke ha rette og slette elveløp

– Vi har gjort undersøkelser over flere år. De viser at det er bra med gyting, men allikevel blir det stor dødelighet på ungfisken. Det er hele tida en kamp om plasser å gjemme seg for laksungene når de vokser opp, sier Arnekleiv.

Les også Gift fra bildekk kan ha drept denne fisken – nå advarer forskerne

Død fisk fra Homla

Laksen lever i elva i inntil fem år fra den er klekt og til den blir stor nok til å trekke ut i havet for et liv der.

Problemet er at mange av småfiskene dør mens de er veldig unge. Særlig forsvinner mange etter det første året.

De rekker ikke å bli store nok til å svømme ut i havet og å bli kjønnsmodne.

Elva gir ikke nok gjemmeplasser. Mye på grunn av menneskelig aktivitet.

– Årsaken til at laksungene dør er en kombinasjon av inngrep, og ting som skjer i elva, sier Arnekleiv.

I Rissa er entreprenører satt inn i kampen for å bedre vilkårene for den unge laksen.

Stein legges ut i elva Skauga i Rissa

Dumperen frakter stein til gravemaskinen hvor maskinføreren plasserer stenene i elva etter GPS-koordinater. Målet er å gi ungfisken bedre sjanser til å overleve.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Vi har jobbet med dette siden 2014, og nå plasseres de siste stenene, sier leder i Skauga Elveierforening, Audun Alseth.

Det er fraktet totalt mer enn fem tusen kubikkmeter med stein til elva.

Hver eneste sten er plassert etter GPS-koordinater, slik forskerne ved NTNU mener de vil gjøre best nytte for seg.

– Laksunger ønsker ikke rette og slette elveløp slik vi mennesker vil ha det. De trenger at det er litt uryddig slik at det blir gjemmeplasser, og de trenger at det er kantvegetasjon som gir skygge og skjul, sier Arnekleiv.

forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Jo Vegard Arnekleiv.

Lakseungene til villaksen trenger gjemmesteder og vil ha det litt uryddig i elva, sier forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Jo Vegar Arnekleiv.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Lager kulper og gjemmeplasser

Prosjektet i Rissa er et spleiselag mellom blant annet Trønderenergi, NVE, Miljødirektoratet og Statsforvalteren.

FN har utpekt 2021–2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer.

Hensikten er å gi et løft for arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer.

Skauga renner ut i Trondheimsfjorden. Denne fjorden har status som nasjonal laksefjord.

Skauga er ikke eneste elv hvor det er gjort slike tiltak, men det er få hvor det er gjort i så stort omfang som her.

– Det er kjørt på steiner i en strekning på flere kilometer, sier Alseth.

To villaks — en hunn og en hann — gjør seg klar til gyting i Daleelven, Hordaland

To villaks – en hunn og en hann – gjør seg klar til gyting i Daleelven, Hordaland.

Foto: Lars Erik Ørgersen / FiskeTV

Skauga er en regulert elv, med et kraftverk plassert et godt stykke opp i elva. Det betyr at vannstanden endres mye gjennom året.

I tillegg er kanter på elva en del steder fylt ut, og naturlig vegetasjon langs elveløpet ryddet bort.

– Elva her har senket seg to meter ila et par tiår. Det gjør at elva graver i bunnen, og så får man transportert stein og grus nedover. Man får leirebunn. Det er ikke noe oppvekstvilkår for lakseunger, sier Arnekleiv.

Les også Grunneier har tapt rundt 200.000 kroner på strenge fiske-regler

Fra venstre Kjell Inge Asbøll og Jan Olav Tømmerås, grunneiere i Namsen, står utendørs med elva i bakgrunnen

Mange truede arter lever i ferskvann

Elva Gaula renner også ut i Trondheimsfjorden og har status som varig vernet mot kraftutbygging.

Her har arbeid med å legge ut steiner nettopp startet.

Statsforvalteren skriver dette:

«Menneskelig påvirkninger gjennom forurensing, grusuttak, elveforbygging og fjerning av kantvegetasjon er blant sentrale årsaker til den lave reproduksjon av laks i Gaula. I tillegg viser beregninger et tap opp mot 90 prosent i produksjon av sjøørret, noe som skyldes utilgjengelige eller ødelagte gyteområder.»

Foreningen Norske Lakseelver organiserer 108 av de viktigste norske lakseelvene og har utpekt oppdrettsnæringa og vannkraft som de største truslene mot villaksen.

Audun Alseth, Bjørn Møllegård, Jo Vegard Arnekleiv.

Fra venstre: Grunneier Bjørn Møllegård, leder av Skauga elveeierforening Audun Alseth, og forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Jo Vegar Arnekleiv syns det er flott at det blir gjort tiltak i Skauga.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

De frykter også at det kan bli gitt tillatelse til å bygge ut mer vannkraft i vernede vassdrag.

Fangsten av laks i norske elver var i 2021 den minste noensinne, ifølge foreningen.

Elva Orkla i Trøndelag var den hvor det ble fanget mest laks i Norge fjor, men også den hvor det ble sluppet ut størst andel av levende laks tilbake i elva etter at den var fanget, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Norske Lakseelver viser også til at hele 325 arter som lever i ferskvann, står nå på rødlista, inklusive laks, ål og elvemusling.

Les også Paringshjelp skal redde elvemuslingen

Elvemusling

I Skauga ser man allerede effekten av tiltakene.

– Tellinger som er gjort fra tiltakene startet i 2014 viser at antall ungfisk som overlever allerede har økt. Vi er veldig glade for at Skauga-laksen får en større sjanse til å greie seg, sier Alseth.

For Pallin entreprenør har dette vært et annerledes og kjærkomment oppdrag.

– Det er fint arbeide, og det er greit å holde på med dette om vinteren. Det er et godt formål. Det er fint å kunne bidra til å bevare laksen, sier Dyrendahl.

Villaks

Villaksen har ikke noe problem med å hoppe opp en foss når den er på vei opp elva for å gyte.

Foto: Knut-Sverre Horn