Hopp til innhold

Vil samle språkfolkene i ett stort kraftsenter

Sametingsrådet vil teste ut forslaget om ressurssentre for samiske språk. Nå foreslår de å bruke millionbeløp på pilotprosjekt.

Lars Filip Paulsen

Visepresident Lars Filip Paulsen fortalte om planene i et møte i Tysfjord i går.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Sametingsrådet vil teste ut et forslag om ressurssentre for samiske språk.

– Sametingsrådet har laget et forslag på budsjett for neste år. Der legger vi av 1,5 millioner kroner for å gå videre med pilotprosjektet, sier Sametingets visepresident, Lars Filip Paulsen (H).

I går inviterte visepresidenten sentrale personer og institusjoner i de lulesamiske språkmiljøene for å blant annet diskutere den prekære mangelen på lulesamiske lærere og læremidler.

I møtet lanserte han planene om et pilotprosjekt for å på sikt få på plass ressurssentre for samiske språk.

Tre språkressursentre

Det opprinnelige forslaget kommer fra et regjeringsoppnevnt ekspertuvalg, som foreslår å opprette tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget, ett sørsamisk, ett lulesamisk og ett nordsamisk språkressurssenter.

«Språkressurssentrene skal ha en koordinerende rolle og en rådgiverfunksjon. I tillegg mener utvalget at språkressurssenterne bør ha et ansvar knyttet til blant annet tolking, oversetting, informasjonsarbeid og fjernundervisning», skriver ekspertutvalget i sin utredning Hjertespråket.

Les mer om forslaget her:

Lars Filip Paulsen og innholdet i et lulesamisk språkressurssenter

Slik ser sametingsrådet for seg at innholdet kan være, men vil gjøre noen justeringer i planene.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Veldig realistisk

Det er dette forslaget Sametinget nå vil jobbe videre med.

– Hvor realistisk er det å få på plass et slikt senter?

– Det er veldig realistisk. Hvis de lulesamiske språkmiljøene ønsker det, så vil vi jobbe videre med innholdet i ressurssenteret, svarer visepresident Lars Filip Paulsen.

Han ser for seg at pilotprosjektet kan knyttes opp mot det lulesamiske senteret Árran.

– Det enkleste er å teste dette ut én plass for å se resultatene etter to-tre år.

Sametingsråden forteller at han fikk en gode innspill i gårsdagens møte.

– Det var veldig mange gode tilbakemeldinger om at dette er en god idé, men at det kanskje trengs noen justeringer.

Lars Magne Andreassen

Direktør for det lulesamiske senteret Árran, Lars Magne Andreassen, mener at det trengs et krafttak for det lulesamiske området.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Ikke blitt hørt

Én av institusjonene som deltok på møtet var det lulesamiske senteret Árran, som støtter regjeringens forslag fullt ut.

– Det som trengs i lulesamisk område er nemlig et krafttak, et løft. Både at det tilføres ressurser, at tiltakene er målrettet og at vi også kan samarbeide om dette, sier direktør Lars Magne Andreassen.

Han understreker at planene enda må ses nærmere på, blant annet innholdet i senteret.

– Ideen om at vi må ta et krafttak for språket støtter jeg fullt ut, så kan man diskutere en del av innholdet som ble foreslått.

Han understreker at Árran har jobbet for å ta på seg ansvaret for mye av innholdet i det foreslåtte senteret.

– Det lulesamiske senteret Árran eksisterer allerede, og har i årevis bedt om ekstra ressurser nettopp for å gjøre mye av det arbeidet som ble foreslått. Uten at vi er blitt hørt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK