Hopp til innhold

Jo lenger mor ammet, desto bedre resultater fikk barna på ulike tester

Amming og intelligens kan ha en sammenheng, mener forskere.

Mor ammer et barn.

MER ENN MAT: Det å få til ammingen, betyr mye for både mor og barn. Og det handler om mye mer enn det å få i barnet næring, sier forskere.

Foto: Timothy Meinberg, Unsplash

Det å amme sitt nyfødte barn, er positivt på flere måter. Man knytter bånd, babyen får viktige næringsstoffer og det kan blant annet bidra til å forebygge fødselsdepresjon hos mor.

Men det kan også finnes andre fordeler, ifølge britisk forskning.

I en ny studie har man nemlig funnet at det er en sammenheng mellom hvor lenge mor ammer og hvor høy IQ barnet får. Forskerne hentet inn resultater i seks kategorier, fra de som aldri hadde blitt ammet og oppover til de som hadde blitt ammet i 12 måneder eller mer.

Resultatene viste blant annet at barn i den siste kategorien, de som hadde blitt ammet lengst, scoret høyere på kognitive tester fra de var 5–14 år.

– Det er viktig å kartlegge dette da barns kognitive utvikling kan påvirke framtidig utdannelse og inntektsgrunnlag. Forskjeller i amming kan øke sosiale ulikheter, sier Reneé Pereyra-Elías til NRK.

Han er stipendiat ved Oxford University i England og har ledet studien.

– Vi ble overrasket

Sammen med kolleger analyserte Pereyra-Elías data fra nærmere 8000 nyfødte. Alle ble født i Storbritannia mellom 2000–2002. Barna ble fulgt fram til de var 14 år.

Dataene viste blant annet hvor lenge mødrene ammet barna sine og hvordan barna i oppveksten gjorde det på en rekke kognitive tester. Testene ble gjennomført da de var fem, sju, elleve og 14 år.

Barna som ble ammet lengst, hadde de beste resultatene, uavhengig av alder.

Dette var også gjeldende da man tok hensyn til forskjeller i sosioøkonomisk status, samt mors intelligens.

– Vi ble overrasket over at forskjellene varte såpass lenge. De minket ikke med alderen. Forskjellene var til og med enda litt større ved 14-årsalderen sammenlignet med tidligere, sier forskeren.

Ifølge studien ble omtrent 33, 9 prosent av barna aldri ammet. 23 prosent ble ammet i seks måneder eller lenger.

Les også: Svangerskapslengden påvirker barnets DNA

Mor og barn
Mor og barn

Vet ikke sikkert hva som er årsaken

Lignende forskning har også tidligere funnet sammenheng mellom amming og intelligens. Men hva som er årssaken til dette, vet man ikke.

I utviklede land er det større sannsynlighet at kvinner med høyere sosioøkonomisk status vil amme babyene sine lenger. Det samme gjelder kvinner med høyere IQ. Det har blitt hevdet at sammenhengen mellom varighet på ammingen og barnets kognitive utvikling kan skyldes disse faktorene, sier Pereyra-Elías.

Men selv da disse faktorene ble tatt hensyn til i den nye studien, så man likevel forskjeller.

Ifølge forskerne er ikke forskjellene i barnas intelligens kjempestore, men det har en del å si når man ser på det store bildet, forklarer Pereyra-Elías.

Det er viktig å huske at den potensielle gevinsten i kognitiv evne blant barn som har blitt ammet i flere måneder, bare tilsvarer to til tre IQ-poeng (i den vanlige IQ-skalaen, der gjennomsnittet er 100).

Men hvis en hel befolkning i gjennomsnitt øker sin IQ med to – tre poeng, kan vi se viktige forskjeller.

Les også: Anette (30) sleit med å amme dottera si: – Eg har følt meg aleine

Anette Prydz Sjursen og May Elin (4 mnd)
Anette Prydz Sjursen og May Elin (4 mnd)

Møter mange fortvilte mødre

Anne Sigstad er daglig leder i Ammehjelpen. Hun mener det er viktig å forske på amming i alle aspekter, og nyttig å stadfeste at det handler om mer enn kun ernæring.

Hun sier de møter mange fortvilte mødre som sliter med ammingen, og at hjelp til disse er lite prioritert i det norske helsevesenet.

I fjor registrerte de 25.000 henvendelser.

– Vi får mange henvendelser fra fortvilte mødre som trenger hjelp. Ammehjelp er ikke prioritert i helsevesenet. Det gir ikke penger i kassa hos sykehusene å gi forebyggende veiledning, sier hun til NRK.

Det er heller ikke noe krav om faglig oppdatering på amming hos helsesykepleiere, leger og jordmødre, forteller Sigstad.

Ammehjelpen, som er en frivillig organisasjon av lekfolk, blir ofte kontaktet når «alt annet er prøvd». Og vi er like fortvilte som mødrene. Vi har heller ingen steder å henvise folk. Det skal ikke være slik at det er opp til foreldrenes bosted og økonomiske evne om de har private aktører tilgjengelig.

Anne Sigstad er daglig leder i Ammehjelpen.

Anne Sigstad er daglig leder i Ammehjelpen. Hun sier tidligere undersøkelser har vist at så mange som 1 av 3 mødre har problemer med ammingen. Under pandemien var tallet enda høyere.

Foto: Privat

Kan ha betydning for framtiden

Også leder av Landsgruppen for helsesykepleiere i Norge, Ann Karin Swang, synes forskningen er interessant.

Hun sier det er mange som strever med amming, og at det er en utfordring at man blir sendt hjem fra sykehuset for tidlig.

Ann Karin Swang

Ann Karin Swang sier de opplever at litt eldre mødre, i 40-årsalderen, kanskje er de som sliter mest med å få til ammingen.

Foto: Julie Bendiksen / NRK

– Da er det viktig at helsesykepleiere får bruke sin kompetanse på helsestasjonen – at man har tid til å gi ammeveiledning og annen støtte. Vi ønsker all forskning på dette området velkommen, men særlig norsk forskning, sier Swang.

Forsker Reneé Pereyra-Elías mener den nye studien fokuserer på noe viktig. Og at dette kan ha verdi for framtiden.

Hvis vi som samfunn klarer å forbedre ulikhetene innen amming, har man også et potensial til å utjevne sosiale ulikheter i framtidige generasjoner.

Siste fra Trøndelag