En av de viktigste tingene Rune Sverre Fjellheim begynte med i sin første periode som direktør i Sametinget, var å ta tak i oppfattelsen om at Sametinget ikke ble oppfattet som særlig åpent.
Derfor startet de jobben med å rette opp inntrykket – organisasjonen skulle oppfattes som en åpen institusjon.
- Les også:
– Hver dag utfordrende og lærerik
– Det skal være lett å få innblikk i hva vi jobber med. Våre ansatte måtte være tydeligere, og svare på det folk ønsket å vite om Sametinget. Så kommunikasjonen fra Sametingets side var en av de første sakene jeg begynte å jobbe med i organisasjonen, og vi klarte å komme med gode løsninger, og vi er fortsatt ledende i å være et offentlig åpent organ.
Han sier det har vært veldig lærerikt, og at han hadde en viss ledererfaring fra tidligere. Men det han hadde før direktørperioden, var ikke på linje med den toppledererfaringen som han nå har opparbeidet seg.
– Det å få jobbe med så mange kunnskapsrike personer, som er samlet her på Sametinget, gjør hver dag utfordrende og lærerik, bekjenner Fjellheim.
Vil være med på nye utfordringer
Grunnen til at han igjen har søkt direktørstillingen i Sametinget, er at han opplever at det fortsatt er mye utfordringer i administrasjonen som han gjerne vil ta del i, og da syns han at det er riktig å søke på et nytt åremål som direktør.
Det er gjort en del grep i organisasjonen. De har fått på plass en struktur som de mener fungerer, og han syns det er viktig at Sametingets administrasjon tar tak i de stadige økende forventninger som er til Sametinget.
– Og den jobben har jeg lyst til å fortsatt være med på. Hvert år øker antall henvendelser til Sametinget med rundt 5-6 prosent. Det tyder på at folk er obs på tjenester som Sametinget leverer, og jeg ønsker å være med på å forbedre de til det beste for det samiske folk.
Et av høydepunktene som direktør i Sametinget
Når vi spør om hva høydepunktene har vært i perioden han har vært direktør, så svarer han at det er vanskelig å peke på enkeltepisoder.
– Men om det er noe jeg vil nevne så er det at Sametinget i 2011 bestemte at vi skulle stå som vertskap for en verdenskonferanse for urfolk i Alta i år 2013. Og konferansen ble gjennomført i fjor. Da hadde vi et besøkstall på i overkant av 600 gjester i Alta. Det er stort, sier han med stolthet i stemmen, før han fortsetter:
– Jeg må si at møtet er et av de høydepunktene. Jeg er fryktelig stolt over det vi sammen klarte å gjennomføre. Da så man hva vi klarer å utføre her på Sametinget.
Han forteller at det har vært en hendelsesrik ferd, og mener at ingen dager på Sametinget er like. Nye utfordringer dukker stadig opp.
– Vi har en svært kompetent administrasjon i bunn. Så jeg må bare gi all honnøren til mine kollegaer som jeg har samarbeidet med. Det har vært en ære og glede å samarbeide med dem.
Det mest positive er det som skjer daglig
– Hva er det mest positive ved å arbeide på Sametinget?
– Når man opplever at saker blir løst og håndtert. Og de gangene man diskuterer og finner gode løsninger til saker i samråd med den politiske ledelsen, som man alltid har gleden med og arbeidet med.
– Enn det mest negative?
– Det negative jeg opplever, er at når folk ikke får svar eller respons av Sametinget, som vi ønsker at alle skal få. Og de gangene jeg syns det er vanskeligst, er de få gangene vi ikke klarer å levere i forhold til hva folk forventer seg, og da prøver vi kontinuerlig å bli bedre.
