Rodtsjenkov – den «gale» varsleren

I NRKs nye podkast Bjørnen Lyver kan du høre mer om varsleren Grigorij Rodtsjenkov.

– Han kommer aldri til å gå fri igjen. Han har en blink på ryggen sin resten av livet.

Det forteller Brian Fogel til NRK, mannen bak dokumentaren «Ikaros». Fogel skulle «bare» lage en dokumentar som beviste hvor lett det er å dope seg, inspirert av Lance Armstrong. Dokumentaristen ønsket å finne ut hvordan det var mulig at en gjennomdopet Lance Armstrong aldri avga en positiv dopingprøve. I stedet endte han opp med tidenes største dopingskandale i fanget. Og han endte opp med å avsløre hvordan russerne skal ha jukset seg til OL-medaljer i Sotsji i 2014.

NRK møtte Fogel på et hotell i London i forkant av OL. Filmskaperen har hatt hektiske dager etter at han dokumenterte hvordan skitten urin i dopingprøver ble byttet ut i Sotsji.

Han synes det er ubegripelig at russiske utøvere får være med i OL, og han mener IOC er en gjeng med feiginger. Men han vil helst snakke om Grigorij Rodtsjenkov, mannen han etter hvert fikk et svært tett forhold til.

– Du må bare elske ham, sier Fogel.

Det er ikke alle som gjør det, i alle fall ikke i Russland. Grigorij Rodtsjenkov er nå under konstant overvåking av FBI. Kun et fåtall mennesker vet hvor han befinner seg. Han bor på hemmelig adresse, trolig i USA. Familien har ikke sett snurten av ham på flere år.

Selv Fogel, som fulgte varsleren tett i flere år, måtte kutte kontakten. Han har ikke hørt noe fra russeren på flere måneder.

Da NRK fikk stille noen spørsmål over e-post før jul, måtte en advokat garantere at det faktisk var Rodtsjenkov som svarte.

– Planla selvmordet hans

Forrige helg var han tilbake. Rodtsjenkov gjorde sitt første TV-intervju på tre år i programmet 60 Minutes. Han var ikke til å kjenne igjen. Det som en gang var en fargerik russisk forsker, så nå ut som en amerikansk forretningsmann. Russeren som vanligvis strødde rundt seg med små kommentarer, som smilte og lo med jevne mellomrom, hadde en konstant alvorlig tone i ansiktet. Kunne det være samme mann?

Ja da. Det var Rodtsjenkov, stemmen var enkel å kjenne igjen. Å kjenne igjen den russiske aksenten er enkelt.

– Jeg er nødt til å gjøre dette. Livet mitt er i fare, så jeg er nødt til å ta forholdsregler, forteller han i intervjuet med 60 Minutes.

Det gjorde han også da han ble avhørt like før OL. Da skal han ha blitt intervjuet over Skype, sittende bak et forheng. Hvis russiske myndigheter finner ham, frykter han alvorlige konsekvenser. Rodtsjenkov hevder Kreml, med Putin i spissen, er ute etter å tie ham.

Han frykter for å ende opp med samme skjebne som Nikita Kamajev, tidligere sjef for Russlands antidopingbyrå (RUSADA). I 2016, etter at den russiske dopingskandalen var avslørt, ga han seg som RUSADA-sjef. To uker senere ble han funnet død. Russiske myndigheter opplyste at han døde av hjerteinfarkt.

Grigorij Rodtsjenkov er ikke i tvil: Kamajev ble drept av russiske myndighetene.

– Han har vokst opp med et system der staten kan eliminere mennesker. Han har mistet mange av sine nærmeste i løpet av øyeblikk. Rodtsjenkov ble fortalt at de planla selvmordet hans, og han visste at han kom til å bli tatt livet av hvis han ble værende i Russland, sier Bryan Fogel til NRK.

Russiske myndigheter har flere ganger avvist anklagene. Dmitrij Peskov, som er talsmann for Putin, slo senest tilbake mot påstandene i kjølvannet av 60 Minutes-intervjuet.

