Russland ut mot Nato: – Dette er vårt land, og våre farvann

Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, advarer Norge mot å la Nato slippe til i Arktis. Norsk forsker mener nabolandet forsøker å kue Norge. Torsdag skal landene møtes på Island.

Reaktordrevet Ubåt US Navy, USS New Mexico, legger til havn på Grøtsund

Den reaktordrevne amerikanske ubåten «USS New Mexicos» anløp i Norge provoserer den russiske utenriksministeren.

Foto: Jonny Karlsen / Forsvaret

– Vi har spørsmål til våre naboer som Norge, som på alle mulige måter prøver å rettferdiggjøre behovet for at Nato skal inn i Arktis, sier Lavrov, ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA.

I forkant av denne ukens møte i Arktisk Råd kommer Russlands utenriksminister Sergej Lavrov med kritikk av Vesten, og spesifikt at Norge lar Nato slippe til i Arktis.

Russerne har i vår kritisert Norges forsvarsavtale med USA, som åpner for amerikansk infrastruktur ved norske baser, og at en amerikansk atomubåt fikk legge til kai i Tromsø.

– Vi er ansvarlige for å holde den arktiske kysten trygg. La meg understreke dette igjen: Dette er vårt land, og våre farvann. Men når Nato prøver å rettferdiggjøre at de rykker fram i Arktis, skaper det en annen situasjon, sier Lavrov.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov

Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, mener Norge må være forsiktige med hvor mye de lar Nato slippe til i Arktis.

Foto: Evgenia Novozhenina

Atomubåtanløp i Tromsø

Lavrovs utspill kommer etter at den amerikanske atomubåten «USS New Mexico» la til havn i Tromsø forrige uke.

Den ble møtt av demonstranter som frykter å bli bombemål for Russland.

Tidligere i år ble amerikanske bombefly stasjonert på Ørland flybase, og i april undertegnet Norge og USA en rammeavtale om utvidet militært samarbeid.

Til Dagsrevyen sa den russiske kommentatoren Aleksej Leonkov at det militære samarbeidet mellom Norge og USA gjør Norge mer utsatt for et russisk angrep.

Det er ikke forsvarsminister Frank Bakke-Jensen enig i, som mener Russland forsøker å isolere Norge fra sine allierte.

Konsekvens av Nato-medlemskap

Torsdag skal utenriksminister Ine Eriksen Søreide møte den russiske utenriksministeren på Island. Før det skal hun ha et møte med den amerikanske utenriksministeren, Antony Blinken, der de skal diskutere kritikken fra Russland.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet mener dette er velkjente russiske synspunkter. Norsk sikkerhetspolitikk ligger fast, og Russland er godt kjent med konsekvensene av NATO-medlemskapet, mener han.

– Nato har vært i nord siden 1949. Alliansen har et ansvar for forsvar av sine medlemslands territorium, og dette inkluderer selvfølgelig også områder i Arktis, sier Halvorsen.

– Opprettholde en usikkerhet

Det er søkt å si at det er Russland som bevarer freden i nord. Det sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fritjof Nansens institutt og Nordområdesenteret.

– Russland har stått for mesteparten av investeringer og militær aktivitet i nord, sier Østhagen.

Andreas Østhagen

Andreas Østhagen mener Nato øker tilstedeværelsen i nord fordi Russlands opprusting oppleves som en trussel.

Foto: Fridtjof Nansen Institutt

Den russiske opptrappingen får norske jagerfly og kystvakta til å se spinkle ut​​, ifølge forskeren. Han mener​​​​​ Natos økte tilstedeværelse i nordområdene kommer etter et ønske fra Norge.

– Norge er usikker på russisk opprusting i nord, og har siden 2008 bedt om hjelp fra Nato for å få kontroll på situasjonen. Tilstedeværelsen har gradvis økt, men det er først de siste to-tre årene det har skjedd mye, sier Østhagen.

Han mener Russland forsøker å kue Norge. Og mener nabolandet skaper usikkerhet når de stadig oftere har øvelser nært grensen, simulerer angrep mot Vardø-radaren og jammer GPS-signaler. Ikke minst nå sist, da de hacket Stortinget.

Vardø, globus 2,

Etterretningstjenestens radar «Globus ii» i Vardø har blitt utsatt for simulerte angrep av Russland.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Men hvorvidt øvelse blir til faktisk handling er det usikkerhet rundt.

– Norge er åpenbart er på radaren til Russland, men utover det – hva er en reell trussel? Det forsøker Forsvarsdepartementet og Forsvaret å finne ut av, sier Østhagen.

Han tror ikke Russland har mye å tjene på å starte en krig. Men at Norge er litt anspent tror han russerne tjener på.

– De minner Norge hele tiden på at de ikke kan gjøre som de vil med for eksempel fiskerettigheter og Svalbard. Det kan virke som de ønsker å opprettholde en usikkerhet, sier Østhagen.

Den dominerende faktoren

Tidligere leder av etterretningsgruppa E 14, Ola Kaldager, mener Russland ønsker det slik det «alltid har vært»: at de selv er den dominerende faktoren i Arktis.

– Russland nektes tilgang til Atlanterhavet. Som under den kalde krigen er det den store diskusjonen i dag. Russerne må holde seg bak en linje som Nato styrer, sier han.

Samtidig har stadig flere stornasjoner som Kina og USA økt interessen for Arktis på grunn av naturressurser som mineraler, olje og fisk.

– Ruten fra Asia over nordøst-passasjen spiller en rolle her. Den tror jeg er ganske vesentlig, sier Kaldager.

Ola Kaldager

Tidligere leder av etterretningsgruppa E 14, Ola Kaldager, sier interessen for Arktis er stor blant stormaktene.

Foto: Kari Skeie / NRK

Den tidligere E-sjefen mener russernes muntlige angrep på Norge er for å skremme nordmenn fra å ta imot amerikanere.

– Man påvirker politikere i ulike parti til å tenke seg om to ganger, som russerne sikkert håper på, og skremme dem til å være usedvanlig forsiktige, sier han.

Det har «alltid» vært amerikanere i E-tjenesten i Finnmark i forbindelse med militærøvelser, ifølge Kaldager. Men en rullering av amerikanske soldater på norsk jord med de amerikanske ubåtene i Tromsø er en ny vri fra norsk side, sier han.

Norge og Nato forsøker å få en slags likevekt militært i nord, tror Kaldager.

– Det er mer markering fra amerikansk og norsk side. De ubåtene kan jo være ute på havet i lang tid, sier han.

russisk militærøvelse i Barentshavet

Den russiske nordflåten har hatt store øvelser i Arktis tre år på rad.

Foto: Den russiske nordflåten

Mener Russland blir ignorert

Ambassadesekretær ved Russlands ambassade i Norge, Timur Chekanov, sier Oslos uvennlige handlinger har forverret situasjonen.

Med uvennlige handlinger sikter han til blant annet systematisk utvasking av løfter som ble gitt i 20. århundre angående basepolitikken, signeringen av en avtale med USA om forsvarssamarbeid og beskyldninger for dataangrep uten noen bevis og med samtidig avslag på profesjonelt samspill.

– Som rettferdiggjøring brukes argumenter som har ingenting med nordområdene å gjøre, blant annet anneksjonen av Krim og påstander om åpenhet og forutsigbarhet av Oslos politikk, sier Chekanov.

Chekanov mener det ikke handler om å bestemme norsk forsvarspolitikk, men at man bør ha respekt for naboen sin.

– Vi forblir åpne til likestilt og konstruktivt samspill, parate til å styrke tillit og sikkerhet i regionen sammen, noe vi har sagt flere ganger til den norske side, sier han.

Etterlyser møtepunkter for dialog

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov mener Russlands egen opprustning og tilstedeværelse i nordområdene er berettiget.

– Vi ser klager på at Russland bruker militær aktivitet i Arktis. Alle visste lenge at dette er vårt territorium, vårt land. Vi er ansvarlige for at vår arktiske kyst er trygg, og alt det landet vårt gjør der er helt lovlig og legitimt, sier han.

Samtidig etterlyser Lavrov å gjenoppta regelmessige møter mellom landene for å redusere militære risikoer. De fant sted fram til Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

– Denne møtearenaen fungerte, men for rundt syv år siden bestemte våre vestlige kolleger seg for å fryse den. Vel, hvis dere bestemte å fryse den, så ikke bli fornærmet over at vi ikke har en dialog – det var ikke vi som stoppet den, sier Lavrov.

Utenriksdepartementets statssekretær er tydelig på at Norge ønsker å bevare Arktis som et område preget av internasjonalt samarbeid, og lavest militær spenning.

– Russland har ikke endret sin politikk overfor Ukraina, og beslutningen om frys ligger dermed fast, sier Audun Halvorsen.

Sergej Lavrov på et møte i Sierra Leone

Sergej Lavrov mener Russland må få lov til å beskytte sin egen kyst.

Foto: Det russiske utenriksdepartementet