1. Luftambulansen er svært viktig
Norge er et langstrakt land med store avstander. Særlig i Nord-Norge. Her er det også ofte dårlig vær. Dermed kan veien fort bli stengt, og dermed er det ikke alltid like enkelt å bli hentet i en sykebil.
Så hva gjør du, dersom du trenger å fraktes til sykehus, og veien er stengt. Eller dersom du blir akutt syk i Kirkenes, og må fraktes til Universitetssykehuset i Nord-Norge, fordi ekspertene som kan redde livet ditt befinner seg der? Jo, du må fly.
Totalt har vi i dag ni ambulansefly i Norge, fordelt på Kirkenes, Alta (2 fly), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og på Gardermoen (2 fly). I tillegg kommer det et ambulanse-jetfly på Gardermoen.
Flyene brukes først og fremst til å transportere pasienter mellom sykehus, men ett av flyene i Alta er en del av den akutte ambulanseberedskapen.
2. Pilotene frykter for jobben sin
I juni i fjor ble det klart at det svenske selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance vant anbudskonkurranse om luftambulansetjenesten i Norge. Selskapet driver i tillegg luftambulansetjenesten i Sverige og Finland.
Babcock kjempet mot norske Lufttransport, som i dag driver luftambulansetjenesten, i den siste runden av anbudskonkurransen. Luftambulansetjenesten vurderte tilbudene slik at kvalitet telte 60 prosent og pris telte 40 prosent.
I sin evaluering av anbudene skriver Luftambulansetjenesten at begge tilbudene var meget gode, og ganske like.
Det var likevel et par viktige forskjeller for de rundt 110 pilotene som er ansatt i Lufttransport:
- Babcock Scandinavian AirAmbulance ABs vinnende tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet på kvalitet, blant annet med tanke på beredskap. Dette var nemlig det tilbudet der selskapet tilbyr færre piloter i turnus og færre reservefly.
Dermed kan jobben stå i fare for flere av dagens drøyt 100 ambulanseflypiloter. Flere av dem har søkt nye jobber, og i mars hadde ti sluttet i jobben sin. - Tilbudet fra Babcock er omtrent 47 millioner kroner billigere hvert år, enn tilbudet fra Lufttransport.
Pilotene frykter at pengene som skal spares blir tatt fra deres avtaler, og at de må gå ned i lønn eller de får dårligere pensjonsavtaler dersom de skal fortsett i jobben.
Eller begge deler.
Babcock har vært i lønnsforhandlinger med Norsk Flygerforbund.
– Lønnsbetingelsene for pilotene i luftambulansetjenesten er høyere enn resten av markedet. I vårt tilbud har vi justert lønningene til det vi mener er riktig for denne tjenesten, og vi mener vi har et godt lønnsnivå, sier administrerende direktør i Babcock, Marius Hansen.
- I tillegg ble det ikke stilt krav til virksomhetsoverdragelse i anbudet. En virksomhetsoverdragelse fører til at de som jobber i selskapet i dag, automatisk blir overført til jobben i selskapet som skal ta over. I tillegg skal i utgangspunktet lønns- og pensjonsavtalene, og andre rettigheter i en arbeidsavtale, føres videre.
Uten en slik avtale må pilotene søke på sin egen jobb når Babcock tar over i juli til neste år.
I april gikk fagforeningen Norsk Flygerforbund og Babcock inn i forhandlinger for å få til en kollektiv overføring av pilotene. Den forhandlingen kollapset.
I etterkant har flere av pilotene sagt at de ikke er «fit for flight», at de ikke er i stand til å jobbe. Noe piloter har rett til å gjøre, og som er vanskelig for en arbeidsleder å bestride. Dette har ført til store utfordringer med å sikre et godt nok tilbud.
3. Hvor skal Babcock få tak i nye piloter?
Dersom det svenske selskapet ikke klarer å få på plass en avtale med pilotene som i dag jobber som piloter i Lufttransport, kan Babcock få en skikkelig utfordring. Ifølge direktør i Lufttransport, Frank Wilhelmsen, kreves det mye for å fly ambulansefly i Norge.
– På helikoptersiden redder vi folk i fjell, på fjorden og i havet utenfor Svalbard. Samtidig berger vi liv med våre ambulansehelikoptre på fastlandet. I flyambulansetjenesten flyr vi til alle døgnets tider, i dårlig vær og på korte rullebaner, når vinterstormene raser og vi kryper til sengs, drar våre ambulansepiloter ut for berge liv, skrev Wilhelmsen i et åpent brev til helseminister Bent Høie i forrige uke.
