NRK Meny
Normal

Syv punkter som gjør ambulansefly-krisen litt mer forståelig

Det er full krise i luftambulansetjenesten i Norge. Piloter har sluttet, ambulanseflyene står på bakken, og pasienter er redde for at de ikke skal komme seg til sykehuset i tide. La oss forklare saken.

Ambulansefly

PÅ BAKKEN: De siste ukene har flere luftambulansefly i Norge vært uten piloter. Det foregår nemlig en heftig kamp om penger, jobber og videre drift. Vi forklarer hvorfor.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

1. Luftambulansen er svært viktig

Norge er et langstrakt land med store avstander. Særlig i Nord-Norge. Her er det også ofte dårlig vær. Dermed kan veien fort bli stengt, og dermed er det ikke alltid like enkelt å bli hentet i en sykebil.

Så hva gjør du, dersom du trenger å fraktes til sykehus, og veien er stengt. Eller dersom du blir akutt syk i Kirkenes, og må fraktes til Universitetssykehuset i Nord-Norge, fordi ekspertene som kan redde livet ditt befinner seg der? Jo, du må fly.

Totalt har vi i dag ni ambulansefly i Norge, fordelt på Kirkenes, Alta (2 fly), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og på Gardermoen (2 fly). I tillegg kommer det et ambulanse-jetfly på Gardermoen.

Flyene brukes først og fremst til å transportere pasienter mellom sykehus, men ett av flyene i Alta er en del av den akutte ambulanseberedskapen.

Laster kart, vennligst vent...

2. Pilotene frykter for jobben sin

I juni i fjor ble det klart at det svenske selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance vant anbudskonkurranse om luftambulansetjenesten i Norge. Selskapet driver i tillegg luftambulansetjenesten i Sverige og Finland.

Babcock kjempet mot norske Lufttransport, som i dag driver luftambulansetjenesten, i den siste runden av anbudskonkurransen. Luftambulansetjenesten vurderte tilbudene slik at kvalitet telte 60 prosent og pris telte 40 prosent.

I sin evaluering av anbudene skriver Luftambulansetjenesten at begge tilbudene var meget gode, og ganske like.

Rangering av ambulansefly-anbudene

Rangering

Tilbud

Anbudets poengvurdering (max 10)

Totalsum (i milliarder)

Score for pris (max10)

Poeng for pris (max 4)

Score for kvalitet (max 10)

Poeng for kvalitet (max 6)

1.

Babcock tilbud 1

9,7

2,584

10

4

9,51

5,7

2.

Babcock tilbud 2

9,63

2,685

9,62

3,85

9,64

5,78

3.

Lufttransport tilbud 1

9,6

2,868

9,01

3,6

10

6

4.

Lufttransport tilbud 2

9,56

2,874

8,99

3,6

9,947

5,96

Her er Luftambulansetjenestens rangering av tilbudene fra Babcock og Lufttransport

Det var likevel et par viktige forskjeller for de rundt 110 pilotene som er ansatt i Lufttransport:

Babcock har vært i lønnsforhandlinger med Norsk Flygerforbund.

– Lønnsbetingelsene for pilotene i luftambulansetjenesten er høyere enn resten av markedet. I vårt tilbud har vi justert lønningene til det vi mener er riktig for denne tjenesten, og vi mener vi har et godt lønnsnivå, sier administrerende direktør i Babcock, Marius Hansen.

Marius Hansen

GODT NIVÅ: Administrerende direktør i Babcock, Marius Hansen, mener de tilbyr konkurransedyktige lønninger til sine piloter.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK
  • I tillegg ble det ikke stilt krav til virksomhetsoverdragelse i anbudet. En virksomhetsoverdragelse fører til at de som jobber i selskapet i dag, automatisk blir overført til jobben i selskapet som skal ta over. I tillegg skal i utgangspunktet lønns- og pensjonsavtalene, og andre rettigheter i en arbeidsavtale, føres videre.

    Uten en slik avtale må pilotene søke på sin egen jobb når Babcock tar over i juli til neste år.

    I april gikk fagforeningen Norsk Flygerforbund og Babcock inn i forhandlinger for å få til en kollektiv overføring av pilotene. Den forhandlingen kollapset.

    I etterkant har flere av pilotene sagt at de ikke er «fit for flight», at de ikke er i stand til å jobbe. Noe piloter har rett til å gjøre, og som er vanskelig for en arbeidsleder å bestride. Dette har ført til store utfordringer med å sikre et godt nok tilbud.

3. Hvor skal Babcock få tak i nye piloter?

Dersom det svenske selskapet ikke klarer å få på plass en avtale med pilotene som i dag jobber som piloter i Lufttransport, kan Babcock få en skikkelig utfordring. Ifølge direktør i Lufttransport, Frank Wilhelmsen, kreves det mye for å fly ambulansefly i Norge.

– På helikoptersiden redder vi folk i fjell, på fjorden og i havet utenfor Svalbard. Samtidig berger vi liv med våre ambulansehelikoptre på fastlandet. I flyambulansetjenesten flyr vi til alle døgnets tider, i dårlig vær og på korte rullebaner, når vinterstormene raser og vi kryper til sengs, drar våre ambulansepiloter ut for berge liv, skrev Wilhelmsen i et åpent brev til helseminister Bent Høie i forrige uke.

