Han avslørte skandalen. Nå går han med maske og lever i skjul

– Is it on or is it off?, spør vi kontakten vår.

Det blir stille. Eller, det blir egentlig ikke det, men det oppleves som om stemmen i andre enden av røret bruker akkurat litt for mye tid på å svare på om avtalen vår blir noe av.

Så kommer det, med trykk på hvert ord.

– It is on…

Det er i slutten av mars. Vi er i USA, og det føles plutselig som om vi er med i en actionfilm, kanskje litt lavbudsjetts, der vi sitter på hotellrommet vårt og lytter mens vi får forklart hvor vi skal kjøre.

Vi har blitt bedt om å dra til en by, for så å vente på instrukser om hvor vi skal reise videre. Når vi kommer frem dit, skal vi ringe en ny kontakt og få nok en adresse.

Å skulle få et intervju med verdens mest kjente dopingvarsler er en spesiell affære. Vi kan ikke bare kjøre dit han er.

Først må vi visst riste av oss eventuelle forfølgere. Bare slik kan vi få lov til å treffe Gregorij Rodtsjenkov, mannen som omtrent på egenhånd avslørte en av tidenes dopingskandaler.

Tok bilder

For fire år siden sto den 54 år gamle direktøren og forskeren Gregorij Rodtsjenkov midt på gulvet i lokalene som hadde blitt brukt som antidopinglab under OL i Sotsji.

Der og da bestemte han seg for å bli en varsler. Frem til dette øyeblikket hadde han ikke en gang vurdert det. Det ville jo være livsfarlig.

Likevel tok han frem mobiltelefonen og begynte å fotografere.

På denne tiden var Rodtsjenkov den øverste lederen for antidopingarbeidet i Russland. Han og kollegaene var i ferd med å rydde ut av lokalene de hadde leid i Sotsji.

Snart skulle lokalene gjøres om og bli til en restaurant. Alt av bevis ville forsvinne.

Rodtsjenkov siktet mobilkameraet mot det lille hullet nede ved den ene veggen. Han visste at nå ville livet aldri bli det samme.

Mektige fiender

Det er blant annet denne avgjørelsen Rodtsjenkov skal fortelle oss om når vi møter ham. Det var til USA han flyktet etterpå, en reise verden fikk se i dokumentaren «Ikaros».

I USA startet FBIs avhør av Rodtsjenkov.

Han fortalte hvordan antidopinglaben i Moskva, som han ledet i en årrekke, faktisk fungerte som hovedsetet for den statsstyrte, organiserte dopingen av russiske idrettsutøvere før og under OL i Sotsji.

Rodtsjenkov er blitt trodd i to uavhengige etterforskninger. Men i hjemlandet ser mange på ham som en løgner og landssviker.

Sånt kan bli farlig.

– Rodtsjenkov burde bli skutt for sine løgner, slik Stalin ville gjort!, brummet nylig Leonid Tjagatsjov, som er ærespresident i Russlands olympiske komité.

Uttalelsen ble vist i den tyske dokumentaren «IOC og det russiske dopingkomplottet», og illustrerer temperaturen rundt Rodtsjenkov.

Det er mektige og fryktede fiender han har skaffet seg, og de inkluderer president Vladimir Putin.

59-åringen er nå under konstant overvåking av FBI, og bor på hemmelig adresse. Han har angivelig både drapstrusler og utallige søksmål hengende over seg.

Nytt utseende?

Det er kanskje ikke så rart at vi blir litt paranoide mens vi kjører rundt i USA og venter på å få adressen til Rodtsjenkovs gjemmested for dagen.

Vi bruker en app som skal gjøre det vanskeligere å spore telefonsamtalene vi tar underveis. Aldri før har vi lagt like godt merke til hvilke biler vi har rundt oss. En Audi, svart og sikkert med sotede vinduer, har nå fulgt etter oss i 25 minutter. Sånn circa.

Rodtsjenkov har i løpet av det siste året fått ny identitet. Etter dette har kun amerikanske CBS og britiske BBC møtt ham ansikt til ansikt før NRK nå skal treffe ham.

Skjønt, ansikt og ansikt.

Rodtsjenkov har i de to intervjuene enten blitt sminket til det ugjenkjennelige, eller hatt en slags maske på. Han skal ha fått forandret utseendet siden han var med i dokumentaren, som nylig vant en Oscar.

Vi kommer frem til det andre stoppestedet og ringer neste telefonnummer. Den nye kontakten gir oss adressen til stedet vi omsider skal møte Rodtsjenkov. I sidespeilet ser vi at Audien gasser opp, kjører forbi og forsvinner.