Marius Hansen i Babcock sier til NRK at de er sikre p at de klarer å bemanne stillingene de har lyst ut.
– Vi har fått søknader fra 242 kvalifiserte piloter, som håndterer de krevende forholdene vi skal fly i, sier han.
4. Flyteknikerne så ut til å miste jobben
I utgangspunktet planla Babcock at det tekniske vedlikeholdet av flyene skulle foregå i Norge. Blant annet utlyste de viktige stillinger rundt vedlikeholdet med arbeidssted Tromsø.
1. mai ble det kjent at Babcock mest sannsynlig ville flytte det tekniske vedlikeholdet av ambulanseflyene fra Norge til Sverige. Dermed så 20 flyteknikere ut til å miste jobben sin.
Som en følge av dette meldte flere teknikere seg som «unfit» – altså ikke i stand til å jobbe.
Mandag 14. mai bestemte Babcock seg for å snu i saken. De satser på å beholde det tekniske vedlikeholdet i Norge likevel. Utgangspunktet er at vedlikeholdet skal utføres i tromsø, som det blir gjort i dag.
5. Styrelederen i Helse Nord har meldt seg selv inhabil
Marianne Telle er styreleder i Helse Nord. Hun er også direktør i selskapet Bedriftskompetanse. Dette selskapet inngikk en kontrakt med Babcock om rekruttering av piloter, lenge før Babcock vant anbudskonkurransen om ambulanseflygingen i Norge.
Dette har fått flere politikere til å reagere. Helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson, er en av dem.
– Slik som ting er, så er ikke kontrakten bra, og hvis hun også har vært med på å påvirke ting hun ikke skulle vært med på å påvirke, må vi se på hele kontrakten på nytt.
Telle sier til VG at hun har ga beskjed om at hun ikke kan behandle saker som har med konflikten rundt ambulanseflyene å gjøre, etter at det kom bekymringsmelding om situasjonen i luftambulansetjenesten.
Mandag 14. mai valgte Helle å trekke seg som styreleder i Helse Nord.
6. Bør ambulanseflyene ut på anbud i det hele tatt?
Før i tiden var også den vanlige ambulansetenesten rundt om i landet satt ut på anbud til private aktører. Men i dag er denne tjenesten styrt av helseforetakene selv. Sist ut var Helse Midt-Norge, som tok over driften av ambulansetjenesten i området i 2013.
– Det har vært ulike argumenter for hvorfor helseforetakene selv burde styre ambulansetjenestene. Det viktigste er at ambulansetjenesten er sykehusenes forlengede arm og en del av helseforetakenes kjernevirksomhet. I tillegg er det en del juridiske argumenter. Hvem er for eksempel ansvarlig for pasientsikkerheten og kvaliteten når det tradisjonelt har vært anestesileger ansatt i helseforetaket som har stått for fagutviklingen og bestemt hva ambulansearbeidere har kompetanse til å gjøre og ikke gjøre, mens det er daglig leder i den private virksomheten som til syvende og sist står juridisk ansvarlig for tjenesten, sier Live Oftedahl, ansvarlig redaktør i Ambulanseforum.
– Men det er også argumenter for å la private aktører håndtere ambulansetjenesten. Ved å gi ansvaret til sykehusene, blir ambulansetjenesten også en del av helseforetakenes budsjetter på en annen måte og må spare og kutte som alle andre avdelinger. Det kan ramme ambulansetilbudet, og det ser man eksempler på både i Helse Førde, Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital for tiden, fortsetter Oftedahl.
7. Hva gjør helseministeren?
Nå har saken blitt hodebry for helseminister Bent Høie. Flere politikere og lokale aktører etterlyser nå at han tar tak i saken.
Frank Wilhelmsen, direktør i Lufttransport, mener en ny anbudsrunde, med virksomhetsoverdragelse som et av kriteriene, er den eneste løsningen.
Flykaptein Synnøve Egeness Lilleli mener Høie må gripe inn og finne en løsning for dagens piloter. Og lokalpolitikere langs hele Nord-Norge etterlyser en løsning på den stadig voksende floka.
Ordfører i Tromsø, Kristin Røymo, mener hele kontrakten bør annulleres. Hun mener også at Riksrevisjonen må inn i saken og vurdere anbudet.