Frank Wilhelmsen

SKEPTISK: Frank Wilhelmsen, direktør i Lufttransport, tror Babcock skal få slite med å fylle stillingene de lyser ut.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Marius Hansen i Babcock sier til NRK at de er sikre p at de klarer å bemanne stillingene de har lyst ut.

– Vi har fått søknader fra 242 kvalifiserte piloter, som håndterer de krevende forholdene vi skal fly i, sier han.

4. Flyteknikerne så ut til å miste jobben

I utgangspunktet planla Babcock at det tekniske vedlikeholdet av flyene skulle foregå i Norge. Blant annet utlyste de viktige stillinger rundt vedlikeholdet med arbeidssted Tromsø.

1. mai ble det kjent at Babcock mest sannsynlig ville flytte det tekniske vedlikeholdet av ambulanseflyene fra Norge til Sverige. Dermed så 20 flyteknikere ut til å miste jobben sin.

Som en følge av dette meldte flere teknikere seg som «unfit» – altså ikke i stand til å jobbe.

Mandag 14. mai bestemte Babcock seg for å snu i saken. De satser på å beholde det tekniske vedlikeholdet i Norge likevel. Utgangspunktet er at vedlikeholdet skal utføres i tromsø, som det blir gjort i dag.

5. Styrelederen i Helse Nord har meldt seg selv inhabil

Marianne Telle er styreleder i Helse Nord. Hun er også direktør i selskapet Bedriftskompetanse. Dette selskapet inngikk en kontrakt med Babcock om rekruttering av piloter, lenge før Babcock vant anbudskonkurransen om ambulanseflygingen i Norge.

Dette har fått flere politikere til å reagere. Helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson, er en av dem.

– Slik som ting er, så er ikke kontrakten bra, og hvis hun også har vært med på å påvirke ting hun ikke skulle vært med på å påvirke, må vi se på hele kontrakten på nytt.

Telle sier til VG at hun har ga beskjed om at hun ikke kan behandle saker som har med konflikten rundt ambulanseflyene å gjøre, etter at det kom bekymringsmelding om situasjonen i luftambulansetjenesten.

Mandag 14. mai valgte Helle å trekke seg som styreleder i Helse Nord.

Styreleder Marianne Telle sier hun ble satt ut av bruken av ordet «vi» i truslene som Tor Ingebrigts

INHABIL: Styrelederen i Helseforetaket Nord RHF, Marianne Telle, har meldt seg inhabil i behandlingen av krisen i luftambulansekrisen

Foto: Ron Kaspersen / NRK

6. Bør ambulanseflyene ut på anbud i det hele tatt?

Før i tiden var også den vanlige ambulansetenesten rundt om i landet satt ut på anbud til private aktører. Men i dag er denne tjenesten styrt av helseforetakene selv. Sist ut var Helse Midt-Norge, som tok over driften av ambulansetjenesten i området i 2013.

– Det har vært ulike argumenter for hvorfor helseforetakene selv burde styre ambulansetjenestene. Det viktigste er at ambulansetjenesten er sykehusenes forlengede arm og en del av helseforetakenes kjernevirksomhet. I tillegg er det en del juridiske argumenter. Hvem er for eksempel ansvarlig for pasientsikkerheten og kvaliteten når det tradisjonelt har vært anestesileger ansatt i helseforetaket som har stått for fagutviklingen og bestemt hva ambulansearbeidere har kompetanse til å gjøre og ikke gjøre, mens det er daglig leder i den private virksomheten som til syvende og sist står juridisk ansvarlig for tjenesten, sier Live Oftedahl, ansvarlig redaktør i Ambulanseforum.

– Men det er også argumenter for å la private aktører håndtere ambulansetjenesten. Ved å gi ansvaret til sykehusene, blir ambulansetjenesten også en del av helseforetakenes budsjetter på en annen måte og må spare og kutte som alle andre avdelinger. Det kan ramme ambulansetilbudet, og det ser man eksempler på både i Helse Førde, Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital for tiden, fortsetter Oftedahl.

7. Hva gjør helseministeren?

Nå har saken blitt hodebry for helseminister Bent Høie. Flere politikere og lokale aktører etterlyser nå at han tar tak i saken.

Frank Wilhelmsen, direktør i Lufttransport, mener en ny anbudsrunde, med virksomhetsoverdragelse som et av kriteriene, er den eneste løsningen.

Flykaptein Synnøve Egeness Lilleli mener Høie må gripe inn og finne en løsning for dagens piloter. Og lokalpolitikere langs hele Nord-Norge etterlyser en løsning på den stadig voksende floka.

Ordfører i Tromsø, Kristin Røymo, mener hele kontrakten bør annulleres. Hun mener også at Riksrevisjonen må inn i saken og vurdere anbudet.

Folksom møte

FOLKSOMT: Mandag var det møte mellom en gruppe politikere fra Arbeiderpartiet og ansatte på Universitetssykehuset Nord-Norge, for å snakke om saken. Til venstre ser vi ordfører i Tromsø, Kristin Røymo, og Tove Karoline Knutsen.

Foto: Øystein Antonsen / NRK