Antall truede arter som påvirkes negativt av klimaendringer har doblet seg på seks år

Sist oppdatering av Artsdatabankens rødliste var for seks år siden.

309 arter har gått ut av lista. Men 333 har kommet inn for første gang.

Arter i kategoriene kritisk truet, sterkt truet, sårbar eller nær truet kalles truede arter.

Totalt er det nå snakk om 2752 arter.

Alt fra ulike fugler og pattedyr til sopp, biller og moser. De truede artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge hvis dagens situasjon fortsetter.

Snorre Henriksen, seniorrådgiver i Artsdatabanken i Trondheim, avslørte onsdag morgen at villaksen er på rødlista for første gang.

Rødlisting av villaks betyr ikke automatisk tiltak

Villaksen regnes som nær truet. Den har havnet på rødlista fordi antall laks som kommer inn til elvene er kraftig redusert.

– Dette til tross for omfattende tiltak for å bekjempe lakseparasitten «Gyrodactylus salaris» og at effekten av sur nedbør mer eller mindre har opphørt, sier seniorrådgiver Henriksen.

Det er ikke én enkeltårsak til nedgangen. Lakselus, klimaendringer og fremmedarten pukkellaks spiller inn.

Artsdatabanken har ingen forvaltningsoppgaver og gir ikke råd for å snu utviklingen.

Laksefisker Sebastian Hauge Andersen synes det er bra at villaksen nå er på Artsdatabankens rødliste.

– Så lenge det gir ekstra fokus på å verne om villaksbestanden, er dette veldig bra. Det tror jeg er viktig for bestanden, fiskere og hele handelsstanden ute rundt elvene, sier Andersen.

Gerhard Schive er styremedlem i organisasjonen Redd Villaksen. Han mener det er tre ting som må gjøres for å redde villaksen.

– Vi ser på havbruksindustrien som det største problemet. Nummer to er minimumsvannføring i regulerte elver. Nummer tre er at sjøfiske etter vill atlantisk laks er en uting, sier Schive.

Han mener nå at næring og industri må gå i seg selv og se at de må ta grep.

En dramatisk endring siden sist

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i Trondheim, som er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Dette er den fjerde rødlista de gir ut. 95 eksperter fra 27 institusjoner har bidratt i det omfattende arbeidet.

Klima- og miljødepartementet fikk overrakt rødlista under lanseringen onsdag morgen. Her kan du se den fullstendige rødlista til Artsdatabanken.

Fremdeles er det arealinngrep som påvirker artene mest. Som veibygging, husbygging og skogbruk.

– Det går fortsatt i feil retning, sier Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken under lanseringen.

Men en annen endring regnes som svært dramatisk og alvorlig: Klimaendringer.

– Bare starten på en negativ trend

– Den store endringen er at mange arter blir truet av klimaendringer. Dette er storskala endringer som påvirker selv vanlige arter. Disse artene har ikke mulighet til å tilpasse seg disse endringene raskt nok, og det er nok bare starten av en negativ trend som vi ser nå, sier Snorre Henriksen.

Det er nå mer enn dobbelt så mange truede arter som påvirkes negativt av klimaendringer sammenlignet med lista fra 2015. Moser og fugler blir mest påvirket.

– Vi må ta inn over oss at naturutfordringene er like alvorlige som klimautfordringene, og at de er sterkt koblet sammen, sier Aleksander Øren Heen (Sp), statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Ifølge ham vil regjeringen satse på løsninger som er bra for både klima og natur.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) er kritisk til at regjeringen ikke varsler konkrete tiltak.

– Norge er verdensmester i å dokumentere at miljøet går til helvete, uten å gjøre noe med det. Å havne på den norske rødlista er en tvilsom ære: Alle får se at du dør ut mens regjeringen ser på uten å gjøre noe, sier Hansson.

Han mener regjeringen gjør vondt verre når de kutter 120 millioner kroner til skogvern. Nesten halvparten av de truede artene finner vi i skog.

Villrein regnes som nær truet på rødlista

Oppdateringen av rødlista bidrar til at flere arter som allerede har stått på lista nå bytter kategori.

Ærfugl er en av disse artene. Den var nær truet, men er så sårbar. Det er mer alvorlig.

Noen blir regnet som mer truet nå enn tidligere. Men for enkelte arter står det bedre til. Årsaken er at noen trives godt i varmere klima, forklarer Henriksen.

I tillegg til villaksen er villreinen kategorisert som nær truet nå.

Villrein har inntil nå vært regnet som levedyktig.

Ifølge Artsdatabanken er villreinens leveområder i Norge under økende press som følge av samfunnets arealbruk og menneskelig ferdsel i og omkring fjellområdene.

På grunn av bit-for-bit utbygging av hytter og infrastruktur som jernbane, veier og vannkraftverk og tilhørende menneskelig forstyrrelser, kan ikke villreinen lenger følge de fleste av sine tradisjonelle trekkveier.