Hopp til innhold

Vil vurdere å endre støttekriteriene overfor samiske barnehager

– Sametinget verken kan eller vil gripe inn i enkelt-ansettelsesprosesser, sa sametingsråd Silje Muotka. Flere foreldre er opprørte over at den samiske barnehagen i Oslo valgte å ansette en ikke-samisktalende søker fremfor samisktalende.

Silje Muotka og Ann Mari Thomassen

SAMISK FOLKEMØTE I OSLO: Sametingsrådsmedlemmene Silje Muotka (t.v) og Ann Mari Thomassen (begge NSR) stod for regien på folkemøtet på Samisk Hus i Oslo. Folkemøtet berørte i stor grad ansettelses-opprøret blant enkelte foreldre som har barn i den samiske barnehagen i hovedstaden.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Det er selvsagt uheldig hvis en samisk barnehage ansetter ikke-samisktalende fremfor samisktalende, når begge søkere for øvrig er kompetente til en barnehagestilling.

– Men Sametinget uttaler seg prinsipielt. Sametinget verken kan eller vil gripe inn i enkelt-ansettelsesprosesser, uttalte sametingsråd Silje Muotka (NSR).

Dette sa hun på folkemøtet i regi av Sametinget, på Samisk Hus i Oslo. Et 20-talls personer bestående av både foreldre, sametingsansatte, politikere, og andre oslosamer hadde møtt opp.

Folkemøtet dreide seg i stor grad om saken der Oslo kommune og byens samiske barnehage, valgte å ansette en ikke-samisktalende pedagogisk leder fremfor samisktalende.

Dette har gjort en gruppe foreldre med barn i barnehagen opprørte.

Foreldrene er redde for at ansettelsen av en ikke-samisktalende, vil svekke barnehagebarnas samiskopplæring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Folkemøte om bl.a. den samiske barnehagestriden i Oslo

BEKYMREDE FORELDRE: På folkemøtet om ansettelses-striden i Samisk barnehage i Oslo, uttrykte flere foreldre bekymring for sine barns samiskopplæring.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Fravek egne krav

Både samisktalende og ikke-samisktalende hadde søkt på stillingen som pedagogisk leder i «Cizáš» samiske barnehage.

I stillingsannonsen fra Oslo kommune het det at «For stilling i samisk barnehage kreves det at man er samisktalende».

Likevel fravek kommunen og barnehagen dette kravet i ansettelsen.

Kan endre støttekriteriene

Sametinget bevilger i dag pengestøtte til samiske barnehager – også til den samiske barnehagen i Oslo. Her er det visse krav barnehagene må oppfylle for å få støtte.

– Disse kriteriene kan vi ikke endre etter eget forgodtbefinnende når enkeltsaker inntreffer, sånn som i dette tilfellet. Det vil gi dårlig forutsigbarhet og dårlig stabilitet for dem som søker støtte.

– Men Sametinget evaluerer støttekriteriene til barnehagene på faste tidspunkt, og vi vil ved neste anledning se på mulighetene for å endre disse. Kanskje er det mulig å sette krav til samiskkompetanse for pedagogiske ledere i samiske barnehager, for å få støtte fra oss, sa sametingsråd Silje Muotka til de fremmøtte på folkemøtet.

– Jeg vil understreke at vi ikke skal evaluere kriteriene som følge av denne ansettelsesstriden her i Oslo. Vi evaluerer støttekriterier med jevne mellomrom uansett, tilla sametingsråd Ann Mari Thomassen overfor NRK, etter folkemøtet.

Kommune og barnehage glimret med sitt fravær

Aili Kalvemo på barnehagefolkemøtet i Oslo

HAR BARN I SAMISK BARNEHAGE: Aili Kalvemo er av foreldrene som rettet skarp kritikk mot ansettelsesvalget av ikke-samisktalende pedagogisk leder i den samiske barnehagen i Oslo.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Aili Kalvemo har to barn i den samiske barnehagen, og uttrykte stor misnøye med ansettelsen på folkemøtet – noe hun også tidligere har gjort via media.

Hun rettet skarp kritikk mot ansettelsen, og reiste flere kritiske spørsmål omkring denne.

Men ingen representanter fra den samiske barnehagen «Cizáš», eller Oslo kommune, møtte på folkemøtet.

Dermed fikk verken Kalvemo eller andre oppmøtte foreldre svar i denne omgang.

– Det var synd de ikke møtte. Men hvorfor, vet ikke jeg, sier Kalvemo til NRK.

– Både kommunen og den samiske barnehagen har fått invitasjon av Sametinget. At de ikke møtte, kan være grunnet invitasjon på kort varsel, sier sametingsråd Ann Mari Thomassen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK