Det finnes bare en løsning Høie
Det er en ganske godt skjult hemmelighet at et av de mest komplekse flyselskap i den vestlige verden har hovedkontor i Tromsø. Vi driver med fly- og helikopteroperasjoner i noen av de mest værutsatte deler av verden. På helikoptersiden redder vi folk i fjell, på fjorden og i havet utenfor Svalbard, samtidig berger vi liv med våre ambulansehelikopter på fastlandet. I flyambulansetjenesten flyr vi til alle døgnets tider, i dårlig vær og på korte rullebaner, når vinterstormene raser og vi kryper til sengs, drar våre ambulansepiloter ut for berge liv.
Samtidig som vi er et av de mest komplekse flyselskapene i verden har vi en fast annen gruppe om bord, flysykepleierne og legene. Disse er ansatt på sykehusene, men fungerer som besetning hos oss. Det vil si at de er trent til Lufttransport standard. Det blir til kontinuerlig monitorert i våre systemer, at disse til enhver tid er kvalifisert for tjenesten. Det er klar ansvarsfordeling om bord i våre luftfartøy. Legen og sykepleieren har ansvaret for pasienten. Vi har ansvaret for å frakte alle trygt frem og tilbake. Det er utviklet relasjoner på flere nivå som er helt avgjørende for å gjennomføre dette på en trygg og effektiv måte. Hvis ikke sykepleierne og legene stoler på at vi gjør vår del av jobben, flyr de ikke med oss.
Vi har sammen med det offentlige utviklet systemer, prosedyrer og rutiner som fungerer som et sveitsisk urverk. Alle har sin plass. Mens besetningene er i kantina i Tromsø for å justere blodsukkeret før neste tur, skrur våre teknikere og avionikere på flyene, slik at de til enhver tid er i luftdyktige. Når de er ferdige, er også flyene klar til ny dyst. I andre etasjen sitter våre ingeniører og planleggere og sørger for at nye medisinske duppeditter blir godkjent og installert i våre fly. Når det er på tide å sende flyene på tungt vedlikehold parkerer pilotene flyene på utsiden av hangaren i Tromsø, med pasient ombord. Ved siden av står flyet som akkurat er ferdig på vedlikehold klart. De kan hoppe inn i det, klare for neste pasient. I fremtiden må de ta en ekstrarunde innom Østersund, det er en suksessfaktor for tjenesten at tungt vedlikehold og kompetansen er tilstede i nær tilknytning til landsdelens største sykehus. I vår driftsavdeling sørger de for at alle flyene er innmeldt med trent besetning, slik at flykoordineringssentralen på UNN, til enhver tid har mest mulig ressurser tilgjengelig for å berge liv i hele Norge. Hittil i denne kontrakten har vi levert tilnærmet 98 prosent tilgjengelighet, som er langt over kontraktskravet.
Selskapet er veldig stolte av den jobben vi over flere kontraktsperioder har levert til helsenorge i flyambulansetjenesten. Den som er mest stolt, er kanskje vår eier i Grimstad Knut Axel Ugland.
For at vi skal kunne operere våre fly må tre kriterier være innfridd
1. Luftdyktige fly
2. Besetninger som er trent i henhold til Lufttransport standard
3. Besetningene må være «fit to fly»
I forrige uke opplevde vi at kriterie nummer tre ikke var innfridd. Vi måtte da ta den tunge beslutningen om å sette alle våre ambulansefly på bakken. Mange tror kanskje vi fikk kritikk fra våre kollegaer i helsevesenet. Tvert imot, vi fikk skryt for at vi tok en helt riktig beslutning. De stoler på at vi sørger for at alle tre kriterier er innfridd. Og derfor føler de seg trygge om bord hos oss. Vil de gjøre det i fremtiden med bare nytt personell i tjenesten, det gjenstår å se.
Lufttransport har følgende prioriteringer
1. Flysikkerhet
2. Tilgjengelighet i tjenesten
Det vi først og fremst selger i Lufttransport er flysikkerhet, dvs. personell og materiell skal komme intakt hjem igjen etter endt oppdrag. Er det tvil, så er det ikke tvil. Luftfart er ekstremt utilgivelig for feil, og vi ser flere risikoområder som kan inntreffe i overskuelig fremtid, med det samme resultat som fredag 27.04.18, operasjon må settes på bakken, Norge er uten ambulanseflytjeneste. Legen i Berlevåg, kan ikke få høyst påkrevde hjelp. Vi er utsatt for et enormt kommersielt press på å levere tilgjengelighet, som vi ikke klarer av den enkle grunn at mange av våre piloter har valgt å slutte i tjenesten pga. de avgjørelser som er besluttet utenfor Lufttransport, samtidig som Luftfartsloven pålegger oss og først å fremst ivareta flysikkerheten. Slik dette presset er blitt på oss som ledelse og på våre flybesetninger er situasjon snart uutholdelig, vi kan aldri tillate at feil skjer, det er snart ikke mulig å drive flyselskap under disse forhold, noen utenfor Lufttransport må gjøre noe med disse forutsetninger, ellers er det en reel fare for at Lufttransport FW, i nær framtid, må innstille sine operasjoner totalt.
Lufttransport har og vil alltid ha flysikkerhet som 1. prioritet. Et avgjørende moment for å ivareta flysikkerheten i tjenesten er å beholde flygere og teknikere, slik at kompetanseoverføring kan skje fra den erfarne kaptein til den ferske styrmann, og fra den erfarne tekniker til lærlingen, dette er suksesskriterium nummer én for hele tjenesten, både for flysikkerheten og tilgjengeligheten. Da vi overtok redningstjenesten på Svalbard var det helt avgjørende for oss å få overta personellet som jobbet der, uten den kunnskapen hadde vi aldri turt å overta en så krevende tjeneste.
I praksis er det bare to flyselskap i verden som pr i dag er istand til å utføre denne tjenesten, nemlig Lufttransport og Widerøe. Den nye operatøren planlegger å bygge dette opp i løpet av de neste 14 måneder, det skal de gjøre uten de viktigste ressursene for tjenesten, de ansatte. Vi hadde aldri fått det til, vi hadde ikke engang turt å prøve. Hvis vi må levere inn vår operasjonslisens, står tjenesten. Uten våre beste kvinner og menn vil det være en umulighet å fortsette operasjonen, uansett hvor mye vi ønsker det.
Lufttransport har ingen tradisjon for å eksponere seg i media, det har vi aldri følt behov for å gjøre. Vi har hatt mange diskusjoner med vår oppdragsgiver og våre samarbeidspartnere, noen ganger høylytt, på denne måten har vi utviklet det jeg mener er verdens beste luftambulansetjeneste.
Vi mener at tjenesten i hvert fall ville blitt satt tilbake 10 år i utvikling, da man valgte ny operatør fra juli 2019. Dette har vi akseptert, og vi har samarbeidet helt frem til nå, for å få en smidig overgang. Vi har kjempet som løver for å klare å levere tilgjengelighet, selv i en utrolig tung tid.
Det som har forandret saken fullstendig er den nye operatørens totale mangel på forståelse for hvilken samfunnskritisk tjeneste og flysikkerhetsutfordringer de er på vei inn i. Når de i forrige uke valgte å bryte forhandlingene med en av de viktigste aktørene i tjenesten på vår side pilotene, beviste de en gang for alle at dette har de ingen peiling på. Denne uken fulgte de opp med å si at de heller ikke trenger vårt tekniske personell, som er en like viktig gruppe. En forutsetning for tjenesten er en teknisk organisasjon som klarer å levere vedlikehold på normert tid, og med høy nok kvalitet. Dette skal nå bygges opp i Østersund på 14 måneder.
Hvis de hadde klart å rekruttere vårt personell, ville de med de betingelser de tilbyr våre piloter og teknikere, være en rekruteringinstans for de store selskapene. Det vil derfor være umulig for dem å beholde denne unike fagkompetansen over tid. Dermed vil de aldri klare å få dagens kvalitet tilbake. I Lufttransport er vi en stor familie, inntil vi tapte kontrakten var det er ingen som sluttet, derfor er vi blitt den kompetansebedriften vi faktisk er.
Det de har oppnådd i løpet av den siste uken er at våre piloter og teknikere faktisk ikke ønsker, selv om den nye operatøren skulle komme krypende tilbake, å jobbe for et slikt selskap. Da må vi si fra. Resultatet av dette er ikke at tjenesten blir satt 10 år tilbake i utvikling, da blir den rasert.
Vi har verdens beste ansatte, uten dem har vi ingen luftambulansetjenste. De er attraktive i markedet og vil forsvinne til andre luftfartsselskap raskt, om vi ikke finner en løsning på floken.
Det var veldig vanskelig for Luftambulansetjenesten å forutse hvilke valg den nye operatøren kom til å ta, da kontrakten ble tildelt. Jeg er helt sikker på at de er like fortvilte som oss.
For oss var det en fryktelig vanskelig beslutning å ta, det å sette alle ambulanseflyene på bakken. God ledelse er å ta riktige beslutninger selv om dette koster. Vi har full tillitt til at Helseministeren, Luftambulansetjenesten og Helseforetakene vil ta den tunge beslutningen, som er den eneste rette:
Nytt anbud, hvor virksomhetsoverdragelse er et av de viktigeste kriteriene.
Dette har vi kommunisert klart og tydelig til Helseministeren i dag.
Vi har mistet 12 piloter så langt, flere av våre beste kvinner og menn, og da har enda ikke teknikerne fått summet seg etter gårdagens beslutning om flytting av tekniske tjenester til Østersund. Alle våre ansatte har 3 måneders oppsigelse, i slutten av mai kommer de neste oppsigelsene. I slutten av juni kommer enda et ras. Det vil si at handler vi ikke raskt, bryter dette sammen før høststormene treffer oss. Vi kan ikke miste en eneste ansatt til. Det er nå Høie må vise lederskap, og ta den eneste riktige beslutningen. Blir den tatt, lover vi å gjøre jobben så lenge det er nødvendig for å få nytt anbud på plass.
Lufttransport har satt hele sin ære inn på å levere et best mulig produkt, men nå Høie, nå trenger vi din hjelp til å sikre pasientenes liv og helse.
Frank Wilhelmsen
Administrerende Direktør
Lufttransport