Kontakten vår sier vi må love å ikke fortelle noen hvor vi gjorde intervjuet. Det skal vi derfor ikke gjøre.

Maske og solbriller

Det er vi som ankommer først, men plutselig er han der bare.

Rodtsjenkov kommer inn i rommet og blir introdusert som en slags filmstjerne av advokaten som alltid er ved hans side, Jim Walden.

– Gentlemen. Ta vel imot doktor Rodtsjenkov, sier Walden høytidelig.

Rodtsjenkov ser også ut som rene filmkarakteren. Han har en finlandshette over hodet. Øynene er dekket av store, glinsende solbriller.

Da han hilser på oss, skjønner vi at det likevel fortsatt er én ting vi kan kjenne ham igjen på.

– Hello! Good to meet you!, sier Rodtsjenkov - med en stemme som bærer preg av å ha bodd en tid i USA, men som alltid vil være fra Russland.

– Forstår at livet mitt er i fare

Vi har mange spørsmål til Rodtsjenkov, men det er også mange advokaten hans ikke tillater oss å stille.

Walden sitter ved siden av russeren gjennom hele intervjuet, og avbryter oss flere ganger. Rodtsjenkov har så mange søksmål hengende over seg at advokaten er nødt til å passe på detaljnivået, får vi forklart.

Rodtsjenkov har godtatt at dette er livet hans nå.

– Jeg forstår at livet mitt er i fare. Men det er en fare som folk rundt meg tar seg av, de tar seg av meg. Jeg er redd innimellom, men vanligvis ikke. Du kan ikke være redd hele livet, for det er uutholdelig, sier Rodtsjenkov.

I starten fikk han bare svare journalister via e-post. Det gjorde han blant annet til oss i NRK tidligere i vinter, da han for eksempel fortalte hvordan russiske utøvere skal ha kastet seg på flyet for å slippe unna norske dopingjegere, og samtidig hevdet at den nåværende russiske skiskytterpresidenten var dypt involvert i dopingsystemet.

Nå har teamet rundt Rodtsjenkov funnet rutiner som gjør det mulig å møte utvalgte journalister.

Han hadde egentlig ingen planer om å avsløre Russlands doping-hemmeligheter. Den dag i dag skjønner han fortsatt ikke hvor han tok motet fra, men han sier at innerst inne hadde den dårlige samvittigheten gnaget lenge.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg tok de bildene. Tretti minutter før hadde jeg ingen slike planer. Noe gjorde at jeg endret mening, og jeg gjorde det, sier han.

Nye påstander

Bildene Rodtsjenkov tok ble et av flere beviser i den omfattende dopingsaken mot Russland, som endte med at nasjonen blant annet ble utestengt fra vinterens OL.

Bildene viste hullet i veggen som skal ha blitt brukt til å dytte urinprøver fra russiske utøvere inn og ut av laben i Sotsji, uten at overvåkningskameraene fanget det opp. Slik kunne de bli skiftet ut med ren urin.

Den WADA-oppnevnte advokaten Richard McLaren ettergikk påstandene fra Rodtsjenkov, og hans rapport konkluderte med at over 1000 utøvere spredt over 30 idretter var en del av et russisk, statsstøttet dopingprogram.

Senere oppnevnte også IOC en egen kommisjon til å granske McLaren-rapporten, nemlig Schmid-kommisjonen, som fastslo at dopingsystemet var styrt av myndighetene.

Den en gang så stolte idrettsnasjonen Russland ble fratatt både medaljer og ære. Alt startet med valget Rodtsjenkov tok for fire år siden.

– Det kunne ikke være sånn at jeg med en hånd signerer WADA-koden, og med den andre hånden finansierer hele urinprøve-utbyttingen. Det er en stor, stor konspirasjon, sier Rodtsjenkov.

Han kommer også med helt nye påstander til NRK i løpet av dette intervjuet.

Rodtsjenkov hevder at det internasjonale skiskskytterforbundet (IBU) før OL i 2014 hjalp til med å holde skjult informasjon om mistenkelige blodpass, blodpass som ifølge Rodtsjenkov skal ha indikert doping. Disse blodpassene skal ha tilhørt russiske skiskyttere. IBU avfeier påstandene. Det kan du lese mer om i en egen artikkel her.

Hevder utøverne ikke kan si nei

Hvordan er det mulig å få med seg så mange idrettsutøvere på en dopingkonspirasjon som den man hadde i Russland?

Rodtsjenkov forklarer dette med at utøverne i Russland, ifølge ham, ikke har mulighet til å si nei til doping. Han tror det er fortsatt er slik i hjemlandet - til tross for alt som har skjedd de siste årene.

