Ungdommen nå til dags
Aldri før har unge vært så engasjert og samtidig stemt så lite.
Man kan si at vi har med en uvanlig generasjon unge å gjøre.
En av tre mellom 20 og 24 år deltok ikke ved forrige valg. 18-19-åringer deltok litt oftere (72, 7 prosent), ifølge SSB.
Samtidig er det de unge som oftest viser at de bryr seg om verden rundt seg.
Unge folk på mellom 18-21 år viser mer politisk engasjement enn noen andre velgere, viser tall fra Institutt for samfunnsforskning.
Det er noe som ikke stemmer.
Kanskje har det med at innsatsen ses best og fungerer best på nært hold.
Det kan for eksempel starte med en tekstmelding.
Det var i alle fall slik Anna Elisa Lund Henriksen (19) fikk til en forandring.
Det er vår, hun er russepresident og synes det er urettferdig at ikke alle vennene skal ha råd til en viktig vaksine.
Fordi russ for eksempel kysser mer enn andre folk er de ekstra utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse.
Det skal ikke så mye til. Det vet også Ramona Soleng Thomassen (17).
Hun har gitt bygda, og særlig ungdommen som bor der, en gave.
Ramona både spurte og søkte politikerne om penger, snekret, malte og driver nå ungdomsklubben selv.
Dette er ungdommen nå.
Tall fra Institutt for samfunnsforskning har vist at unge dominerer alle fire områder der politisk engasjement er målt.
De som er mellom 18 og 21 år:
... går oftere enn voksne i demonstrasjonstog.
... skriver oftere i avisen.
... skriver oftere under på opprop.
Og de bidrar oftere som frivillige eller tar oftere opp saker gjennom organisasjoner enn andre velgere.
Så hvorfor dukker ikke flere opp for å stemme?
Rode Margrete Hegstad (25) sitter på toppen av nesten hundre av landets ungdomsorganisasjoner.
Hun har gått gjennom haugevis av forskning på hvorfor unge ikke stemmer.
Det handler om livsfase, og ikke om alder, intelligens eller erfaring. Likevel er de utsatt for utbredte hersketeknikker innenfor enkelte politiske saker.
Blir de unge egentlig tatt på alvor?
Victoria Figenschou Mathiassen (21) har tatt steget opp fra ungdomspolitikken.
Bare én ting kunne fått henne til å gi fra seg vervet.
Hun sa ja til å lede Arbeiderpartiet i hjemkommunen Skjervøy, men måtte tenke seg nøye om.
Hun frykter nettrollene, og med god grunn.
Vi ser en stor økning i hets og hatytringer også mot unge, og det kommer ofte fra voksne. Det er en reell utfordring at man ikke tar unge på alvor, men heller forsøker å skvise dem ut.
Kan de unge ha mistet troen på politikerne?
Eller politikken?
Nikolai var på veg mot toppen i Kristelig folkepartis ungdom (KrFU).
Men da den nye regjeringen skulle lages stemte partiet hans for det mange hadde vært imot.
Og selv om Nikolai har vokst opp med både pappa, familie og vennene i KrF, kunne han ikke stå inne for avtalen partiet hans gjorde med Frp.
Jeg hadde tatt velgere i hånda og hadde lovet det motsatte. Mange har inntrykk av at politikere går den veien vinden blåser. Det ble for vanskelig for min del.
Ungdomspolitikeren Nikolai forlot vennene og partiet i protest.
Faren, også i KrF, valgte å bli statssekretær i den nye regjeringen.
Vi har en superengasjert ungdomsgenerasjon, men jeg tror fortsatt det eksisterer en myte om at de ikke bryr seg nok. Det stemmer ikke.
Hva skal da til for at flere unge skal stemme?
«Ingenting om oss uten oss.»
Det er mantraet Victoria som ungdomspolitiker stadig har gjentatt til de voksne politikerne.
Mange beslutninger politikere gjør påvirker ungdom. Spør hva de unge tenker og ta dem alltid med.
Alle har et politisk engasjement. Om man så bare er engasjert i fotball eller ridning kan det alltid knyttes til politikk. Men det må lyttes til.
For Anna Elisa startet det med en tekstmelding, men hun sier det også stopper der.
Hun kommer til å stemme, men noen politikertype verken er eller vil hun bli.
Hun vil bli sykepleier, og fortsette å gjøre som hun har gjort.
– Jeg har ikke noen saker jeg vil si jeg brenner ekstra for, men jeg synes det er fint å kunne hjelpe ungdom i lokalmiljøet. Å bruke stemmeretten handler for meg om det. Det trenger ikke å være så komplisert for at noen skal få det bedre.
