Hopp til innhold

Nektet å godta sjefens avgjørelser

Midtsommernatta kokte det over for visepresident Johan Mikkel Sara. Han sendte en krass e-post til president Keskitalo. Fredag fikk han det endelige svaret.

Nær brudd i fjor mellom Keskitalo og Sara
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Vi har ikke lenger tillit til Johan Mikkel Sara som samarbeidspartner og som visepresident, sa Aili Keskitalo på pressekonferansen på Sametinget.

nrk.no/sami kan nå avdekke det som til slutt førte til denne beslutningen.

Tolkingen av Sametingets grunnregel om hvem som skal vikariere som president, er bare en del av konflikten som førte til regjeringskrisen.

Bakgrunnen for denne regeltolkningen er Keskitalos fødselspermisjon.

Nattlig e-post

Samarbeidsproblemene mellom visepresidenten og presidenten skjøt ny fart 23. juni i år.

Mens Norske Samers Riksforbund (NSR) var samlet til festmiddag på landsmøtet i Bodø på selveste St.Hansaften, satt Johan Mikkel Sara foran sin pc.

Klokken 23.19 sendte han brevet til sin egen sjef. Sara skriver blant annet:

"Diktatoriske beskjeder"

"Synd at det har blitt slik, men dette har utviklet seg til at jeg ikke kaller dette for et samarbeid lenger. Et samarbeid skal også i praksis være et samarbeid og ikke slik at man mottar diktatoriske beskjeder over mail."

I samme e-post varsler også Johan Mikkel Sara at han ikke lenger vil delta på NSRs gruppemøter. Videre krever han at NSR må forhandle med ham fra sak til sak dersom partiet ønsker å oppnå flertall i Sametinget.

- Er fullstendig klar over at dette igjen kan medføre til en parlamentarisk situasjon, men det er grundig vurdert og tar det som det kommer, skriver han i e-posten 23. juni.

Debattér videre: Hva mener du?

Reaksjon mot presidenten

Utbruddet skyldes en e-post president Keskitalo sendte til Sara noen dager i forveien.

Her varsler presidenten at hun tar over olje- og gassaker, samt mineralsakene. Dette er saksområder som visepresidenten har jobbet med tidligere. Sara betegner altså dette som "diktatorisk".

Grunnlaget for denne avgjørelsen lå i avtalen NSR og firergruppen kom fram til etter krisemøte 11. mai. Partene ble her enige om endringer i ansvarsområdene.

- Overrasket

Også på pressekonferansen fredag viste Keskitalo til denne avtalen. Men bare en drøy måned etter 11. mai har visepresident Sara en annen oppfatning.

I svaret til visepresidenten skriver Keskitalo 27. juni:

- Jeg er svært overrasket over påstander og urimelige betingelser fremmet av deg.

29. juni kommer et kort svar fra visepresidenten:

- Jeg har sagt mitt i denne sammenheng og fastholder det uansett hva dette måtte medføre.

I realiteten er Johan Mikkel Sara ferdig med samarbeidet med NSR allerede på dette tidspunktet. Han nekter å godta sjefens avgjørelser.

Siste sjanse

NSRs lederskap: Roger Pedersen, Aili Keskitalo og Lene Hansen.

Lene Hansen (f.v.), Aili Keskitalo og Roger Pedersen varsler bruddet med Sara.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Torsdag 13. september møttes endelig NSR og firegruppen som består av Johan Mikkel Sara, Per A. Bæhr, Olaf Eliassen og Terje Tretnes.

Sametingets regjeringspartnere gjorde et aller siste forsøk på å redde samarbeidet. For NSR som organisasjon og parti ble det umulig å fortsette samarbeidet med Johan Mikkel Sara.

Verken presidenten eller det største partiet i regjeringen ville la seg diktere av en enkeltrepresentant.

- Konklusjonen vår er at denne beslutningen er til Sametingets beste, til samefolkets beste og det samiske demokratiets beste, sa Aili Keskitalo da hun avsluttet pressekonferansen fredag.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK