Nye kostråd kommer i år: Ekspertene må bryne seg på spesielt én ting

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uka.

Dette er noen av kostrådene Helsedirektoratet ber oss nordmenn følge i dag. Men kanskje vil de se litt annerledes ut om noen måneder.

I desember 2022 får vi nemlig servert en oppdatert utgave av de nordiske ernæringsanbefalingene.

Dette danner grunnlaget for nye norske kostråd, som kommer etterpå.

Rundt 400 eksperter er koblet inn i arbeidet. Sammen skal de «støvsuge» internasjonale studier.

– På ernæringsfeltet publiseres flere hundre tusen av artikler i vitenskapelige tidsskrift hvert eneste år. Det er et nitid og komplisert arbeid å finne, gå gjennom og sammenligne litteraturen, sier Rune Blomhoff.

Han er prosjektleder for arbeidet med revidering av de nordiske kostrådene.

Og apropos komplisert. Det er spesielt én problemstilling ekspertene må bryne seg på de kommende månedene.

Godt for kropp og klode

Bærekraft skal nemlig få større plass nå enn før. Bærekraft ... Et ord som kanskje er blitt en floskel for mange.

Så sagt på en annen måte, handler det i denne sammenheng i bunn og grunn om følgende spørsmål:

Hvordan bør vi spise for å bedre egen helse, men også bidra til en sunnere planet?

– Vi må ta høyde for alt fra dyrking, produksjon og prosessering, til frakt, forbruk og matsvinn, sier Blomhoff, som understreker at svært mye forskning må gjennomgås.

Hovedfokuset deres vil ligge på miljø.

Line Fjørstad (28) fra Trondheim er blant de som tar flere gjennomtenkte valg for planeten når hun er i butikken. Men det er ikke alltid lett.

Plantebasert betyr ikke alltid bærekraftig

– Skal jeg være mest opptatt av at maten ikke er pakket i plast? Eller at den er lokal? At den ikke er sprøytet? At den er sunn for kroppen? Det er mange hensyn å ta når man skal tenke bærekraft, sier Fjørstad, småbarnsmor og politisk engasjert for MDG.

Hun håper, og tror, de nye kostrådene vil være enda mer spisset mot det plantebaserte.

Selv har hun hatt kjøttfrie perioder i livet. Nå spiser hun, samboeren og ettåringen litt kjøtt. Men da skal det ha reist kort og komme fra dyr som har hatt det fint.

– Jeg mener vi skal produsere kjøtt i Norge, men gjøre det på en måte hvor dyrene har det bra og bonden får bedre betalt.

Det å spise plantebasert regnes som bærekraftig. Men det er ikke alltid slik.

Et eksempel på en matvare som er sunn for kroppen, men kanskje ikke så bærekraftig, er noe av det som står på lunsjmenyen til Fjørstad i dag.

Sunn frukt med bismak

28-åringen elsker avokado. Nå spiser hun nybakt brød med den næringsrike frukten som pålegg.

– Dyrking av avokado kan bidra til avskoging. Det benyttes en del sprøytemidler, som igjen kan skade befolkningen som bor og arbeider rundt avokadoplantasjene, sier Henriette Øien.

Hun er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og leder den nordiske styringsgruppen for arbeidet om de endrede kostrådene. I tillegg nevner hun høyt vannforbruk, lang reisevei med fly og barnearbeid.

– Jeg klarer ikke alltid leve opp til idealet, selv om jeg prøver. Men jeg har en klar retning. Det tror jeg er viktigst, sier Line Fjørstad.

Er det noe poeng i kostråd? Vil de egentlig påvirke folks matvalg?

Både og, tror 28-åringen:

– Når vi får en endring, tror jeg i alle fall mange vil få det med seg og ha det i bakhodet.

Kan bli tydeligere på anbefalte mengder

De første nordiske kostrådene kom på 80-tallet. Sist revidering var for ni år siden.

Flere av de norske kostrådene går på anbefalt mengde. Som minst fem porsjoner frukt og grønt daglig, eller maks 500 gram rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt i uka.

– Her kan det bli endringer. Det kan også hende vi får mengdeangivelser på mat og drikke som vi ikke tidligere har spesifisert, sier Øien.

Noen matvarer har helsefremmende effekter – i moderasjon. Nøtter for eksempel.

Pekannøtter, valnøtter, pistasjnøtter og andre knasende godbiter er fulle av vitaminer og mineraler. Og kalorier.

100 gram hasselnøtter inneholder over 600 kalorier. Det er mer enn samme mengde melkesjokolade.

Vil vite mer om nøtter og belgvekster

Nøtter regnes ikke som en av fem om dagen. I kostrådene, slik de er i dag, heter det likevel at du daglig «gjerne kan spise en liten håndfull usaltede nøtter».

– Nøtter har vist seg å være gunstige for å forebygge hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, to av de store folkesykdommene i Norge, sier Blomhoff.

Det kan fort hende at belgvekster blir mer sentrale i kostrådene.

– Allerede i dag anbefaler vi å begrense inntak av rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt. Det er viktig at vi kan gi gode råd på hva man kan erstatte denne proteinkilden med. Da er belgvekster et godt alternativ.

Fett og mental helse

Mye forskning tyder på at ulike fettkvaliteter kan ha en innvirkning på psyken vår.

– Med en aldrende befolkning og økende utbredelse av kognitive lidelser, er dette et viktig tema. Vi ønsker derfor å gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen grundig, sier Øien.