Når lufta ikke er for alle

– Det føles ikke trygt å gå på vakt alltid, sier Hanne Heszlein-Lossius.

Det er en kjølig formiddag, og distriktslegen kjører bil fra flyplassen i Berlevåg mot sentrum. Hun skal snart på jobb, og vet allerede nå at beredskapen i luftambulansen er svekket.

– I dag er Alta nede, og da vet jeg at det er mindre beredskap og en mer utrygg situasjon, sier hun.

Heszlein-Lossius har vært på reise hjemme i Bergen. Veien fra flyplassen mot tettstedet i Finnmark går strak gjennom øde kupert landskap og sletter. Her er ingen trær å se, bare mose, gress og stein.

Berlevåg er det aller nordligste tettstedet på fastlandet i Norge, langt unna det meste. Og 274 kilometer og en værhard fjellovergang unna nærmeste sykehus.

Ofte er Heszlein-Lossius den eneste legen på vakt i kommunen. Hver gang hun er på jobb, tenker hun på det. Det enorme ansvaret å være lege i en ensom, forblåst krok av Norge.

I Berlevåg handler det om tid når folk blir syk. Hvert minutt teller. Derfor er Heszlein-Lossius forbanna. Fly forbanna. På blant andre helseministeren og byråkrater.

Hun mener det bare er flaks at den siste tiden, med færre ambulansefly på vingene i Norge, har gått bra for det lille fiskesamfunnet i nord.

– Det er jo helt tilfeldig. Vi har hatt uker som er veldig, veldig travle, der vi har hatt behov for flere fly, og vi har fått fly. Men om det samme hadde skjedd uka før, med de samme pasientene, da flykapasiteten var dårlig, hadde det vært en annen situasjon, sier hun.

– Vi blir klar

– Dette er vår jetmaskin som flyr på langdistanse i Sverige og Europa. I dag skal denne maskinen til Reykjavík, forteller Agneta Karlfeldt.

Vi er i Umeå i Sverige. Solen skinner, og sjefsykepleieren ved Babcock Scandinavian AirAmbulance viser oss rundt på oppstillingsplassen for flyene. Fra juli neste år skal det svenske selskapet begynne å fly luftambulansene i Norge.

Karlfeldt hilser på besetningen som gjør flyet klar til avgang, og forteller:

– Dette er en fantastisk maskin. Den kan fly Stockholm – Kairo. Den vil Norge også dra nytte av.

Men i kulissene lurer det kaos i bransjen. I fjor vant Babcock anbudet om luftambulansetjenesten i Norge, med et billigere tilbud enn det norske selskapet Lufttransport, som i dag har tjenesten. Det har endt i krise.

– Vi har ingen kommentarer til det. Vi forholder oss til anbudet, sier Henry Hansen.

Han er styreleder i Babcock, og befinner seg i hangaren i Umeå.

Hansen har fulgt krisen. Han har sett at mange piloter i Lufttransport har sluttet eller meldt fra at de ikke er i form til å fly. Pilotene frykter at pengene som skal spares blir tatt fra deres avtaler, dersom de skal jobbe for Babcock.

Uten piloter, kommer ikke flyene seg på vingene og pasientene rammes. Men Hansen virker ikke bekymret for at det skal bli vanskelig for ham og Babcock å få piloter og mannskap i Lufttransport å søke seg over til dem, slik kritikere har ment.

Nordlendingen erkjenner likevel at selskapet er avhengig av kompetansen fra pilotene hos Lufttransport.

– Det er viktig for oss at vi kan ta del i den erfaringen som Lufttransports piloter har. Men vi har også godt kvalifiserte søkere i dag, som vil kunne betjene de pilotjobbene vi trenger, sier han.

At kritikere også mener Babcock kan havne i en situasjon uten god nok kompetanse på kortbanenettet i Nord-Norge, til alle årstider og utfordrende værforhold, bekymrer ikke Hansen. Han er ikke i tvil om at Babcock er klar når avtalen trer i kraft:

– Men det er klart at Nord-Norge er ei utfordring. Vi har all respekt for kortbanenettet, som vi ikke har i Sverige eller Finland. Vi er ydmyk overfor jobben, men vet at vi kommer til å ha rett personell 1. juli neste år.

