Hopp til innhold

Styrker samiske barns og unges identitet i Sør-Varanger

Sør-Varanger kommune har de siste fem årene jobbet for å styrke identiteten til samiske barn og unge. Kulturskolen har samarbeidet med barnehager og skoler om et joikeprosjekt, som alle har fått være med på, forteller Annemarie Kjeldsø fra kulturskolen.

Berit Alette Mienna, Halvdan Nedrejord og Annemarie Kjeldsø

Joikeprosjektet på skolene og i barnehagene i Sør-Varanger har pågått i fem år. På bildet fra venstre joikeinstuktør Berit Alette Mienna, musiker Halvdan Nedrejord og prosjektleder Annemarie Kjeldsø. Prosjektet avsluttes med at 180 barn opptrer på Kirkenes skole i begynnelsen av juni

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Det er Sør-Varanger kulturskole som driver prosjektet og har prosjektlederen. Kulturskolens Annemarie Kjeldsø forteller at dette kom igang fordi kulturskolen ikke hadde noe tilbud til samiske barn og unge fra deres egen kultur. Prosjektet startet med ønske om å bidra til å styrke oppvekstmiljøet for samiske barn og unge i kommunen, på et varig grunnlag. Dette er et samarbeidprosjekt mellom skoler, barnehager og det lokale kulturlivet i Sør-Varanger.

Kulturskolen har fått en stilling i samisk kulturfag 2016

Fra 2016 er prosjektet over i et fast tilbud, gjennom en fast stilling, i kulturskolen i samisk kulturfag. Denne stillingen har Annemarie Kjeldsø, som har ledet joikeprosjektet i snart fem år. I den faste stillingen skal modellen videreføres og implementeres.

Annemarie Kjeldsø arbeider nå med å løfte joikeprosjekt-modellen til nasjonalt nivå, og søker samarbeidspartnere til et forskningsprosjekt. Kulturskolen ønsker å få andre kommuner utenfor samisk språkforvaltningsområde til å bli med på et slikt prosjekt.

Inkluderer alle barn og unge i undervisningen

Kjeldsø forteller at kulturskolen har vært på skolene i kommunen. De har hatt undervisningsopplegg på Sør-Varanger videregående skole, Sandnes skole og den samiske barnehagen. Nå er hele 16 virksomheter med på prosjektet. (Tekst fortsetter under bildet).

Joikeprosjektet i Sør-Varanger

Joikeprosjektet i Sør-Varanger har vært populært blant barn og unge. Her fra en konsert på Kirkenes skole

Foto: Annemarie Kjeldsø

Alle har fått lære litt samisk og de har fått kunnskaper i joik, og de har også selv fått joike etter å ha fått opplæring til dette. Kulturskolen har hatt samarbeid med Berit Alette Mienna og Halfdan Nedrejord i dette prosjektet. Hun er pedagog, utdannet lærer, så hun kjenner til skolens krav til undervisningsopplegg, og det gjelder også barnehager. Nedrejord er musiker.

De som er utenfor det samiske forvaltningsområde opplever oftest at det har vært i brudd i tradisjonsoverføringen av samisk kultur, joik og språk. Dette er det prosjektet prøver å ta tak i. Derfor er det utviklet en samarbeidsmodell som kalles «Sør-Varangermodellen».

Samarbeid med samisk foreldrenettverk

En viktig samarbeidspartner for prosjektet er Samisk foreldrenettverk i Sør-Varanger. Forankring i det lokale samiske miljøet er grunnleggende viktig for kulturskolens, og arbeidets legitimitet.

Prosjektet er unikt fordi det er en modell som omfatter flest norsktalende samer, og som har utviklet en metode som ivaretar språk, kultur og arenabygging blant samiske barn og unge, og samordner tilbud i skoler, barnehager og kulturskolen med utgangspunkt i lokale forhold.

Finansieringen har vært på plass de fem årene

Joikeprosjektet er i løpet av disse årene støttet eksternt av Finnmark Fylkeskommune, Sametinget, Norsk kulturråd og Utdanningsdirektoratet. Sametinget har vært en viktig bidragsyter, og støttet prosjektet alle de årene det har pågått.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat