Sliter du med kresne barn? Kanskje er tilnærmingen din helt feil

Store og små tar plass rundt bordet sammen med de rykende kasserollene.

Det er tid for konflikt. Også kalt middag.

Håpet om en hyggelig matstund blir igjen til en kamp med tårer, «nei!» og «æsj».

Kjenner du deg igjen? Det gjør Heidrun og Hallvard.

Straff og belønning

Før var middagen hjemme i Trondheim mer kjas enn kos. Sønnen (snart 5) begynte i ettårsalderen å bli kresen. Foreldrene sier de prøvde alt for å få ham til å spise. De har alltid vært opptatt av å oppmuntre til matglede. Men i frustrasjon var det fort gjort at tilnærmingen ble en annen.

Tvang: Du må spise opp!

Belønning: Spis – så får du is.

Trusler: Hvis du ikke smaker, får du ikke lørdagsgodt.

Straff: Du spiste ikke, så du får ikke dessert.

– Det funket ikke. Han rørte ikke maten, sier Heidrun.

Hun husker hvor vondt det var å presse ham.

– Han ble helt ødelagt. Jeg følte meg fæl, og kjente at det ikke kunne være riktig måte å gjøre det på.

– Det var mye frustrasjon, sier Hallvard.

For å få mer kunnskap, lyttet de til podkaster, leste om temaet og meldte seg på foreldrekurs om sunne matvaner hos barn. Etter hvert skjønte de mer av hva de burde gjøre – og ikke.

Hvorfor er noen kresne?

Dette spørsmålet stiller mange foreldre seg, også Heidrun og Hallvard. De er fascinerte over at lillebror (snart 3) er storebrors rake motsetning: En alteter.

– Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om at vi har fôret dem med forskjellig mat. Jeg tror de er mer født sånn, sier pappa Hallvard.

Teoriene om kresenhet er mange. Én er at det ligger i genene.

– Fra evolusjonens side er kanskje noen barn mer skeptisk til ukjent mat for å beskytte seg selv, forklarer Trine Tetlie Eik-Nes. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på blant annet spiseatferd, spiseforstyrrelser og fedme.

Noen lider av matneofobi, en vedvarende skrekk mot ny mat.

Vanlig kresenhet regnes derimot som et typisk stadium i barns utvikling. Dette gjør seg gjeldende i en sterk skepsis til mange smaker og konsistenser.

I en samlestudie kom britiske forskere frem til at babyer som ammes, trolig blir mindre kresne når de blir eldre. I tillegg mener de det er sterke bevis for at de som introduseres for frukt og grønnsaker rundt 6 måneders alder, blir enklere i matveien i barneårene.

Eik-Nes vet at barns kresenhet kan gjøre foreldre utmattet og skamfull.

– Veldig mange opplever at det er vanskelig å få ungene til å spise det vi kaller sunt. Spesielt grønnsaker og fisk – det som ikke er de klassiske «p-ene», som pølse og pasta.

Presses til usunne spisevaner

Ja, det kan friste å gi barn mat som belønning eller trøst. Eik-Nes sier det kan virke i nuet, men ikke på sikt.

Det samme gjelder for bruken av straff og trusler. Mange gjør dette, sier hun.

– Slike kamper fører ofte til aversjon. Å presse mat i kresne barn kan noen ganger føre til usunne matvaner, som å spise mindre næringsrikt utenom måltider.

Forskeren og kolleger har oversatt og tilrettelagt et australsk foreldreprogram til norsk. Kresenhet er et av temaene. Programmet heter «Trygge kropper, trygge barn» og inkluderer foreldrekurset Heidrun var med på, samt foreldrebok, samtalekort og praktiske plakater.

Målet er ikke å overvinne kresenhet, men å bidra til å gi barn positivt kroppsbilde og sunne spisevaner.

Les videre for å få noen av forskerens beste tips.

La sult og metthet styre

Barn er svært fintunet fra de er babyer.

– De vrir hodet vekk fra puppen når de er mette, og da presser vi som regel ikke puppen inn igjen, sier forskeren.

Mattvang kan føre til at barn lærer å overstyre metthetsfølelsen.

– Det er veldig tydelig i forskningsresultatene våre at foreldre er redde for at barna skal bli sultne. Noen dager er barn veldig sultne. Andre dager ikke. Det er ingen grunn til å presse i dem mat.

Når det er sagt, er det stor forskjell på press og klare grenser.

Skap matstunder uten forstyrrelser

Det klare rådet er å gjøre to ting – og bare to ting – ved matbordet.

Spise og prate. Uten skjermer eller andre oppmerksomhetstyver.

Gjør vi andre ting kan det være lett å bli distrahert og overkjøre signalene kroppen gir.

Hvis barnet nekter å spise, er det lurt å ha en regel om likevel å bli ved bordet.

Lag rutiner

Regelmessige familiemåltider oppmuntrer barn til å spise næringsrik mat.

– Vi vet veldig mye fra forskning om spiseforstyrrelser. Det er hensiktsmessig å beholde strukturen rundt middagsbordet. Det er ikke nødvendigvis hva og hvor mye barnet spiser som er viktig for å få sunne matvaner, men at vi sitter sammen og deler erfaringer, sier Eik-Nes.

Selv om det ikke er realistisk med fellesmiddag hver dag, bør det være regelen snarere enn unntaket.

Gi alternativer

Og da er det ikke snakk om grønnsaker eller godis. Ha for eksempel erter og brokkoli som tilbehør, og spør hvilket barnet vil ha.

For å få føle på kontroll og selvstendighet, kan barnet gjerne velge porsjonsstørrelse selv.

Oppfordre til smaking

Formaningen spis opp bør erstattes med oppfordringen smak. Flere studier har vist at barn må smake noen matvarer minst 15 ganger før de blir fortrolige. Det skal bli bedre ved at foreldre tilbyr matvarer igjen og igjen.

I tillegg bør perioder hvor med mye «æsj» aksepteres og ikke gjøres et stort poeng ut av.

Tenk uke – ikke dag

Mange foreldre med kresne barn er engstelige for at barnet ikke får i seg viktige byggesteiner. Men småbarn trenger ikke spise balansert og variert til hvert eneste måltid, og heller ikke hver dag.

– Tenk heller at barnet gjennom en hel uke skal få i seg nok næringsvariasjon, i form av fisk, kjøtt, karbohydrater og grønnsaker, sier Eik-Nes.

Fra kjas til kos

Hos familien i Trondheim har mye endret seg. Ikke over natta, men gradvis. Nå forteller Heidrun om en mer fornøyd gutt.

– Han er veldig fornøyd når han har smakt på noe nytt. Om det så bare er bitte litt.

Listen «Ludvig prøver nye ting» motiverer.

Noe av det som har vist seg å funke for dem, er å ha én ting på matbordet som Ludvig garantert er trygg på. De har også funnet ut at det er lurt å ha ulik mat i hver sin skål, som han forsyner seg av selv.

– Nå har vi begynt å fokusere på oppmuntring til å prøve, og matglede og matro. Det er dette vi øver på nå.

I dag har Ludvig spist et pitabrød med fiskekake, rucola, mango, eple og baconcrisp. Han har fortalt om at han vasket sykkelen i barnehagen og at han ønsker seg trehytte. Han har sunget en sang på «engelsk».

– Er magen din mett? spør mamma.

– Ja, svarer Ludvig, og setter det tomme fatet på kjøkkenbenken.