– Alle russiske utøvere kommer fra det militære, fra politiet eller fra FSB. Så, hvordan skal de kunne være rene? «Jeg gir deg ordre, du er min offiser, du må gjøre dette», beskriver Rodtsjenkov.

– Så du sier at russiske idrettsutøvere ikke har noe valg?

– Ja. De har ikke noe valg. De er sports-funksjonærer.

– Så du kan ikke stå imot og si nei til doping?

– Du kan ikke stå imot. Hvis du gjør det, så vil plassen din på landslaget gå til noen andre. Dersom du ikke bruker det som er skrevet ut til deg, er det bare bortkastede penger, sier Rodtsjenkov, som også avfeier muligheten for at enkelte utøvere kanskje ikke visste at de ble dopet.

– Det merker de. Det samme gjelder for trenerne, sier han.

– Putin visste alt

På russisk side har man prøvd å slå tvil om troverdigheten hans. Russlands president Vladimir Putin har ikke lagt noe mellom de gangene han har fått spørsmål om dopingvarsleren, som han kaller en løgner.

– Han kontrolleres av FBI og amerikanske myndigheter. Kanskje har de gitt ham medisiner for å presse ham til å si noe, har Putin blant annet sagt.

Rodtsjenkov sier på sin side at Putin «selvfølgelig visste alt» om dopingen.

– Putin var 100 prosent informert, sier han til oss.

Kroppsspråket hans er det samme som vi kjenner fra Ikaros-dokumentaren.

Store, engasjerte bevegelser med armene når han prater. Hendene som foldes på magen når han tenker seg om. De kjappe, litt forvirrede bevegelsene med hodet, som hver gang han må snu seg til siden for å høre, der inne i masken, når advokaten sier noe.

Det er uvant å ikke ha øyekontakt med den man intervjuer. Det eneste vi ser er oss selv i gjenskinnet fra Rodtsjenkovs store solbriller.

Vi har fått understreket mange ganger av Walden at det virkelig er Rodtsjenkov som sitter foran oss. Det vi ikke kan vite helt sikkert, er hva som eventuelt kan være agendaen deres nå, utover å fortelle det de mener er sannheten.

– For enkelt å lure systemet

Rodtsjenkovs beretninger om doping er dystre, og han har ikke så mange lyspunkter å komme med.

Han sier systemet er for enkelt å lure til at man kan få bukt med juksemakere.

– Generelt er hele dopingsystemet veldig sårbart for manipulasjon, sier Rodtsjenkov.

Han mener det er enkelt å vite omtrent når man skal bli testet, og peker også på at det velkjente problemet med at doperne til en hver tid er oppdatert på hvilke dopingmidler som ikke vil synes igjen i testene som brukes.

– Laboratoriumene varierer også, så jeg mener urin burde bevares mye lenger for spesialetterforskning, sier Rodtsjenkov.

Ingen helt

Det er ingen helter i Rodtsjenkovs historie om avsløringen av den russiske dopingen, ei heller ham selv.

Tvert om er han selv den kanskje største skurken i fortellingen. Det var han som skreddersydde systemet. Det var han, direktøren selv, som dekket over at antidopinglabene i Moskva og Sotsji slett ikke drev med antidopingarbeid, men med doping.

Det var han som sto i spissen da man skal ha forsket frem dopingcocktailer som ikke syntes i tester.

Like gjennomtenkt skal han ha gjort dopingen så enkel å innta at utøverne knapt trengte å tenke over at de gjorde det. «Cocktailen» trengte man bare å gurgle litt i munnen. Det var overstått på noen sekunder, og så kunne man «glemme» det hele.

Alt dette har han dårlig samvittighet for, sier han.

Det han ikke angrer på, er at det til slutt også var han som avslørte det hele. Til tross for at han har på seg maske når han møter nye mennesker. Til tross for at han må leve i skjul, uten å vite hvem som kanskje jakter på ham, og uten å kunne møte familien, som ble igjen i Russland.

– Det er absolutt verdt det. Det måtte bli fortalt, sier Rodtsjenkov.

Bakgrunn:

• Her er funnene som overbeviste dopingjegerne om at Rodtsjenkov snakket sant
• Langlesing: Hele historien om varsleren Rodtsjenkov
• Rapport: Bevis for systematisk, statsstøttet doping under OL i Russland
• Russland utestengt fra OL i Sør-Korea
• Putin innrømmer doping i Russland - men avviser statsstøttet doping
• Russland inn i varmen igjen - er nå fullverdig IOC-medlem