Hansen viser til at Babacock i dag opererer i Sverige og Finland. De er Nordens største luftambulanseselskap.

– Vi blir å tilby en bedre tjeneste enn i dag, sier han.

– Frekt. Skikkelig frekt

Hanne Heszlein-Lossius svinger inn mot sentrum i Berlevåg. Himmelen er grå og havet er grovt. Over båtene på kaia flakser måkene, i fiskeværet i Finnmark. Fylket er større enn Danmark, men har knapt like mange innbyggere som to små bydeler i Oslo. I Berlevåg bor under 1000.

Natt til onsdag sto fire av syv ambulansefly på bakken i Norge. Heszlein-Lossius er lut lei av at problemene som nå har vart i flere uker. Den siste tiden er det satt inn helikoptre som erstatning for ambulansefly, men de flyr ikke like fort.

– På lange turer må de stanse for å etterfylle drivstoff. De kan heller ikke fly i de samme ekstreme værforholdene som flyene, sier hun.

Bergenseren har tidligere jobbet som lege i hjembyen, et sted folk som regel kommer seg raskt til sykehus. Hun opplever at situasjonen den siste tiden gjør at folk i Berlevåg ikke har et likeverdig tilbud som i Bergen.

– Det er så frekt mot befolkningen. De har krav på akkurat det samme beredskap som andre steder, sier Heszlein-Lossius.

– Alle her vet jo at de bor langt fra sykehus, og at det er værutsatte forhold. Folk er beintøffe og tåler mye, men når man opplever at en så viktig funksjon som flyene står på bakken, og at det er en varslet situasjon som politikerne ikke klarer å håndtere, skaper det utrolig mye unødvendig utrygghet, sier hun, og gjentar:

– Jeg synes det er frekt. Skikkelig frekt.

Strabasiøs ferd til Kirkenes

Avstandene i Nord-Norge er enorme. Om man setter seg i bilen i Tromsø, går turen via både Finland og Finnmarksvidda, før man etter et halvt døgn er i Berlevåg. Med fly tar det drøyt 30 minutter.

Mens de aller sykeste pasientene i kommunen blir sendt til Tromsø, blir de fleste sendt til Kirkenes, som er lokalsykehus for Berlevåg. Til Kirkenes tar det fire timer i personbil, om ikke fjellet er stengt på grunn av dårlig vær.

Bente Kystad Syr er en av innbyggerne som har fått merke de enorme avstandene. Kunstneren fra Asker jobber på butikken hos en glassblåser i Berlevåg, og var hjemme i huset sitt da hun ble akutt syk med kraftige smerter, en vinterdag for noen år siden.

På sykestua mente legen det kunne være en infeksjon, og hun ble sendt mot Kirkenes i ambulanse. Ferden gikk først over fjellet.

Bente lå i en ambulanseseng i bilen, det var mørkt ute. Hun var kraftig neddopet, hun sov og var våken om hverandre. Hun husker at bilen av og til stoppet, og hun kunne se flakkende lys fra det som måtte være veiarbeid. Etter seks mil ble det et lengre stopp:

– Da måtte vi vente i vegvesenets lagerbygning, forteller hun.

Berlevågs eneste ambulanse kunne nemlig ikke kjøre for langt bort fra egen beredskap. I nabokommunen Tana er det to ambulanser, og en av dem ble sendt for å komme i møte sykebilen fra Berlevåg.

– Jeg vet ikke hvor lenge vi ventet i lagerbygningen, men etter hvert kom ambulansen fra Tana. Deretter var det ny tur, omtrent 21 mil videre til Kirkenes. Jeg tror reisen totalt tok nærmere seks timer, sier hun.

Legen: – Bla opp, Høie!

Hun har tatt på seg den hvite frakken nå, Hanne Heszlein-Lossius, og sitter på kontoret sitt der veggen er dekket med kataloger, bøker og permer.

På Berlevåg helsesenter er det både aldershjem, sykestue og fysikalsk avdeling, for utenom legen.

På grunn av beliggenheten til Berlevåg antar Heszlein-Lossius at omtrent 50 prosent av dem som trenger ambulanse, må ha fly, men i legens øyne virker det ikke som politikerne og helsebyråkratene har forstått alvoret.

