Hopp til innhold

Vil kaste Sametingsrådet, men vil ikke begrunne hvorfor

Arbeiderpartiet og Árja søker støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre for å kaste det sittende Sametingsråd. Men de vil ikke begrunne hvorfor de vil kaste Sametingsrådet. Dette skriver NRK Sápmis politiske kommentator, Nils Johan Heatta.

Vibeke Larsen (t.v.) og Laila Susanne Vars

Vikeke Larsen (AP) og Laila Susanne Vars (Árja) vil kaste det sittende Sametingsgråd, men vil ikke oppgi bakgrunnen for sin beslutning.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Sametingets største opposisjonspartier, Arbeiderpartiet og Árja, har bestemt seg for å kaste det nåværende Sametingsrådet. Med seg har de fått Høyre, som i rikspolitikken er hovedmotstander til nettopp Arbeiderpartiet, og sørsamelista Åarjel-Saemiej Gïelh.

Samarbeidsgruppen behøver ytterligere to representanter for å stemme ned NSRs budsjettforslag og få et flertall for sitt budsjettforslag. Dette vil de kunne oppnå gjennom støtte fra Sør-Norge listen Samer Sørpå.

Også Fremskrittspartiet vil subsidiert støtte samarbeidsgruppens forslag etter at partiets eget forslag høyest sannsynlig faller. Men hva er det samarbeids­gruppens forslag innebærer.

Store endringer

Dagen før den store budsjettdebatten i Sametinget vet ingen hva forslaget fra samarbeidsgruppen inneholder. Heller ikke samarbeidsgruppen selv. Tirsdag ettermiddag var tilbakemeldingen fra representanter for Arbeiderpartiet og Árja at de skulle fortsette å snekre sammen budsjettet. Det skulle bli store endringer i selve budsjettoppbyggingen og strukturen, og budsjetteksten skulle omskrives radikalt. Ved lunsjtid onsdag forelå det fortsatt ikke et alternativt budsjettforslag fra samarbeidspartiene

Vil fremme mistillitsforslag

Opposisjonspartiene har bestemt seg for å kaste Aili Keskitalos sametingsråd, men de kan altså ennå ikke fortelle hvorfor. De har også bestemt seg for å fremme mistillitsforslag mot sametingsrådet dersom rådet skulle velge å akseptere nederlag i budsjettvoteringen på torsdag. Heller ikke begrunnelsen for et eventuelt mistillitsforslag er lagt frem.

Partiene har altså bestemt seg, men det virker uklart hvorfor de har bestemt seg for det de har bestemt seg for. De har ikke gitt annen begrunnelse enn at nok er nok. I en seriøs behandling av Sametingets viktigste dokument er ikke dette nok. Allmennheten og velgerne har krav på å vite hva opposisjonens budsjettforslag og mistillit til sametingsrådet går ut på.

Opposisjonspartiene har kvesset kniver i snart to uker uten å fortelle verken sine kolleger på sametinget eller velgerne hvorfor og hvordan de akter å bruke de blankkvessede knivene. Et budsjettforslag med radikale endringer fremmes som et 16-forslag, før kl 16:00 dagen før det skal voteres over forslaget.

Store utfordringer

Det kan vitne om store utfordringer med ulike interesser og prioriteringer innenfor samarbeidsgruppen som består av partier og lister der ett er representert i alle valgkretser og der to av listene bare er representert i én valgkrets. Men det vitner også om seriøsiteten i budsjettbehandlingen.

Et 16-forslag er nærmest å regne som et benkeforslag når det gjelder en så stor sak som budsjettbehandling. Det kan trekkes i tvil om Sametinget i det hele tatt vil evne å gjøre en forsvarlig budsjettbehandling.

Må selv bære ansvaret

Norske Samers Riksforbund må som regjeringsparti ta sin del av ansvaret for en tildels rotete budsjettbehandling og de må gå grundig i seg selv for måten de har behandlet opposisjonspartiene på. Et mindretallsstyre må pleie kontakten med de som danner det parlamentariske grunnlaget for mindretallets styredyktighet. De må også informere, involvere og være mottakelig for opposisjonens prioriteringer.

Og det er underlig at NSRs sametingsråd ikke har klarert sitt eget budsjettforslag med sin egen sametingsgruppe. Det kan nemlig ikke tolkes annerledes når NSRs egen sametingsgruppe kommer med forslag på endringer til et sitt eget råds budsjettforslag bare to uker etter at det er fremmet.

Det er legitimt å søke politisk makt for å fremme sine politiske standpunkt og for å bestemme samfunnsmessige endringer ut ifra egen overbevisning og ideologiske ståsted. Og det er svært viktig at ulike politiske partier og lister gjør det i samepolitisk sammenheng og i Sametinget. Det er derfor naturlig at Arbeiderpartiet som landets største parti søker makt.

Men når partiet nå bruker sitt store maktapparat for å skaffe avgjørende innflytelse i det samiske parlamentet, fortoner det seg noe panikkartet når det skjer uten at det foreligger et bearbeidet grunnlag mindre enn ett døgn før budsjettbehandlingen i Sametinget skal starte.

Høyre skeptisk

Blant sentrale samepolitikere i Høyre er det stor skepsis til at partiets representanter inngår i et politisk maktspill som de mener Arbeiderpartiet har startet under Arbeiderpartiet startet under sin samepolitiske konferanse i Tromsø der både LO og Aps nye sametingspresident annonserte at de ville kaste NSR-rådet i Sametinget.

Etter det NRK Sápmi kjenner til har Høyres sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen fått beskjed av sine egne om å trå svært varsomt og tenke seg grundig igjennom saken før budsjettbehandlingen i morgen.

Høyres samepolitiske forum har imidlertid ikke myndighet til å instruere sine representanter i Sametinget. Paulsen er blitt advart mot å inngå allianser som på kort sikt vil bringe partiet inn i et nytt sametingsråd, men som på lengre sikt bare styrker Arbeiderpartiet i Sametinget.

Oppgjør med tidligere tiders politikk

Sametinget har igangsatt et arbeid for å få tatt et endelig oppgjør med tidligere tiders fornorskning og assimileringspolitikk av samene i Norge. Mange steder i verden er det gjennomført eller planlegges det gjennomført slike prosesser for å lege de dype sårene som nasjonalstatenes behandling av urfolk rundt om i verden har skapt hos flere generasjoner urfolk og mellom urfolk og majoritetssamfunnene.

Selv om Arbeiderpartiet kan ta en stor del av æren for det velferdssamfunnet som er bygd opp i Norge gjennom det siste hundreåret, må partiet også ta hovedansvaret for den nådeløse behandlingen av samene gjennom assimilering og fornorskning. Fornorskningen har skapt traumer i det samiske samfunnet og hos den enkelte same.

Det er traumer og sår som ikke har latt seg lege og som fortsatt frembringer både mistillit og sterk mistro mot alt det norske i store deler av den samiske befolkningen.

Derfor er det viktig at politiske prosesser der store norske politiske partier, som oppfattes som deler av storsamfunnets maktapparat, ikke blir oppfattet som nye maktovergrep fra storsamfunnet side. Det vil være særdeles uheldig for sameksistensen mellom det vi samiske og det norske i det vi liker å kalle for fedrelandet Norge.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK