Hopp til innhold

Berit Margrethe gir stemmen sin til partiet som vil at byen blir mer samisk

– Jeg ønsker at politikere må tenke over hva de skal gjøre med det samiske i min kommune, sier hun.

Berit Margrethe Aslaksdatter Sara

UTFORDRER: Berit Margrethe Aslaksdatter Siri mener det ville vært en forsoning om Sør-Varanger underskrev en samarbeidsavtale med Sametinget.

Foto: Privat

Valget nærmer seg med stormskritt, og Berit Margrethe Aslaksdatter Siri (46) i Sør-Varanger er tydelig på sin Facebook status;

«Min stemme går til det partiet i Sør-Varanger som vil jobbe iherdig for å få på plass en samarbeidsavtale med Sametinget dette året

– Samarbeidsavtalen hadde vært veldig bra for samene i Sør-Varanger. Det ville vært en forsoning mot tidligere tider, sier hun.

Positiv ordfører

Sør-Varanger står utenfor samisk språkforvaltningsområde. Det ville sidestilt samisk og norsk.

Nå vurderer de om de skal styrke det samiske på et annet vis, ved å undertegne en samarbeidsavtale med Sametinget. Dette er en frivillig avtale.

En slik avtale har allerede fire bykommuner underskrevet; Tromsø, Oslo, Bodø og Alta. Tidligere ordfører i Tromsø, har beklaget seg over en dårlig prosess i Tromsø, før de fikk undertegnet en slik avtale.

Rune Rafaelsen

POSITIV; - Det er ikke unaturlig å ha en samarbeidsavtale mellom Sør-Varanger og Sametinget, sier ordfører, Rune Rafaelsen. Han presiserer at han ikke kjenner de andre byenes avtaler, men at han allikevel er positiv.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

Og ordføreren i Sør-Varanger er positiv til en slik byavtale.

– Det er ikke unaturlig å ha en samarbeidsavtale med Sør-Varanger. De eldste funnene av samisk opprinnelse, er gjort her. Vi er en samisk kommune, sier ordfører Rune Rafaelsen (Ap).

Sør-Varanger sameråd villig

Tirsdag denne uken drøftet Sør-Varanger Sameråd saken. De skal ivareta det samiske i kommunen.

– Det hadde vært fint å få vite litt mere om hvordan Sametinget har jobbet mot andre kommuner, sier leder i Sør-Varanger Sameråd, Marianne Vollmann Magga.

Ansiktsbilde av Mariann Wollmann Magga i kofte utendørs

LEDER SAMERÅD; Marianne Wollmann Magga leder Sør-Varanger Sameråd. Nå venter hun på et møte med Sametinget i oktober for å få råd og veiledning til en prosess rundt en samarbeidsavtale.

Foto: Åse Pulk / Sametinget

Saken har ikke vært til behandling i kommunestyret foreløpig. Det neste skrittet blir å ha et møte med Sametinget i oktober. Dette er for å få råd om en eventuelt fremtidig politisk prosess for å lande en slik avtale.

Og Sametinget er positiv til dialog.

– Vi ønsker en reel vilje fra politikerne. Vi vil ikke inngå en intensjonsavtale med noen som ikke vil. Dette er avtaler som skal fylles med innhold, sier Silje Karine Muotka (NSR) i Sametingsrådet.

Drømmer om et Samisk Hus

– Tenk om man på sikt kunne fått også et Samisk Hus i Sør-Varanger slik de har andre steder. Her kunne det vært forskjellige arrangementer og aktiviteter, sier Berit Margrete Siri entusiastisk.

Hun har to barn, der den ene går på grunnskolen. Nærheten til kultur og egen identitet er viktig fikk hun tydelig se, da den yngste fikk være med i et joikeprosjekt som skal styrke barns og unges identitet.

JOIKEPROSJEKT SØR VARANGER

JOIKEPROSJEKT; Joikeprosjektet i Sør-Varanger har vært populært blant barn og unge. Her fra en konsert på Kirkenes skole.

Foto: ANNEMARIE KJELDSØ

Korte nyheter

  • Kalaallit Nunaat nissonat stevdnejit Danmárkku stáhta

    67 nissona Ruonáeatnamis, dahjege Kalaallit Nunaatas, gáibidit buhtadusa Danmárkku stáhtas.

