Folk med spise­forstyrrelser ber om slanke­medisin

Vilde er 29 år. Gjennom ungdomsåra sleit hun med spisevegring. Det har hun har fått hjelp til å kontrollere. Men i det siste har hun slitt med helsa knytta til overvekta.

Etter flere forsøk på å endre livsstil, fikk hun til slutt tilbud fra legene på sjukehuset om piller som kunne hjelpe henne til å få en sunnere kropp.

Hun forteller at hun var skeptisk i starten, fordi hun frykta at det kunne bli et problem.

– Jeg husker jeg tenkte på det før. Særlig i tenåra så var jeg sånn «åh, hvis det bare hadde fantes en pille som hadde gjort at jeg kunne gå ned fem kilo.»

Ville unngå misbruk

Hun forteller at tanken slo henne da legene forslo pilla som skulle regulere følelsen av sult.

– Hva hvis jeg begynner å misbruke den?

Derfor gikk hun konkret til verks, for å unngå nettopp det.

– Det ene jeg gjorde var å snakke med legene mine om at jeg ikke skulle vite hva jeg veier.

I stedet har legene ved sjukehuset fortalt henne om hun er på rett vei eller ikke.

I tillegg har hun vært veldig ærlig med mannen sin og vennene, sånn at de skulle kunne oppdage det hvis hun begynte å få et mer problematisk forhold til mat igjen.

Men det er ikke alle som får medisin mot fedme av de rette grunnene.

Triggende

Silje Sønsterud Olsen i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) er bekymra over bruken og omtalen av slankemedisiner.

– Det er det siste bidraget til et ekstremt kroppsfokus og en diettkultur som kan være veldig triggende for de som har en spiseforstyrrelse.

Det siste året har både Hollywood-kjendiser og vanlige nordmenn brukt sosiale medier til å fortelle om sin egen bruk av medisiner som skal gjøre at man går ned i vekt.

Sønsterud Olsen sier at dette kan normalisere at alle bør gå ned i vekt. Det kan også være med på å utløse spiseforstyrrelser hos noen.

– De har kanskje hatt et problematisk forhold til mat og kropp, men etter at de begynte med slankemedisin, så bikket det over til en spiseforstyrrelse. Det er skremmende, sier hun.

Svartebørs

For å få resept på diabetesmedisinen Ozempic eller fedmemedisinen Wegovy må du til en lege.

Sønsterud Olsen i Spisfo sier en del som har overspisingslidelse kan slite med overvekt i tillegg, men holder det tilbake i møte med fastlegen.

– Så bruker de overvekta som argumentet for å få tak i medisinen, og underkommuniserer overspisingslidelsen.

Men også personer som sliter med anoreksi og bulimi forsøker å få tak i medisiner som stiller sulten. De leiter gjerne etter steder å få tak i sprøytene.

– Dessverre er det mange brukere som faktisk spør oss om det. Det er skremmende, sier Sønsterud Olsen.

Hun sier noen kjøper medisinene på svartebørsen.

– De pårørende vi har snakket med forteller om miljøer i Oslo, for eksempel kulturbransjen der utseende står høyt i kurs, og der florerer det.

Kunnskapshull

Hos Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS) hjelper de folk som strever med utfordringer knytta til mat, kropp og vekt.

I løpet av det siste året har de sett at det er blitt mange flere som sliter med overspising som også bruker eller vil ha slankemedisiner.

Maren Kjelstad jobber som leder ved senteret i Trøndelag.

Hun oppfordrer norske fastleger til å spørre litt ekstra før de skriver ut denne typen sprøyter. Kjelstad sier noen leger kan en del om spiseforstyrrelser.

– Men vi opplever kanskje oftere at det er et ganske stort kunnskapshull både blant fastleger, psykologer og helsepersonell generelt.

Hvis ikke legen stiller nok spørsmål rundt hvorfor pasienten ønsker resept, kan de gå glipp av hva som er roten til problemet, sier Sønsterud Olsen i Spisfo.

– Det er veldig varierende kompetanse på spiseforstyrrelse hos fastleger. Hvis du bruker denne typen medisiner og har en spiseforstyrrelse i bunnen, kan det vedlikeholde og forlenge spiseforstyrrelsen, mener hun.

Kjenstad i ROS opplever at mange, særlig med overspisingslidelse og overvekt, kan tenke at slankemedisiner vil løse problemene deres.

– I slike tilfeller er det viktig å formidle at slike medisiner ikke bør brukes i hensikt å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Da er det er mye annet som heller bør tas tak i, særlig det psykologiske aspektet som gjerne ligger bak.

– Avhengige av tillit

Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin mener det er veldig komplisert å behandle spiseforstyrrelser.

– Jeg er også bekymret for den enorme bruken av slankemedisiner som vi ser nå.

Tangen mener fastlegen etter hvert blir ekspert på pasientene sine, og gir den beste behandlinga for hele mennesket.

– Vi er avhengige av å ha tillit sånn at pasienten forteller åpent om de utfordringene vi har, hvis man skal klare å hjelpe pasienten.