Kaller BMI-skalaen upresis: Amerikanske leger blir bedt om å bruke den mindre

Kroppsmasseindeks har vært standardmålet for å klassifisere fedme og overvekt i flere tiår. Noen synes den er nyttig, mens andre mener BMI-skalaen er unøyaktig.

Og i USA har man nå fattet en ganske kontroversiell beslutning.

For under sin årlige konferanse i juni i år, ba nemlig foreningen American Medical Association (AMA) sine medlemmer om å ikke lenger bruke BMI-skalaen i klinisk behandling. I alle fall ikke i like stor grad som før.

Denne foreningen representerer de aller fleste legene i landet.

– Det er mange bekymringer rundt måten BMI har blitt brukt for å måle kroppsfett og diagnostisere fedme. Det er viktig for leger å forstå både fordeler og begrensninger ved skalaen. Det handler om å finne den beste behandlingen for pasientene, sier den tidligere AMA-presidenten Jack Resneck i en pressemelding.

Kritikken går blant annet ut på at skalaen ikke tar høyde for at kroppsform og sammensetning varierer på tvers av opprinnelse, etniske grupper, kjønn og alder.

Dette blir kritisert

Den amerikanske legeforeningen har gitt ut en egen rapport i forbindelse med de nye bestemmelsene. Her skriver de blant annet at BMI-skalaen ikke skiller mellom fett og annen kroppsmasse. Og at den heller ikke tar hensyn til hvor på kroppen fettet befinner seg.

Studier har vist at fett som samler seg rundt magen kan være farligere enn fett på lårene. Derfor mener foreningen at det å måle omkrets rundt midjen, eller å måle forholdet mellom midje og hofte, kan være like nyttig.

Noe gruppen særlig legger vekt på er at skalaen ikke tar hensyn til hvilken opprinnelse man har. Altså aner og genetikk.

For eksempel skal studier ha vist at asiatiske, latinamerikanske og afroamerikanere har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 ved en lavere BMI enn hvite mennesker.

Rapporten bemerket også at BMI ikke er en god måte å fange opp personer som har spiseforstyrrelser på.

Men om alt dette stemmer, hvorfor har denne skalaen blitt såpass flittig brukt over så mange år?

Uenig

– BMI er sterkt korrelert til total kroppsfettmasse og også det enkleste og beste indirekte målet på kroppsfettmasse vi har, også på individnivå.

Det sier fedmeekspert Jøran Hjelmesæth til NRK. Han jobber som seksjonsoverlege ved hormon, overvekt og ernæringsavdelingen på Sykehuset i Vestfold. I tillegg er han professor ved Universitetet i Oslo.

Hjelmesæth mener derfor at BMI bør beholdes som et klinisk mål for grad av fedme før, under og etter vektreduksjonsbehandling.

Eksperten er likevel tydelig på at skalaen har noen begrensninger.

– Det kan derfor være nyttig å gjøre andre supplerende undersøkelser som kan si mer om lokalisering av fettmassen. For eksempel ved å måle midjeomkrets, spesielt hos de med overvekt eller fedme grad 1.

Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Hun mener amerikanerne er inne på noe.

Vil ha mer kunnskap

Lederen for allmennlegene sier BMI-skalaen ofte er i bruk ved norske legekontor.

– Det handler blant annet om refusjon for medikamenter innen fedmebehandling. Det baserer man kun på BMI, sier hun til NRK.

Tangen synes endringen i USA er spennende.

– Dette synes jeg er veldig interessant. Man vet at BMI ikke sier alt om risiko for overvekt, og at det er store individuelle forskjeller. Den tar heller ikke hensyn til muskelmasse eller fysisk form.

Legen mener vi etter hvert må få mer kunnskap om hva de største risikofaktorene for fedme og overvekt er. Og at man må bli bedre på å ta individuelle vurderinger.

– Vi mangler kunnskap. For de aller fleste studiene på dette området baserer seg på nettopp BMI.

Slankemedisiner

Debatten rundt bruk av BMI har blomstret som følge av nye slankemedisiner, skriver Scott Hagan. Han er assisterende professor i medisin ved Universitetet i Washington.

Både her til lands og i USA brukes diabetesmedisin blant overvektige. Her bestemmer kroppsmasseindeksen din om du er kvalifisert til å få disse medisinene eller ikke.

I USA er BMI også avgjørende for hvilken livsforsikring folk får. Det kan også ha noe å si for hvilken medisinsk behandling man har tilgang til. Som blant annet fertilitetsbehandling.

Men selv om BMI-skalaen har sine begrensninger, er det flere som mener at den vil bli vanskelig å se helt bort fra. En av grunnene er at man ikke har veldig mange andre metoder å måle kroppsfett på. I tillegg koster det ingenting å bruke den.

– Utover BMI og midjemål har vi ingen enkle eller bedre metoder for å måle massen av kroppsfett. I så fall må man bruke mer avansert utstyr som stort sett kun brukes til forskning, sier Jøran Hjelmesæth.