    Dat geavvá maŋŋá go Kalaallit Nunaatas biddjojedje spiralat máŋga duháha nissonii ja niidii vaikko eai leat diehtánge ahte leat ožžon prevenšuvnna.

    Kalaallit Nunaatas gohčodit dan vejolaš álbmotgoddimin, ja Dánmárkkus ges gohčodit dan vearredahkun muhto lei jurddašuvvon buorren áigumuššan.

    Vaikko spirala galggai suodjalit nissoniid de dat dávjá dagahii bákčasiid ja traumaid sidjiide.

    Nissonat gáibidit 300.000 ruvnno juohkehaččii buhtadussan. Dat geavvá ovdalgo dutkit leat geargan guorahallat ahte leigo lágalaš dahkku bidjat spirálaid nissoniidda.

    – Mun oaivvildan ahte gávdnojit doarvái duođaštusat, nu ahte mii sáhttit dál jo dadjat ahte leat geavvan lágarihkkumat, dadjá nissoniid bealušteaddji, Mads Pramming gii lea addán stevdnema stáhtaministtarii Mette Frederiksenii.

    Pramming oaivvilda ahte buhtadusášši ja dutkama sáhttet geavvat oktanaga, ja deattuha ahte eanaš nissonat leat eallilan olbmot ja danin eai sáhte guhká vuordit mearrádusa áššis.

    Son sávvá ahte Dánmárkku stáhta šállošit ja mieđihit vearredaguid.

  • Nuorat bággehallet fárret go joatkkaskuvlii álget

    Les på norsk.

    – Ođđa bussefálaldat fylkkagielddas bággejit Unjárgga joatkkaskuvllaohpiid fárret, dadjá Unjárgga Bargiidbellodaga Hanne Noste.

    Golggotmánu 1. beaivvi ođasmahtii Snelandia busseruvttuid Finnmárkkus. Fylkkagieldda ođđa busseruvttuin váikkuhit joatkkaskuvllaohppiide geat orrot Unjárggas, oaivvilda Noste.

    Ovdal manai busse Vuonnabađas, Unjárggas, lagamus joatkkaskuvlii Čáhcesullui dii. 07:40, muhto dál manná busse dii. 08:30.

    – Dát dagaha stuorra váikkuhusat min gieldda nuoraide, dadjá Noste.

    Romssa ja Finnmárkku johtalus fylkkaráđđi, Agnete Masternes Hansen, čállá e-poasttas ahte sii áigot geahčadit makkár vejolašvuođat gávdnojit heivehit busseruvtto joatkkaskuvllaohppiid dárbbuid mielde.

    Gule busser Snelandia
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK
  • Dearvvašvuođadirektoráhtta háliida nannet eamiálbmotnuoraid fálaldagaid

    Njealji jagi geahčen galget eamiálbmot-, báhtareaddji- ja minoriteahtta nuorat sáhttit gávdnat heivehuvvon dieđut mat gusket sin dearvvašvuhtii Ung.no neahtasiiddus.

    Ung.no lea stáhta digitálalaš diehtojuohkinkánala nuoraide. Neahtasiiddus sáhttet nuorat gaskkal 13-20 jagi jearrat gažaldagaid ja gávdnat iešguđetlágan dieđuid sin dearvvašvuođa birra earret eará.

    Suoidnemánu 1. beaivvi rájes doaibmagođii prošeakta mas heivehit kanála dieđuid minoriteahtta nuoraide.

    Professor Ketil Lenert Hansen lea son geas lea ovddasvástádus sámi nuorain prošeavttas, ja lea maid prošeaktajođiheaddji Mihá sámi nuoraid mielladearvvašvuođa dutkamis, maid Regionalt kunnskapsenter for barn og unge (RBKU Nord) lea čađahan.

    – Mii diehtit jo veahá sámi nuoraid mielladearvvašvuođa birra, muhto lea maid olu maid eat dieđe ja daid dieđuid fitnet dán prošeavtta bokte. Lea dehálaš láhčit buori mielladearvvašvuođafálaldagat digitála hámis, vai sis geain lea báhtareaddji-, minoriteahtta- ja eamiálbmot duogážat ožžot dássearvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagat, deattuha Hansen.