Politikerne har stått i kø for å reise til Tromsø under luftambulansekrisen, men ingen har kommet til Berlevåg. Heszlein-Lossius skulle likt å se at de tok turen til de mest sårbare områdene, langt der mot nord.

– Det er langt fra helseministerens kontorpult i Oslo til vår sykestue, sier hun.

– Men hva han gjør på sin kontorpult får direkte konsekvenser for pasientene på vår sykestue. Om han må komme hit for å forstå det, er han selvsagt hjertelig velkommen.

Som lege i den vanskelige situasjonen ligger lojaliteten hennes hos pasientene, men hun føler ikke at lojaliteten hos myndighetene og byråkratiet gjør det samme.

– Dette er et spørsmål om pris, og hvis man virkelig ønsker å fikse dette, så får man bare bla opp, sier Heszlein-Lossius.

Vil ha avtalen annullert

En løve følger aktsomt med i den stekende varmen under en blå himmel ved en grønn slette. Sommerkledde folk vandrer rundt på Eidsvolls plass, der den holder utkikk på muren ved Norges nasjonalforsamling. Kritikken mot helseministeren går langt inn i Stortingets korridorer

Det var i mai politikerne for alvor våknet i luftambulansesaken. Rødts leder Bjørnar Moxnes er nå kampklar som en løve. Hans parti ønsker at kontrakten med Babcock annulleres, men har ikke fått med seg Stortinget.

– Helseministeren har etter mitt syn satt anbudsregimet og anbudsreglene over hensynet til innbyggernes trygghet for liv å helse, og fremstår nærmest som Babcocks forretningsadvokat fremfor å forsvare innbyggernes akuttberedskap, sier Moxnes.

Høie: – Tar situasjonen på alvor

Moxnes tror saken kan komme opp på nytt i Stortinget, dersom krisen fortsetter, og foreløpig er ikke ballen lagt død. Helseminister Bent Høie (H) sa så sent som mandag at situasjonen i luftambulansen er alvorlig og ikke avklart. Han har fått klar beskjed fra Stortinget om å finne en løsning på krisen.

At det ikke er aktuelt å annullere kontrakten med Babcock forklarer Høie slik:

– Babcock har vunnet en anbudskonkurranse, som ingen har klaget på, og de har heller ikke gjort noe som helst som skulle tilsi at de har misligholdt avtalen eller har planer om det. Heller tvert imot. De har stilt opp og hjulpet oss i en vanskelig situasjon, der det blant annet har vært behov for ekstra fly. Mitt inntrykk er at de er godt i rute med forberedelsene til overtagelsen.

Høie er uenig i at han ikke tar krisa på alvor:

– Jeg tar i høyeste grad situasjonen på alvor, og min hovedoppmerksomhet er knyttet til å bidra til at det er god beredskap i hele landet, spesielt i Nord-Norge og Finnmark, i en situasjon der vi hadde en periode der det var usikkerhet om flyene var i lufta.

Det har blitt satt inn flere tiltak, påpeker Høie:

– Det er satt inn to helikoptre fra Forsvaret, og vi har leid inn ekstra fly fra Babcock. Det har foregått styrking av helsetjenesten lokalt flere steder, og det er satt inn styrking av AMK-sentralen i Tromsø.

Utrygghet

Det er juni, men i sentrum av Berlevåg vandrer folk rundt i varme klær. Det er hagl i lufta og buskene i sentrum er knapt grønne.

Hanne Heszlein-Lossius forteller at mange pasienter spør om hva som skjer med flyene, og hvordan en slik krise kunne oppstå.

– Folk i Berlevåg er hardbarka, de vet hvor det bor, men de trenger likevel en grunnleggende trygghet, en beredskap som fungerer, sier hun.

I interiørbutikken sysler Bente Kystad Syr rundt mellom vindusdekor, vaser og fat. Minnene fra da hun ble syk og sendt til Kirkenes i ambulanse, har vært en påminnelse om hvor hun bor i landet. Og krisen i luftambulansetjenesten har ikke gjort at hun føler seg tryggere:

– Det jeg tenker nå er: Ikke bli syk i Finnmark.

LES OGSÅ:

• Syv punkter som gjør ambulansefly-krisen litt mer forståelig
• Stortinget instruerer helseministeren: – Høie har handlingsrom, men han må løse krisen