Svenske Mia kan stemme i Norge, men ikke i Sápmi

– Ja, selvfølgelig hadde det vært fint, for da hadde jeg vært demokratisk inkludert og hatt stemmerett.

Slik svarer 51-åringen fra Tana på spørsmålet om hun håper å kunne stemme ved neste sametingsvalg om fire år.

Onsdag samles de nye sametingsrepresentantene som ble valgt inn i valget tidligere i høst.

Ingen av disse kunne Mia Wolf Ballovara stemme på.

– Stemmelokalene var faktisk 200 meter nedenfor her. Og jeg stemte selvfølgelig til stortingsvalget, men hadde ikke anledning til å stemme til Sametinget. Jeg er ikke med i samemanntallet, sier hun.

Stemmerett i Norge, men ikke i Sápmi

Ballovara oppfyller nemlig ikke kravene som stilles i sameloven.

For å bli en del av det samiske demokratiet må man oppfatte seg selv som same.

Så må man ha vokst opp med samisk som hjemmespråk. Men det er også tilstrekkelig om en forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller hadde samisk som hjemmespråk.

Les også Jukset seg inn i samemanntallet – nå har Sametinget begynt å kaste ut folk som ham

Oppfyller man disse kravene kan man søke om å bli med i Sametingets valgmanntall. Fram til 2008 het registeret samemanntallet.

– Jeg er gift med en reindriftssame. Våre barn har gått og går på sameskolen. Hjemme snakker vi både samisk, norsk og svensk.

– Jeg kan jo en del samisk selv om grammatikken ikke blir helt riktig, og jeg forstår det meste av dagligtalen, sier Mia.

Hun er opprinnelig fra Sverige, men har bodd i mer enn 30 år i Tana.

For noen år siden fikk hun også et norsk statsborgerskap. Derfor kunne hun stemme i stortingsvalget.

– Norske myndigheter åpnet opp for dobbelt statsborgerskap, sier hun.

– Symbol på utestengning

I Norge er Mia Wolf Ballovara fullt ut politisk integrert, men i det samiske demokratiet får hun ikke delta selv om hun både sosialt og kulturelt er en del av det samiske samfunnet.

For seniorforsker Mikkel Berg-Nordlie ved Oslo Met er dette en kjent problemstilling.

Sammen med kollegene Eva Josefsen og Torunn Pettersen har han intervjuet folk med samisk tilknytning som ikke er med i Sametingets valgmanntall.

– Noen syns det er greit og uproblematisk. For andre igjen er det ganske sårt at de aldri helt klarer å krysse den siste terskelen til å bli med i hele det samiske samfunnet ved også å få stemmeretten.

– For dem blir det et symbol på en grunnleggende utestengning, sier han til NRK.

Hvor mange som er i en slik situasjon, er uvisst.

– Men siden forhold mellom samer og ikke-samer og flytting til samiskdominerte områder er og har vært utbredt, dreier det seg potensielt om et ikke så lite antall mennesker, skriver Pettersen og Berg-Nordlie i forskningsartikkelen.

Kan adopteres eller lære seg samisk

Seniorforskeren mener dagens ordning kan defineres som en politisk integreringspolitikk med klare begrensninger.

Han peker på to muligheter for folk som i utgangspunktet ikke har samisk bakgrunn til å få stemmerett.

– Hvis du blir adoptert inn i en samisk familie, da får du samisk ætt, forklarer Mikkel Berg-Nordlie.

Den andre muligheten tar lengre tid – over to generasjoner.

– Første generasjonen kan bli kulturelt integrert ved å lære seg språket og snakke det til sine barn hjemme.

– Neste generasjonen kan da skrive at de har hatt samisk som hjemmespråk, og dermed bli opptatt i valgmanntallet. Forutsetningen er at de også oppfatter seg som samer som jo er grunnkriteriet for hele greia, sier seniorforskeren.

– Må ta diskusjonen

I forkant av høstens valg ble valgmanntallet rekordstort.

Partiene tok blant annet i bruk slektsforskere som kunne hjelpe folk til å få bekreftet at de har slektninger som snakket samisk.

Les også Hyret inn slektsforsker – antall registrerte i manntallet har aldri økt så mye som nå

Mia Wolf Ballovara synes det er uproblematisk at en person oppdager en samisk oldemor eller oldefar – og dermed kan melde seg inn i manntallet selv om personen kanskje aldri har hatt tilknytning til det samiske.

– Jeg har stor respekt for det, og det gleder meg at de oppdager sin arv og de vil ta det i bruk.

Hun mener Sametinget nå må ta diskusjonen om kriteriene.

– Å få en refleksjon rundt det er en god begynnelse. Jeg synes slike som meg, som lever her, også kunne bli tatt opp i manntallet og engasjere meg politisk.

– Når jeg går med kofte, når jeg gjør alle tingene i det samiske samfunnet med språket for eksempel, så mener jeg at jeg også gjør det på samenes vegne og ikke bare på egne vegne, sier Wolf Ballovara.

Vil ikke åpne opp

Det er Sametingets møtelederskap som har ansvaret for valgmanntallet.

Her har Tom Sottinen (Ap) har vært leder de fire siste årene, men torsdag trer han ut av vervet.

Han er ikke villig til å åpne opp valgmanntallet for folk som Mia Wolf Ballovara.

– Det er snakk om en stor gruppe mennesker som har en slik tilknytning, og det ville i realiteten innebære at man går bort fra Sametingets konstitusjonelle rolle som urfolks stemme og over i et annen type organ, sier Sottinen.

Han understreker at Sametinget er et folkevalgt organ for det samiske folket.

– Personer som hører til en majoritetsbefolkning, men som er integrert inn i samiske samfunn, har riktignok en tilknytning til det samiske folket, men politisk representasjon handler om å gi en stemme til en minoritet, sier han.

Sametingets møteleder viser også til at det er tverrpolitisk enighet om at kriteriene for å stemme, ikke bør endres.

Les også Forsker om Sametinget: – Umulig å inkludere alle med samisk identitet

– Kriteriet om at oldeforeldres hjemmespråk gjør at personer som ikke har sterk tilknytning til samiske lokalsamfunn, kan melde seg inn i valgmanntallet, mens innflyttere ikke får delta i det samiske demokratiet selv om de har gode språkferdigheter og deltar både sosialt og kulturelt. Hvor rettferdig er det?

– Fornorskningspolitikken har medført at mange samer ikke har hatt kjennskap til sine oldeforeldres språkbruk. Jeg mener det er rettferdig og rimelig at disse kan søke seg innskrevet i valgmanntallet når de finner ut at oldeforeldrene hadde samisk som hjemmespråk, svarer Tom Sottinen.

Les også Den samiske grunnmuren slår sprekker