– Anklager mot vårt land i denne saken er helt grunnløse, sier Peskov, ifølge Inside The Games.

– Det han sa om president Putin er ingenting annet enn ren løgn, fortsatte han.

Rodtsjenkov snudde ryggen til Putin, til kollegene, til russisk idrett og til en hel nasjon. Det går ikke ubemerket hen hos den russiske presidenten. Selv får han stadig spørsmål fra pressen om den russiske varsleren.

Dette er noen av svarene han har gitt:

– Han er en idiot.

– Han er lite troverdig og uærlig.

– Du skal ikke jobbe med folk som har sånne problemer.

– Han kontrolleres av FBI og amerikanske myndigheter. Kanskje har de gitt ham medisiner for å presse ham til å si noe.

Mentalsykehuset

– Jeg prøvde å ta livet mitt. De truet meg. Så jeg stakk en kniv inn her. I hjertet, forteller Rodtsjenkov i 60 Minutes.

Han snakker om en episode fra 2011, da Rodtsjenkov røk uklar med ledelsen i russisk idrett. Han var sjef for antidopinglaboratoriet i Russland, og hadde bidratt til fremgangen i russisk idrett før det skar seg fullstendig. Både Rodtsjenkov og søsteren skal ha blitt etterforsket av russiske myndigheter. Han prøvde å ta sitt eget liv, men ble reddet i siste liten.

Etter selvmordsforsøket ble han stemplet som mentalt ustabil. Derfor ble han innlagt på mentalsykehus. Rodtsjenkov mener hans liv hang i en tynn tråd, men at han overlevde fordi han var han for dyktig. Da russisk vinteridrett lå nede med brukket rygg før OL på hjemmebane i Sotsji, ble han hentet tilbake.

Han ble hentet ut fra mentalsykehuset, Rodtsjenkov var igjen en fri mann. Han fikk ta over som sjef for antidopinglaboratoriet i Moskva, og slapp ut i bytte mot at han styrte dopingprogrammet som sikret russisk OL-suksess i Sotsji.

– Målet var å vinne. Koste hva det koste vil, sier Rodtsjenkov.

Russland tok 13 gull i Sotsji, og ble beste nasjon. De leverte ikke en eneste positiv dopingprøve fra lekene. Putin hadde all grunn til å juble. Det var bare et problem: Grigorij Rodtsjenkov.

Vendepunktet

I løpet av karrieren som forsker hadde han bidratt til å utvikle nye testmetoder som avslørte juksemakerne. Siden han selv var med på utviklingen, hadde han også bedre forutsetninger for å lure systemet.

Men en gang sa det stopp, også for den fargerike forskeren ved laben i Moskva.

– Han var ikke lenger en forsker. Jobben hans handlet om å bytte ut skitten urin med ren urin. Det handlet om lureri og bedrag. Da forsto han at nok var nok, han hadde ingenting å tape. Da (Wadas) etterforskning av Moskva-laben startet, skjønte han at jobben uansett snart var over, forteller Fogel.

Da startet et kappløp mot tiden. Han måtte komme seg ut av Russland før doping-ballongen sprakk. Han forlot kone og barn i den russiske hovedstaden, røsket med seg datamaskinen og kom seg på flyet til USA.

Rodtsjenkov ble en varsler.

«Du kjenner ikke Russland»

Det slo ned som en bombe i idrettsverden. Men samtidig som han fortalte om den utbredte juksingen, fortalte Rodtsjenkov også hvordan han har rundlurt kollegene med antidopingarbeidet. Sjefen for det norske laboratoriet ved Aker sykehus, Peter Hemmersbach, forteller:

– Jeg føler meg bedratt og lurt. Jeg har hatt han som kollega, og ikke opplevd at han lyver og bedrar meg. Men han har gjort det, åpenbart. Men ingen har merket det.

Hemmersbach har vært med helt siden Norges antidopingarbeid startet på 1980-tallet, og antar at han møtte Rodtsjenkov for første gang rundt 1990, omtrent da Sovjetunionen ble oppløst. Han beskriver en utradisjonell forsker, en som går egne veier. Han var dedikert, og lidenskapelig opptatt av forskningen. Samtidig beskriver han Rodtsjenkov som en som kunne faget, en man kunne stole på.

– Han var vitenskapelig god, men gjorde alltid en del sprell. Det var aldri noe mistenkelig med ham, men tilbudet han får av Fogel er helt utrolig. Ingen av mine kolleger ville ha gjort det, sier Hemmersbach til NRK om dopingtilbudet som utløste filmen «Ikaros».

Som sjef for den norske laben hadde han stadig kontakt med Rodtsjenkov. Han beskriver han som en fargerik mann som han aldri helt visste hvor han hadde. I 2011 forsvant han plutselig, og Hemmersbach forteller at ingen visste hvor han var. Det stemmer trolig med historien om at Rodtsjenkov ble kastet på mentalsykehus.

Hemmersbach sier at de to ikke var venner, men traff hverandre på diverse møter i forbindelse med jobben. Da fortalte Rodtsjenkov litt om spillet som foregikk hjemme i Russland.

– Han understreket under hvilket press han har vært under hele tiden. Han var åpen om det voldsomme presset i hjemlandet, og sa gjerne «du kjenner ikke Russland».

Ordkrigen

Russiske myndigheter med Putin i spissen har gang på gang avfeid anklager fra Rodtsjenkov.

«Ikaros» viser hvordan Rodtsjenkov hjalp russerne med å bytte ut skitten urin med rene dopingprøver. Rodtsjenkov forteller at dette ble gjort gjennom hull i veggen og ved hjelp av FSB-agenter forkledd som renholdsarbeidere. Putin selv hevder at dette ikke kan bevises, og han har flere ganger påpekt at Rodtsjenkov selv må ha stått bak operasjonen.

Rodtsjenkov på sin side hevder at dopingprogrammet var en ordre fra høyeste hold. Som sjef for antidopinglaben i Moskva, rapporterte han til Vitalij Mutko, Russlands idrettsminister. Han har vært nær Putin siden tidlig på 90-tallet, og ble nylig forfremmet til visestatsminister. Rodtsjenkov hevder Putin stadig spurte om han kunne gjøre noe for å få fortgang i Sotsji-prosjektet. Enten de trengte mer folk, tid eller ressurser, kunne Putin få det gjort.

– Alt Rodtsjenkov forteller kan bevises. Han har dokumenter, dagbøker, e-poster og andre beviser, forteller Bryan Fogel.

Den WADA-oppnevnte advokaten Richard McLaren ettergikk påstandene fra Rodtsjenkov, og hans rapport konkluderte med at over 1000 utøvere spredt over 30 idretter var en del av et russisk, statsstøttet dopingprogram.

Senere oppnevnte også IOC en egen kommisjon til å granske McLaren-rapporten, nemlig Schmid-kommisjonen, som fastslo at dopingsystemet var styrt av myndighetene – og Russland ble blant annet utestengt fra OL.

Samtidig fikk 28 russere medhold i sin anke til Idrettens Voldgiftsrett (CAS), som ikke fant tilstrekkelig bevis i de enkelte sakene.

Bryan Fogel kunne aldri sett for seg hvordan «Ikaros» ble til, og han understreker at han aldri var i nærheten av å trekke seg fra filmprosjektet. Fogel mener historien var for spennende til ikke å bli fortalt.

Nå hevder han også at Rodtsjenkov sitter på mer informasjon, som ikke er offentlig ennå. Det skal blant annet dreie seg om bestikkelser og korrupsjon, ifølge Fogel.

– Det er som å skrelle en løk. Det bare fortsetter å komme, og det fortsetter bare. Det kommer mer hele tiden.