Begynte på fedmemedisiner: – For første gang i mitt liv har jeg følt meg mett

Else Kåss Furuseth og Benedichte Fugle-Kaarikstad har begge prøvd forskjellige måter å gå ned i vekt på.

De ble kjent gjennom TV-serien Helsekost Furuseth, hvor Else og de andre deltakerne starter en stor livsstilsendring sammen.

Men så tok den ene det ett steg videre.

De snakket om det sammen i gruppechatten. Else var inne på tanken om å starte på slankemedisin.

«Trenger du det? Du har jo allerede gått ned en del,» skrev Benedichte i chatten.

Hun var veldig imot løsningen som også kan gi mange bivirkninger. Samtidig var det så veldig dyrt.

– Lever vi der nå, hvor vi blir stappet med masse ferdigretter og sjokoladeboller, så skal vi bare ta en sprøyte og så gå ned i vekt? Det høres helt fjernt ut, tenkte hun.

Benedichte likte ikke tanken på å «jukse» seg til å miste de mange ekstra kiloene på kroppen.

Else trengte mer hjelp

Else Kåss Furuseth sliter med overspising og forteller hun aldri har kjent skikkelig på hva det vil si å være mett.

Da hun var liten, mente moren hennes at hun burde bli med i nei takk-klubben. Den fantes ikke på ordentlig, men ideen ble skapt for at Else skulle lære å si stopp.

– Men jeg fortsatte å si ja takk. Det er bare øyemålet som skal bestemme når du er ferdig, fordi magen ikke er med.

I dag er Norge i verdenstoppen når det gjelder overvekt og fedme. Ifølge en stor helseundersøkelse har hver fjerde nordmann i 40-årene fedme. Så Else Kåss Furuseth er ikke alene.

Etter mange runder med seg selv og legen, innså hun at det måtte gjøres et grep som hun ennå ikke hadde prøvd.

Derfor startet Else nylig på fedmereduserende medisin. En gang i uken setter hun en sprøyte, som skal hjelpe henne å kontrollere sulten.

– Jeg håper vi kan snakke om dette på en mindre skråsikker og tabloid måte. Fedme er en kronisk sykdom, og det finnes tusenvis av ulike historier. For min del kom jeg fram til at behøvde mer hjelp – og jeg vet dette ikke er en «quick fix».

Hun håper at debatten framover rundt medisinbruk vil handle om pris og bivirkninger, i stedet for at den automatisk dreier seg om sviktende moral.

I 2022 hadde 52.526 personer i Norge blå resept på fedmereduserende medisin.

Men i år har mye endret seg.

Først kom en ny medisin på markedet som heter Wegovy. Den ser ut til å være mer effektiv enn de som fantes fra før.

Og salget? Det har gått rett til værs.

Vi vet ikke hvor mange pasienter som har fått resept på Wegovy, men en pakning er nok til én måneds forbruk.

– Kjempedyrt

Men Legemiddelverket har sagt nei til å gi ut Wegovy på blå resept.

Samtidig fjernet de også Saxenda fra den samme listen over medisiner som staten tar største delen av regningen for.

Grunnen er at de mente medisinene er for dyre i forhold til hvor godt de fungerer.

Dermed må de som vil bruke Wegovy, eller Saxenda, betale selv. Prislappen er på rundt 36.000 kroner i året.

Else har valgt å betale selv, men kaller det en luksusmedisin. For hun har råd til det.

– For oss som heier på det offentlige helsevesenet, så er det dypt problematisk at ikke disse preparatene er tilgjengelige for alle som trenger dem. Det kan virke som medisiner mot overvekt prioriteres lavere enn andre medikamenter, jeg savner politiske signaler om veien videre, sier hun.

For Benedichte gjør prisen at det uansett ikke hadde vært aktuelt med medisin. Om hun ville prøvd, så hadde hun ikke hatt råd.

– Det er jo kjempedyrt. Det er ikke sjans! Det går ikke.

Elsykkel

For litt siden tikket det inn en ny melding i gruppechatten til Benedichte og de andre slankevennene. Den var fra Else:

«For første gang i mitt liv har jeg følt meg mett.»

– Det var første gang i livet jeg sa nei takk, fordi jeg var forsynt, forteller Else.

Hun synes det var en befrielse at kroppen endelig sa fra selv.

– For meg så er det som jeg har fått meg en elsykkel i stedet for en vanlig sykkel. De hjelper litt, men ikke så mye.

For som med mange andre medisiner virker også disse bare så lenge de tas.

– Det er ikke med jubel man tenker at man skal gå på noe for alltid, men da tenker jeg at da har man en kronisk sykdom da. Og jeg synes den store «moralske diskusjonen» er utfordrende. Vi snakker ikke sånn om for eksempel blodtrykksmedisin.

Kan gi færre slankeoperasjoner

– Dette er ikke late, dumme folk som mangler selvdisiplin. Dette er folk som er arvelig disponert for fedme.

Det sier Jøran Hjelmesæth. Han er seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og en av de fremste fagfolkene i Norge på fedme.

En rapport publisert i 2019 estimerte at fedme alene hadde en samfunnskostnad på nærmere 70 milliarder kroner.

– Fedme og overvekt kommer til å koste Norge og verden ekstremt mye penger. Både i tapte leveår, sykdom, arbeidsuførhet, livskvalitet og mer, sier Hjelmesæth.

Han mener framtiden er lysere for folk med fedme og overvekt nå siden det kommer stadig mer effektive medisiner på markedet.

– Det betyr at kanskje over halvparten av de som blir fedmeopererte i dag kan slippe det.

Han sier ingen skal skamme seg over å bruke slankemedisiner, og håper det blir en helt vanlig behandling. Men i dag er det ett problem.

– Det er foreløpig de rikes medisin, sier Jøran Hjelmesæth.

Han tror heller ikke det er noen fare for at noen vil bruke medisinene som en snarvei, uten å gjøre endringer i livsstilen.

– For da virker de ikke, sier han.

Finne en løsning

Else Kåss Furuseth har kjent at medisinen funker for henne. Hun føler seg mett innimellom. Hun drømmer om å få et normalt spisemønster.

– Jeg vil bare finne en løsning på overspisingen. Det er dét det handler om for meg.

For Benedichtes del har hun klart å komme lenger enn på lenge. Hun har gått ned over 20 kilo, og klart å holde seg der.

– Gjennom dette prosjektet har jeg endelig fått fokus på hva jeg vil og hva jeg har lyst å gjøre i livet.

Mye av det takker hun gruppen for, at de jobber mot samme mål.

– Det funket veldig bra, og denne gangen er det annerledes.

I tillegg har hun sett at medisiner ikke er juks, men kan være en viktig løsning for andre. Men hun mener fortsatt at man bør prøve det meste annet først.

Benedichte unner seg fremdeles noen godbiter og godteriskapet er godt rustet for søtsuget. Forskjellen nå er at hun vet hva som må til og hun er motivert.