– Jeg vil vel nesten si at det som har skjedd med utviklingen av klassisk langrenn, det som så ut til å være et stort problem, det har vi nå nesten løst, sier Vegard Ulvang.
Det var under OL i Sotsji for fire år siden lederen i langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) slo alarm. Han hadde observert at økende bruk av staketeknikk også i motbakker førte til mye juks i form av ulovlige skøytetak.
Ulvang påpekte at hvis klassisk stil i realiteten blir en konkurranse i smugskøyting, hadde ikke stilarten lenger noen plass i sporten.
På et tidspunkt spekulerte han også i om femmila i Pyeongchang-OL kunne bli en ren stakekonkurranse.
«Stakerevolusjonen»
Her er tidslinja i den såkalte «stakerevolusjonen»:
14. februar 2014: Under OL i Sotsji sier Vegard Ulvang i et intervju med NRK at klassisk langrenn kan forsvinne. Lederen i langrennskomiteen i FIS har observert at det smugskøytes mye fordi langrennsløperne staker stadig større deler av løypa.
13. desember 2014: Dario Cologna blir den første som kommer på pallen i et verdenscuprenn i klassisk stil uten festesmurning, altså med ren staking.
7. januar 2015: Alexej Poltoranin tar det et steg lenger enn Cologna og vinner 10 km klassisk i Toblach uten festesmurning.
5. juni 2015: FIS vedtar at skøytejuks skal straffes hardere, og at løpere kan bli disket uten at de får forklare seg for juryen.
13. november 2015: Martin Johnsrud Sundby diskes fra seier på 15 km klassisk under den nasjonale langrennsåpningen på Beitostølen på grunn av ulovlig skøyting.
21. mars 2015: Uten festesmurning vinner Petter Eliassen Birkebeinerrennet, foran Martin Johnsrud Sundby som går med feste.
6. juni 2016: Under FIS-kongressen i Cancún advarer Vegard Ulvang langrennskomiteen om at det trolig trengs ytterligere tiltak for å redde den klassiske stilen. Han frykter at OL-femmila i Pyeongchang kan bli en ren stakekonkurranse.
7. juni 2016: Allerede dagen etter Ulvangs advarsel, vedtas en ny regel som åpner for å innføre teknikksoner. Det vil si deler av løypa der løperne pålegges å benytte diagonalteknikk, noe som vil gjøre det umulig å gå uten festesmurning. Det er imidlertid ikke tenkt brukt i verdenscupen kommende sesong.
30. september 2016: På høstmøtet, innfører FIS maksimal stavlengde i klassisk stil.
8. mars 2017: For første gang legger man inn stakefrie soner i verdenscupen. Det skjer på sprinten i Drammen.
FORNØYD: Vegard Ulvang mener rekken av politiske tiltak har reddet den klassiske stilen.
Foto: Anders Skjerdingstad / NRK– Ballen lagt død
Ingen gikk uten festesmurning på femmila i Pyeongchang. Etter innføringen av stakefrie soner, er ikke det lenger mulig, om man tror det ville lønt seg eller ei.
– Det med diagonalsoner har lagt ballen død. Det fungerer helt rått, enkelt og greit. Men er løypene så tøffe som her, faller det seg naturlig. Da må man ha feste uansett, sier Emil Iversen etter tiendeplassen på femmila.
Ikke alle er like begeistret.
– Jeg har alltid syntes at det har vært fryktelig tåpelig, sier Martin Johnsrud Sundby, som rakk å bli ledende i stakerevolusjonen før den ble lagt død av FIS.
– Stagnerer sportslig
Sundby fortsetter engasjert:
– Jeg synes at det skal være opp til hver enkelt utøver å gjøre et valg om hvordan man skal løse en klassisk distanse, og som jeg har sagt hundre ganger, vi kommer aldri til å komme i en situasjon hvor samtlige velger å pigge. Da vil det være avhengig av løyper, traseer og egenskaper, og det mener jeg er litt av sjarmen med langrenn, at man utnytter de egenskapene man har og måler krefter ut fra styrker og egenskaper.
– Hadde det hypotetisk sett vært mulig å stake femmila i Pyeongchang?
– Det hadde hypotetisk sett vært mulig å trene på det. Når vi vet vi ikke får muligheten til å gjøre det, så blir det også til at man ikke ønsker å trene på det. Da stagnerer man rent sportslig. Det er synd, fastslår Sundby.
Den svenske klassiskspesialisten Daniel Rickardsson liker heller ikke reguleringene.
– Diagonalsoner føles unødvendig, for vi går diagonal uansett. Det er løypene som må være tøffere. Jeg synes det er spennende at det blir litt gambling, at noen staker og noen går med feste. Det ga konkurransen en ny dimensjon, sier Rickardsson til NRK etter sjuendeplassen på OL-femmila.
KLASSISK FANTASTISK: Få går diagonalgang vakrere enn Daniel Rickardsson. Likevel føler svensken at stakeforbud er unødvendig.
Foto: CARLOS BARRIA / Reuters– Eksperimenteringen har stoppet
Vegard Ulvang mener likevel tiltakene har vært like effektive som de har vært nødvendige-
– Kombinasjonen av regulering av stavlengde og sånne soner gjør at vi kan gå klassisk langrenn overalt, i alle typer løyper, også der hvor bakkene ikke er veldig bratte eller veldig lange, sier Ulvang, og fortsetter:
– Men det viktigste er at selve diskusjonen og eksperimenteringen i den retningen er en utvikling vi har stoppet. Så nå er det ingen som prøver eller diskuterer det lenger. Da går man med festevoks, og da klarer vi også å kontrollere klassisk gåing, slik at man ikke blir tatt for juks, små skøytetak.
Han erkjenner samtidig at det fortsatt er et kontrollproblem i skirenn på lavere nivå, men at det allerede er stor bedring.
– Så vil man selvfølgelig alltid krangle om juryavgjørelser var rette eller gale. Det må vi leve med. Når dommeren har blåst i fløyta, så har han dømt. Men det er håndterbart mannskapsmessig og kontrollmessig, så i øyeblikket ser jeg veldig lyst på klassiskens framtid.
– Føler du at klassisk langrenn er reddet?
– Ja, på kort sikt er det nok det, sier Vegard Ulvang.
