NRK Meny
Normal

Frykter at klassisk langrenn kan forsvinne

SOTSJI (NRK.no): Vegard Ulvang frykter at ekstreme stakeferdigheter og mye «smugskøyting» kan bety slutten for klassisk langrenn. Nå varsler han tiltak.

Vegard Ulvang i Sotsji

Vegard Ulvang vil stoppe trenden med ulovlig skøyting i klassisk for å redde den tradisjonelle langrennsstilarten.

Foto: Anders Skjerdingstad / NRK

  • Følg, hør og chat med NRKs eksperter under 15 kilometer klassisk for menn fra kl 11.00 her!

– Det er kommet over tid, det er blitt et alvorlig problem – og er det som bekymrer meg mest på langrennssportens vegne akkurat nå, sier Vegard Ulvang til NRK.no.

Les også: Rønning deler ikke Ulvangs frykt

OL-kongen fra Albertville i 1992 – som nå er leder i langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) – snakker om utviklingen i klassisk langrenn, stilarten han selv var en ener i på den tiden motbakke var ensbetydende med tradisjonell diagonalgang.

Mer spesifikt snakker han om fenomenet «smugskøyting» – eller hyppige sporskifter, som det heter i regelboka. Problemet har bredt om seg etter at verdens beste langrennsløpere har utviklet så ekstreme stakeferdigheter at de velger å gå klassiske skirenn uten festesmurning under skiene.

I verdenscupsammenheng ser man det stort sett bare i sprint. Utfordringen er også i stor grad til stede i langløp, som har vokst voldsomt i popularitet i de siste årene.

Vegard Ulvang

Vegard Ulvang langer ut i klassisk stil.

Foto: Greve, Jan / NTB scanpix

– Tør ikke spå

– Men vi har også sett eksempler på at løpere har staket en 15-kilometer. Johan Kjølstad staket den ekstremt tøffe løypa på Beitostølen og ble nummer 20 under nasjonal åpning denne sesongen. Det gjør meg bekymret. Hva skjer om fem og ti år, spør Ulvang.

Han følger også det som skjer i yngre årsklasser nøye, og med bekymring. Han mener det for eksempel i juniornorgescup og andre renn på aldersbestemt nivå forekommer mye ulovlig skøyting i klassisk.

– Jeg har selv sett renn der det er helt tydelig at mange skøyter. De jukser! Det er et problem, sier en engasjert Vegard Ulvang

Ulvang mener OL allerede har vist at staking er tatt til enda et nytt nivå.

– På tremila så vi at mange kjørte dobbeltak med fraspark opp bakken ut fra stadion. Det er en tøff bakke. Jeg er overbevist om at for bare tre år siden ville ingen vurdert noe annet enn diagonalgang i den bakken, sier han.

VIDEO: Se nøye på dette klippet - utøverne bruker ørsmå skøyetak i klassisk

Se finalen i klassisk sprint for herrer her.

VIDEO: Herrefinalen på sprinten i Asiago viser tydelig problemet som Ulvang påpeker: samtlige av finalistene staker hele veien - og bruker flere små skøytetak ved sporskifter og i svinger for å skape fremdrift.

Sterke løpere, stive staver

– Hvis man ender opp med staking på en 15-kilometer i verdenscupen, vil det være slutten for klassisk langrenn?

– Vi kommer i hvert fall nærmere en sånn vurdering. Det er ingen som vurderer å gå uten feste i løypene her i Sotsji, men jeg skal ikke spå om ti år. Det er løperne som styrer utviklinga, påpeker Ulvang.

– Hvorfor har vi fått denne utviklinga?

– Det er mange faktorer. Løperne er blitt sterkere. Stavene er blitt stivere og trinsene lettere, noe som gjør at pendelen blir mye bedre. Vi har fått nye smøreprodukter som gjør at gliden er bedre. Alt dette henger sammen, forklarer Ulvang.

Les videre under bildet.

Martin Johnsrud Sundby

Martin Johnsrud Sundby (t.h.) og resten av feltet kjører dobbeltak i bakker der alle ville valgt diagonalgang for få år siden.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Må bli tøffere

Han er helt tydelig på at FIS må iverksette tiltak for å bremse utviklingen. Det kan gjøres ved å lage løypene slik at det blir nesten umulig å stake. Men ikke minst kan det gjøres ved å stramme inn regeltolkningen.

– Juryene må bli tøffere. Det er lov å bytte spor, men når vi – som i sprinten i Asiago før jul – ser at en løper bytter spor tre ganger i samme bakke, da må vi begynne å diskutere. Bytter du spor så mange ganger i en motbakke uten smurning, så er det skøyting. Det må skjerpes inn, understreker Ulvang.

Han viser til at FIS ved flere anledninger har gjort konkrete grep som har reddet klassiskstilen.

– Under VM i Lahti i 2001 var det så mye skøyting i klassisk at det var helt uholdbart. Vi hadde ikke klare nok regler. Etterpå laget vi regelen jeg vil hevde berget klassisk langrenn. Den er slik at der det er satt spor, har du ikke lov til å ta retningsendrende tak, sier Ulvang.

Senere stoppet FIS – eller nærmere bestemt Vegard Ulvang personlig – en ny trend ved å diskvalifisere Tor Arne Hetland i en sprint i Stockholm.

– Det var ikke mange som så det, men Norge hadde utviklet en helt egen teknikk. Jeg så på trening at de gjorde det, så jeg var klar over det. Da de tok dobbeltak i motbakke, gikk begge beina litt ut. Jeg disket ham for skøyting, og dermed stoppet vi en teknikkutvikling som hadde gjort det verre, sier Ulvang.

– Ingen katastrofe

Så er spørsmålet om det bør være et skipolitisk mål å beholde to stilarter i langrenn. Der er ikke Vegard Ulvang like kategorisk som han var for noen år siden.

– Jeg vil si at det ikke er like viktig i dag som det en gang var. Det er ingen katastrofe for den profesjonelle delen av langrennssporten om det bare blir skøyting. Det vil være adskillig verre i mosjonsidretten, påpeker Ulvang.

Han legger derfor ikke skjul på at han er spesielt betenkt over utviklingen i mosjonsløp som Vasaloppet, Marcialonga og Birkebeinerrennet.

– At vi ønsker å ha klassisk langrenn, henger jo sammen med tradisjon, kultur og historie. Men ikke minst er det jo det som er den mest naturlige bevegelsesformen for de fleste av oss når vi skal gå på ski. Derfor får man det store krasjet mellom elite og bredde i mosjonsløpene, sier Vegard Ulvang.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal