Ulvang: – Vi er inne i en revolusjon

Under OL i februar, gikk Vegard Ulvang ut på NRK og varslet at det bare er et spørsmål om tid før noen velger å gå klassiske distanserenn uten festesmurning – altså ren staking. Han advarte samtidig om at det i så fall kan være begynnelsen på slutten for to stilarter i langrenn.

• LES OGSÅ: Frykter at klassisk langrenn kan forsvinne

På den klassiske 15-kilometeren i Davos i desember ble Ulvangs profeti oppfylt. Dario Cologna staket inn til en tredjeplass uten festesmurning.

Med Ulvang som tilskuer, ble en ny barriere brutt på den klassiske 10-kilometeren i Toblach. Alexei Poltoranin ble den første i historien til å vinne et klassisk distanserenn i verdenscupsammenheng uten feste.

– Vi er inne i en liten revolusjonsfase her, erkjenner Ulvang, som er leder i langrennskomitéen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Faste løyper, sterkere utøvere

Det gir hans komité – skipolitikerne – mye å tenke på. Skal de gjøre løypene i klassisk så tøffe at det ikke er mulig å stake? Skal de la utviklingen fortsette? Eller skal de rett og slett avskaffe klassisk stil?

Og hvis de lar utviklingen fortsette – hvordan skal de sikre at løperne holder seg innenfor regelverket, og ikke tur til såkalt «smugskøyting»?

Dette er et av de store samtaleemnene i skifamilien. Og svarene er ikke entydige.

NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn forklarer hvorfor denne utviklingen har kommet:

– Det er mye kunstsnø. Det gir faste løyper. Det gir igjen godt grep for stavene, som gjør at du kan stake mer enn før. Løperne er sterkere i overkroppen enn tidligere. Da er det bare spesielt tunge løyper og spesielle snøforhold som vil gjøre at det lønner seg å gå med feste framover, sier Bjørn.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

– Neppe VM-gull med feste

Han nevner løypene på Lillehammer som et unntak der det neppe noen gang ville være aktuelt å stake. Der er bakkene for bratte.

– På føre, og i løyper, som her i Toblach i dag, kunne du neppe blitt verdensmester med festesmurning, sier Bjørn.

– Skaper dette spenning eller gjør det klassisk overflødig?

– Det setter i alle fall press på vanlig klassisk langrenn i framtida. Skal man bevare diagonalgangen, må man gjøre noe med løyper.

– Er det viktig å beholde to stilarter?

– Det får FIS vurdere. I kombinert og skiskyting er det bare skøyting. Langrenn har valgt to stilarter, men nå er det mer press på den klassiske arten. Hvis klassisk bare blir staking med småskøyting, er det ikke noe poeng i å ha klassisk, konstaterer Torgeir Bjørn.

– Reglene settes på prøve

Det samme mener tidligere landslagstrener Morten Aa Djupvik, som også er i Tour de Ski som ekspert for NRK.

– Hvis alle begynner å stake, da er det bare et tidsspørsmål, mener Djupvik.

Han frykter det blir for mye småjuks hvis alle velger å stake.

– Reglene blir satt på prøve. Det blir gråsoner knyttet til sporskifter og svingteknikk, sier han.

I motsetning til Torgeir Bjørn, er Djupvik klar på at langrenn bør ha to stilarter.

– Personlig synes jeg det er synd hvis klassisk langrenn kun blir staking. For meg er klassisk med på å øke mangfoldet i langrenn, så jeg håper vi beholder klassisk. Og da mener jeg mer enn staking, sier Morten Aa Djupvik.

Rønning: – Jeg liker det

En av dagens aktive – Kollen-vinner Eldar Rønning – føler ikke stakinga truer den klassiske stilen.

– Jeg liker at det er en avveining. Du må bruke dine styrker og utvikle dem, sier Rønning til NRK.

Han er ikke enig i at det ville vært umulig å vinne under onsdagens forhold uten feste.

– Det er bare tre-fire løpere her som er gode nok til at de kunne ha vunnet uten feste, hevder han.

– Må man snart gå uten feste for å vinne?

– Det tror jeg ikke. Men man må være veldig god til å stake for å vinne i moderne langrenn, selv om man går med feste, påpeker Eldar Rønning.

Tilbake til Vegard Ulvang. Mannen med to individuelle OL-gull, begge i klassisk stil. Mannen som er på toppen av den politiske langrennspyramiden. Mannen som har aller mest innflytelse i internasjonalt langrenn.

Han vet ikke helt hvor han selv står.

– Jeg er vokst opp med klassisk. Så kom skøytinga. Nå er vi inne i en ny omveltende fase. Vi kan ikke stoppe utviklinga, fastslår han.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

– Redd dagen kommer fort

Men selv om ikke utviklinga kan stoppes, kan den påvirkes.

– Det er lett å tenke at vi bør ha brattere bakker. Men det er ikke bare-bare å bygge nye skiløyper. Man kan ikke hugge ned trær hvor som helst. Og på et så tradisjonelt skisted som Lahti, finnes det vel knapt bratte bakker, påpeker Ulvang.

Han innrømmer at han selv har en nostalgisk tilnærming til det hele. Ulvang er vokst opp med klassisk.

Samtidig er han opptatt av at det skal være en forbindelse mellom langrenn som utøves på toppnivå – og det turgåerne gjør.

– Grunnen til at vi beholdt klassisk i 1985 var massens bevegelsesform. Nå ser vi skiskyting og kombinert bare går skøyting, og det går utmerket. Så kanskje synes vi det er mer alvorlig enn det egentlig er, sier Ulvang, som også påpeker noe annet:

– I Norge går vi fortsatt klassisk når vi går på tur. Men i Europa er det mer vanlig å skøyte.

Vegard Ulvang erklærer ikke klassiskstilens død ennå. Men konstaterer følgende:

– Før eller senere må vi ta stilling til om vi fortsatt skal ha klassisk. Jeg er redd den dagen kan komme fort.